Varsler ny havbruksstrategi: Vil ha mer lukket oppdrett i Norge

Fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen vil ha mer av norsk fjordoppdrett inn i lukkede anlegg for å skåne miljøet. - Dette er noe som vil tvinge seg frem uansett, sier Ingebrigtsen.

– Havbruksnæringen bidrar til bosetting og lønnsomme arbeidsplasser langs hele kysten. Nå ønsker vi å stake ut kursen for fremtidens havbruksnæring, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen.

Han varsler at regjeringen planlegger å legge frem en ny havbruksstrategi. Her vil målet om bærekraftig vekst stå sentralt. Da må det finnes løsninger på utfordringene med lus, rømming og høy dødelighet.

Blant virkemidlene som vurderes, er en ny stimuleringsordning for å sluse mer av dagens fjordoppdrett inn i lukkede anlegg.

Den nye ordningen er ikke besluttet ennå. Departementet har startet arbeidet med en innretning, og håper på en avklaring før sommeren.

– Vi ønsker en utvikling som også legger til rette for lukkede anlegg. Kundene krever stadig mer dokumentasjon på bærekraft og miljø, og selv om vi vet at norsk oppdrettslaks er noe av det sunneste du kan spise, er det stadig noen som overser det faktum, sier Ingebrigtsen.

– Et isfjell som kommer drivende

Canadiske myndigheter har varslet en utfasing av åpne laksemerder i sine fjorder innen 2025, etter vedvarende press fra miljøvernere og urbefolkning i sine oppdrettsregioner.

– Dette er et isfjell som kommer drivende. Uten kunder blir det lite business. Hvis man ser hvor markedet beveger seg, med EU-taksonomi og dokumentasjonskrav, så tror jeg lukket oppdrett er noe som vil tvinge seg frem av seg selv, sier Ingebrigtsen.

– Men kan du utelukke at det kommer et krav om lukkede anlegg, slik Canada er i ferd med å innføre?

– Dette er ikke noe vi har på agendaen, men jeg kan ikke utelukke noe som helst, sier Ingebrigtsen.

Nesten 4.000 oppdrettsmerder ligger og dupper langs norskekysten, ifølge statistikk fra Fiskeridirektoratet.

Å erstatte samtlige med de lukkede variantene som finnes i dag, vil kreve investeringer på flere titalls milliarder kroner.

Men før Ingebrigtsen eventuelt finner frem pisken, vil han prøve gulroten først.

Nærings- og Fiskeridepartementet annonserte før jul at det har engasjert konsulentselskapet Menon til å utrede en mulig ny stimuleringsordning for teknologiutvikling i havbruk.

– Et av målene vil være å stimulere til mer lukket oppdrett i fjordene. Hvis vi lykkes med å forbedre den lukkede teknologien, vil det ha et enormt potensial, sier Ingebrigtsen.

Han fremhever imidlertid at det er svært mange steder langs kysten der det drives med åpne merder med lav dødelighet og lite luseproblemer.

– Så det er fortsatt potensiale også for åpne merder.

Ser mot havet

Den nye havbruksstrategien vil blant annet se på tilgang til fôr, areal, infrastruktur og digitalisering. Tillatelsessystemet blir et annet viktig tema.

– Havbruksnæringen er i en rivende utvikling. Ny teknologi gjør det mulig å produsere lengre ut til havs og i store volumer på land. Her må forvaltningen henge med, sier Ingebrigtsen.

I begynnelsen av januar mottok Fiskeridirektoratet den aller første søknaden om en oppdrettslokalitet i Norskehavet, fra Salmar.

Selskapet vil bruke lokaliteten til å teste ut sitt nye havmerdkonsept Smart Fish Farm.

– Er det noen vitenskapelige holdepunkter for at lakseoppdrett lenger til havs vil redusere miljøutfordringene?

– Vi skal nå i gang med å høste erfaringer fra dette, men det er grunn til å tro at problemene med lakselus vil bli mindre, også fordi man setter ut større og mer robust fisk som står kortere tid i sjøen, sier Ingebrigtsen.

Salmar anslår en byggekostnad på 2,3 milliarder for Smart Fish Farm, som har en kapasitet på 19.000 tonn laks. Dette er langt over investeringsbehovet for en ordinær fjordlokalitet.

Et sentralt spørsmål for myndighetene blir derfor om det skal kreves betaling for havkonsesjoner.

Å fylle Smart Fish Farm med konsesjoner basert på dagens auksjonspriser for fjordoppdrett, ville kostet ytterligere 3–4 milliarder kroner i investeringer.

– Det kan være grunnlag for å kreve en avgift for havoppdrett, men vi er åpne for flere mulige varianter. Først og fremst ønsker myndighetene å stimulere noe som anses som en ønsket utvikling, sier Ingebrigtsen.

Ser ikke på investeringsflukt som problem

Sterk global etterspørsel etter laks i kombinasjon med lav produksjonsvekst har resultert i historisk høye laksepriser de siste fem årene.

Det har åpnet døren for landbasert lakseoppdrett, som ikke er avhengig av konsesjonene som fjordoppdretterne må ha.

Norge står i dag for rundt halvparten av verdens produksjon på 2,5 millioner tonn oppdrettslaks, men det kan endre seg i tiden som kommer.

Utstyrsleverandøren Akva Group venter investeringer i landoppdrett på 100–150 milliarder kroner de neste 10–15 årene. Majoriteten av anleggene som planlegges, vil ligge utenfor Norge.

– Hvis folk vil investere egne penger i landbasert oppdrett så er det noe myndighetene bør heie på, ikke forsøke å begrense, for det viser at de har troen på det. En trussel kan også være en mulighet i forkledning, sier Ingebrigtsen.

– Hva er fordelen for Norge ved at investeringer, skatteinntekter og kompetanse forsvinner utenlands?

– Alle investeringer, enten de skjer i Norge eller andre steder, vil bidra til å løfte sjømatkonsumet videre opp, og det vil være positivt for etterspørselen etter sjømaten vi fortsatt produserer her til lands. I tillegg kan dette åpne opp for eksportmuligheter av norsk teknologi og kompetanse, sier fiskeriministeren.