– Alle vet at oppdrettsnæringen står ovenfor utfordringer som må løses. Jeg vil imidlertid advare mot å tro at løsningen utelukkende ligger på land, eller lang til havs, skriver kornikkforfatteren.

Ole Martin Wold
Det grønne skiftet

Et hav av muligheter

Vi må ikke stille oss slik at femmila flyttes fra Holmenkollen til Dakar, skriver tredje generasjons lakseoppdretter Sondre Eide.

  • Sondre Eide
    Sondre Eide
    Daglig leder Eide Fjordbruk
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Norges naturgitte fortrinn som sjømatprodusent kan ikke ignoreres, det må utvikles basert på vår fornybare natur. Hvis vi ikke følger med i timen, står vi ovenfor en fremtid hvor Norge blir en nisje, mens produksjon og teknologiutvikling blir overlatt til Kina, USA, Europa og andre land hvor laksen vår blir konsumert.

Norge har hatt en fantastisk sjømatreise. Det skyldes at myndigheter og næringen har samarbeidet godt, og lagt forholdene til rette. Fra naturens side har gunstige forhold i fjordene, med riktig temperatur, god gjennomstrømming og rent vann, sørget for å gi oss et forsprang på alle andre.

Det forspranget, og de naturgitte fortrinnene må vi forsterke, ikke svekke. Den varslede havmeldingen som kommer fra regjeringen, er avgjørende viktig. En ting som vi alltid må forholde oss til er at Norge aldri vil være et stort nok marked, til det vil 5,6 millioner nordmenn mot planetens 7,9 milliarder aldri strekke til. Vi må utnytte våre fortrinn og produsere for vedensmarkedet.

Alle vet at næringen står ovenfor utfordringer som må løses. Jeg vil imidlertid advare mot å tro at løsningen utelukkende ligger på land, eller lang til havs. Dersom vi mener at landbaserte anlegg skal stå for hovedandelen av produksjon i fremtiden, er vi på ville veier. Landbaserte anlegg vil kreve store inngrep i strandsonen som vil få vindmøller på land til å blekne.

I tillegg vil kraftbehovet være stort, og den totale produksjonskostnaden per kilo fisk, vil være svært høy. Det viktigste elementet er imidlertid at landbaserte anlegg, like gjerne kan ligge i Kina eller andre lavkostland nærmere markedet.

Et eksempel på galskapen er hvordan dagens system sørger for at moderne teknologi som bidrar til å løse utfordringer ikke er økonomisk bærekraftig å gjennomføre i fjordene - mens store naturinngrep, med enorme kraftbehov på land, premieres.

Innovative personer har kommet frem til at det er lurt på sperre laksen borte fra lakselus ved å lukke den inne. Fordi lakselus oppholder seg i øvre vannlag i fjorder, kan det være det smart å pumpe «rent» sjøvann under lusebeltet og dermed verne laksen for lakselus. Andre prosjekt har senket laksen ned på dypet under lakselusa. Dette er gode ideer.

Problemet er at dette er dyr teknologi med utviklingsrisiko og at det er underlagt samme konsesjonssystem som åpne merder. Når konsesjonene koster over 100 millioner, er det ikke økonomisk bærekraftig å gjennomføre slike prosjekter.

Les denne også: Bergen kan miste sin status som laksehovedstad (+)

Alternativet blir derfor å sprenge ut et gigantisk evigvarende hull i strandsonen, og bruke mye mer energi for å pumpe vann opp på land for å oppnå den samme effekten. Forskjellene er at det er gratis konsesjon for landbaserte anlegg. Fakta er at denne politikken er unødvendig, ettersom utfordringene kan løses på en mer rasjonell og bærekraftig måte i fjordene.

Da vil vi unngå et enormt kraftbehov, store evigvarende naturinngrep i strandsonen, og ikke minst teknologisk utvikle Norge sine fortrinn fremfor å flytte produksjon og teknologi utvikling til Kina, Dubai eller USA.

Det er bra med teknologiutvikling, og Norge må selvsagt ligge i front, også når det gjelder teknologi som legger til rette for nye produksjonsmetoder til havs eller på land. Det er strålende, og avgjørende viktig, at maritim teknologiutvikling blir en enda større norsk fremtidsnæring.

Men, vi kan ikke komme i en situasjon hvor det er våre rammevilkår som tvinger verden til å produsere sjømat på land, all den tid det finnes mer bærekraftige løsninger som underbygger de naturgitte fortrinnene Norge har i fjordene våre. Det blir som om norske skismørere skal utvikle verdens beste rulleski, slik at femmila flyttes fra Holmenkollen til Dakar.

Det er ikke uvanlig at teknologien ligger foran politikken. Det gjør den også nå, eller som amerikanerne sier «regulation kills inovation». Vi har allerede laget verdens første klimanøytrale laks. Vi har bestilt et flytende lukket anlegg. Vi har klart et autonomt anlegg som gjennom Clarify har et Big-Data system som gir oss informasjon som sørger for å bekjempe rømming, lus, algepåslag og andre utfordringer vi må løse. Her mangler vi bare en konsesjonsordning, og den må komme raskt. Det skjer vanvittig mye på teknologisiden, som gjør at Norge i fremtiden fortsatt kan være verdens ledende sjømatnasjon. Alt vi trenger er at myndighetene og næringen spiller på lag, slik man gjorde tidligere.

Sett denne? Kraftig vekst i omstridt behandling av laks

Vi er svært spente på hva som blir lagt fram i havstrategien. Dersom Regjeringen og Stortinget legger opp til en offensiv og bred satsning på ulike deler av akvakulturnæringen, med fokus på å premiere de som løser utfordringene og ikke hvordan, vil vi lykkes. Hvis det imidlertid er slik at det utelukkende skal legges til rette for landbaserte anlegg og offshore-lokasjoner, vil Norge sakte, men sikkert overlate sjømatproduksjon til andre land i verden, hvor arbeidskraften er billigere og miljø- og klimakravene mindre. Det ville vært trist.

Det må satses på et bredt spekter av utviklingsspor for oppdrettsnæringen. Myndighetene må legge til rette for at spennende prosjekter både på land og til havs kan realiseres. Det kan gi oss viktig teknologiutvikling, og det er alltid fornuftig å ha flere bein å stå på. Allikevel, dersom man sager av den greina man sitter på er Norges tid som en stormakt innen global sjømatproduksjon over. Det er derfor avgjørende å legge til rette for en utvikling hvor våre naturgitte fornybare fortrinn styrkes.

Dette må skje både gjennom å legge til rette for å teknologisk produksjon av mat med lavest mulig avtrykk og høyest bærekraft, uavhengig av om det flyter eller er betong på fast jord.

Det er i samspillet mellom lokalsamfunn, myndigheter og næringen løsningene ligger.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. Grønn energi
  3. Lakselus
  4. Teknologi
  5. Bærekraft
  6. Laks
  7. Oppdrettsnæring

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    MDG vil fase ut alle åpne oppdrettsanlegg innen 2025

  2. Havbruk - teknologiutvikling og flere arbeidsplasser på land

  3. Investerer milliarder i to laksefabrikker på land i Ryfylke

  4. Betalt innhold

    Kan lakseaksjer få grønt stempel og hva betyr det for sektoren?

  5. Frykter at elektrifisering kan gi dyr strøm: – Ikke kraft nok til det