Satser milliarder på nye trålere og ferske fiskepakker: – Vi prøver å tjene penger

Milliardærene Bjarte Tunold og Per Magne Grøndahl bestilte ny tråler til 600 millioner midt under pandemien. Nå vil de gjøre det Kjell Inge Røkke aldri fikk til: Å drive lønnsom fiskeindustri i Norge.

MILLIARDÆRER: Milliardærene Bjarte Tunold og Per Magne Grøndahl satser flere milliarder kroner på nye trålere og fabrikker langs kysten.

Stein Wilhelmsen
  • Rune Ytreberg (iTromsø)
  • Stein Wilhelmsen (Folkebladet)
Publisert: Publisert:

En svær grønn tråler på størrelse med et par lokomotiver losser fersk torsk ved Nergård-konsernets fiskebruk i bygda Senjahopen. Måsene skriker mens en truck henter gule kar med torsk fra den nye tråleren «Senja» og kjører fisken inn på fiskebruket, der arbeiderne står klare til å filetere torsken.

– Det er en kjempebåt. Vi får mye skryt for kvaliteten. Det er topp kvalitet på fersk torsk, sier fisker Vetle Berntsen (24).

Han bor i Lofoten og har jobbet på tråler i sju år, siden han var 17 år gammel. Båten har dobbelt mannskap, Berntsen er seks måneder på tråleren og seks måneder av, og han tjener én million kroner i året på jobben. Skipperen tjener det dobbelte.

MILLIONLØNN: Fisker Vetle Berntsen (24) tjener rundt en million kroner i året på å jobbe som fisker på Nergårds nye tråler «Senja».

Stein Wilhelmsen

– Lønna er som den må være for at det skal være attraktivt. Vi reiser mye på havet og er ute fire-fem uker i slengen. Fiskerne får rundt en million i lønn. Jo høyere stilling, desto mer får du, sier Berntsen, oppe på dekk.

Satser milliarder

Nede på kaia følger milliardærene Bjarte Tunold og Per Magne Grøndahl med på lossingen. De to eier 60 prosent av aksjene i Nergård-konsernet, som er Norges nest største fiskerikonsern med 3,5 milliarder kroner i omsetning, og med hovedkontor i Tromsø.

Les også

Russisk oligark saksøker fiskemilliardær for milliontap i Drøbak

– Det er flott å være på Senja. Det er tredje gangen vi er her i år, sier Tunold, som i likhet med partneren Grøndahl hører til på Vestlandet.

– Det er en fantastisk båt. Men det begynner å bli alvorlig dyrt å bygge. Prisen har gått opp 100 millioner kroner, sier Grøndahl.

MILLIARDÆRER: Nede på kaia følger milliardærene Bjarte Tunold og Per Magne Grøndahl med på lossingen. De to eier 60 prosent av aksjene i Nergård-konsernet, som er Norges nest største fiskerikonsern med 3,5 milliarder kroner i omsetning.

Stein Wilhelmsen

Tunold og Grøndahl eier Nergård gjennom lakseselskapet Norsk Sjømat. I en mislykket børsnotering i fjor ble Norsk Sjømat verdsatt til fem milliarder kroner, der Tunolds og Grøndahls aksjer er verdt tre milliarder kroner. De to har i mange år plassert overskuddet i selskapet, og brukt pengene til å investere i nye trålere og ny fiskefabrikker.

– Midt under korona bestilte vi nok en ny båt, da pandemien var på sitt verste. Vi investerer kontinuerlig og skal skifte ut alle de gamle trålerne. Det er enormt kapitalkrevende, det koster 600 millioner kroner per båt, sier Tunold.

Ny strategi

Fornyelsen av flåten koster rundt to milliarder kroner, mens en ny fiskefabrikk på Værøy i Lofoten kommer på 300 millioner. De nye trålerne skal levere både frossen og fersk fisk. Alt er del av en ny strategi der selskapet i økende grad går fra å levere trailerlass med råvarer, til selv å produsere 400 grams ferdigpakket fiskefilet for direkte salg i butikkene.

– Den nye filetfabrikken her er en del av et større prosjekt. Vi ønsker å selge egne produkter direkte til butikkene, slik vi gjør med laksen vi selger, sier Tunold.

Den tradisjonelle fiskeindustrien har i flere tiår slitt med lav lønnsomhet og negative driftsmarginer. Kjell Inge Røkke investerte i 10–15 år i nye trålere og nye fabrikker i fiskerikonsernet Norway Seafoods, men lyktes aldri å få lønnsom drift i fiskefabrikkene, og solgte til slutt selskapet til lakseselskapet Lerøy.

Les også

Jakter Michelin-stjerne med lammetestikler på menyen

Mye av fisken trålerne leverer er frossen og auksjoneres til høy pris til kjøpere som sender fisken til Kina, der arbeidere med lave lønninger de siste tiårene har utkonkurrert nordnorske fiskebruk.

– Hvordan skal dere klare det Røkke ikke klarte, å produsere fiskefilet lønnsomt i Norge?

– Vi har klart det på laks. Mange av våre kunder kjøper allerede laks fra oss. De selger både rød og hvit fisk, så det blir et mersalg til samme kunder, svarer Grøndahl.

– Det har gått bra. Filetfabrikken her går kanskje i balanse allerede i år. Vi prøver å tjene penger og holde gjelden så lav som mulig. Vi har ikke tatt utbytte på mange år. Pengene står i selskapet, supplerer Tunold.

De to vil bruke kunnskapen og salgskanalene Norsk Sjømat har til å selge laks til butikkene, til å gjøre det samme med torsk, hyse og sei. Kundene som kjøper laks – rød fisk – ønsker å kjøpe hvit fisk som, torsk, sei og hyse, så lenge konsernet kan garantere faste leveranser hele året.

– Vi ønsker å kjøre fabrikken 11 måneder i året med full bemanning. Det er meningen, sier Tunold.

Fiskeriket

Fabrikken i Senjahopen får 30 helårlige arbeidsplasser i ei bygd som har slitt med fraflytting. Ordførerne og politikerne som ble invitert til å overvære «Senja» sin første leveranse av fersk torsk til den nye filetfabrikken er svært glade for satsingen.

– Det er kjempebra at de leverer fersk fisk fra ny tråler og bygger opp en filetfabrikk her med helårlige arbeidsplasser. De får jo full produksjon her hele uka bare med denne ene leveransen, sier Niclas Simonsen (24).

VIKTIG: Niclas Simonsen (24) er vokst opp i Senjahopen og sitter i Senja kommunestyre for Arbeiderpartiet. Han mener det er viktig for bygda at de får helårsarbeidsplasser.

Stein Wilhelmsen

Han er vokst opp i Senjahopen, sitter i Senja kommunestyre for Arbeiderpartiet, og studerer fiskeri på Norges fiskerihøgskole i Tromsø.

– Det er kjempeviktig for bygda at de leverer og produserer fisk her. Uten de arbeidsplassene er det ingenting her, sier Simonsen.

Nergårds trålere har blitt kritisert for å levere frossen fisk til Kina, i stedet for å levere fersk fisk til fiskebrukene langs norskekysten. Senjas ordfører Tom-Rune Eliseussen (Senterpartiet) mener Nergårds nye strategi viser at den kritikken er feil.

– Leveranser av fersk torsk til nytt fiskebruk er et bevis på at Nergård er godt i gang med satsingen de har lovet. Dette betyr enormt mye for verdiskapning og sysselsetting, sier Eliseussen.

Les også

Lakseverdier for opp mot 140 mrd. utenfor børs: – Vil ikke sitte i Monaco og telle penger

Nergårds trålere er ute 30 dager på havet, og vil fortsatt levere mesteparten av fisken frossen. Den ferske fisken tar trålerne på de siste trålhalene på vei inn mot land. Nå vurderer selskapet å bruke teknologi for å kunne bruke frossenfisk i produksjonen på fiskebrukene.

– Vi vurderer også å levere frossen fisk fra trålerne til fiskebrukene, sier Tunold.

For få folk

Eliseussen styrer Norges største sjømatkommune med nær 11 milliarder kroner i omsetning i år fra sjømatselskaper. De neste årene skal Salmar og andre lakse- og fiskeriselskaper investere åtte milliarder kroner i nye anlegg og fabrikker i kommunen.

Det fører til mangel på kompetent arbeidskraft i bedriftene. Nedgang i folketallet i fjor på 160 innbyggere er snudd til en liten oppgang på 14 flere innbyggere i første kvartal i år. Nå jobber både kommunen og bedriftene med å få tak i flere ansatte.

PRODUKSJON: Fiskebruket i Senjahopen har fått ny produksjonslinje for å filetere fisk.

– Det er rift om arbeiderne, og å få tak i arbeidskraft med rett kompetanse. Vi jobber med å rekruttere folk, sier Eliseussen, og får støtte fra eierne i Nergård.

– Problemet er ikke å produsere fisk, men å skaffe folk her ute, sier Grøndahl.

– Staten burde tilby skattelette til folk som bor og arbeider ute i distriktene, sier Tunold.

Fra laks til torsk

Tunold og Grøndahl er begge fra Vestlandet og har begge bakgrunn fra laksenæringen. Grøndahl har utdanning i industri og næringsmidler, og har siden 80-tallet hatt ansvar for produksjon og salg av lakseprodukt i flere store bedrifter.

I 1996 etablerte Grøndahl selskapet Norsk Sjømat AS, som høsten 1998 ble solgt til Pan Fish ASA, den gang Norges største lakseselskap. I Pan Fish ledet Grøndahl selskapets videreforedling i Norge, mens Tunold var styreleder i Pan Fish. Da Pan Fish etter mange oppkjøp fikk økonomisk trøbbel, kjøpte Grøndahl i 2003 tilbake Norsk Sjømat sammen med sin nye partner Tunold.

Les også

«Seaspiracy»: – Det finnes ikke bærekraftig fiskeri

(En digresjon: Noen år senere kjøpte John Fredriksen opp både Pan Fish og Marine Harvest, og dannet verdens største oppdrettsselskap, i dag kjent som Mowi.)

Da fiskerikonsernet Nergård i Senja ble lagt ut for salg i 2011, kjøpte partnerne Tunold & Grøndahl 25 prosent av aksjene. Gjennom flere oppkjøp har de skaffet seg kontroll over 60 prosent av aksjene. Konsernet Norsk Sjømat har en omsetning på 4,5 milliarder kroner, der mesteparten av omsetningen kommer fra Nergård.

FISKEVÆR: Fra styrhuset i tråleren «Senja» er det utsikt over fiskeværet Senjahopen og fiskebruket ved kaia.

Droppet børsen

I fjor forsøkte de to å notere konsernet Norsk Sjømat på Oslo Børs, men eierne fikk ikke prisen de ønsket i markedet og avbrøt børsnoteringen.

– Vi kansellerte det, fordi vi ikke ble enige om pris. Transaksjonen ble så stor at prisen vi ønsket for aksjene ble for lav, og så var timingen under korona litt dårlig, sier Grøndahl.

– Jeg er glad det ikke skjedde. Det er mye styr. Og vi har ikke bruk for kapitalen, supplerer Tunold.

De to dels avbryter hverandre og dels supplerer hverandre under intervjuet. Etter 20 års kompaniskap snakker de fortsatt sammen hver dag.

– Vi snakker hver dag i telefonen. Ofte flere ganger om dagen. Han ringer og følger med på hva som skjer. Han er en aktiv eier, sier Grøndahl om partneren Tunold.

– Vi fordeler arbeidsoppgavene mellom oss, sier Tunold.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Fiskeri
  2. Senja
  3. Nergård Havfiske

Flere artikler

  1. – Vi mangler folk og vi mangler kompetanse

  2. Her merkes rekordstor prisforskjell mellom laks og torsk

  3. Norsk selskap med på laget når verdenshavene skal renskes for plast

  4. Betalt innhold

    Hun skal styre Grieg-familiens milliardbutikk i Rogaland

  5. Kjempesmell for laksemilliardær Inge Berg - får tommelen ned for prestisjeprosjekt