Salmar betaler utbytte på nær tre milliarder

Laksegiganten leverer svakere enn ventet i fjorårets siste kvartal, men fortsetter å betale ut milliardutbytte. Analytiker tror det går mot børsfall.

Salmar øker driftsresultatet før verdijusteringer til 1,01 milliarder kroner i fjerde kvartal, fra 890 millioner på samme tid året før. På forhånd var det ventet en oppgang til 1,39 milliarder kroner i kvartalet, ifølge Infront TDN Direkt.

– På grunn av biologiske utfordringer har det ført til et kvartal med noe blandet resultat for konsernet. De biologiske utfordringene i Midt-Norge ble håndtert klokt selv om det får negative effekter på resultatet, sier Salmar-sjef Frode Arntsen i børsmeldingen.

Samtidig foreslås det et utbytte på 20 kroner per aksje til eierne, i likhet med året før, totalt 2,9 milliarder kroner.

Her var det i snitt ventet 15,15 kroner per aksje, men enkelte analytikere tvilte på at det ble noe utbytte for 2022 på det nåværende tidspunkt.

Witzøe-familien, som eier drøye 41 prosent av selskapet, får dermed 826 millioner utbetalt.

Lakseanalytiker Christian Nordby i Kepler Cheuvreux påpeker at tallene er svakere enn ventet grunnet høyere kostnader og lavere prisoppnåelse i Midt-Norge. I tillegg ventes kostnadene å ligge på et relativt høyt nivå inn i første kvartal.

– Jeg vil tro aksjen faller noe på dette, sier han, men tilføyer at aksjen har vært svak den siste tiden i kjølvannet av tallene både fra Mowi og Lerøy.

Kutter slaktemål

Salmar slaktet rekordhøye 62.700 tonn i kvartalet, også takket være at oppkjøpene av NTS, NRS og Salmonor offisielt er inne i regnskapene fra november i fjor.

Engangskostnader som følge av transaksjonene på 120 millioner påvirker resultatet for fjerde kvartal. Fremover er sammenslåingen er ventet å kunne gi årlige kostnadsbesparelser på 671 millioner.

For første kvartal 2023 venter Salmar betydelig lavere volumer enn i forrige kvartal og tilsvarende kostnadsnivå.

Kontraktsandelen for første kvartal og for 2023 som helhet vil være henholdsvis rundt 25 prosent og 10 prosent, ned fra 33 prosent i fjerde kvartal før grunnrenteskatten ble innført.

For hele 2022 endte slakten på 193.700 tonn, med et driftsresultat før verdijusteringer på 4,47 milliarder kroner opp fra 2,93 i 2021, det høyeste noensinne.

– Vi har aldri levert så mye laks til kunder over hele verden som vi har gjort i 2022. Dette har resultert i et godt finansielt resultat for helåret som er drevet av sterke operasjonelle prestasjoner og god etterspørsel etter laks med dertil høye laksepriser, sier Arntsen.

For 2023 har Salmar beholdt sitt slaktemål i Norge på 243.000 tonn og for Island på 16.000 tonn, mens forventningene til Skottland er kuttet med 6.000 tonn til 37.000 tonn.

Virksomheten i Skottland preges fortsatt av store biologiske problemer.

Nye prosjekter på vent

I 2023 fortsetter selskapet å investere i allerede påstartede prosjekter, samlet sett 2,1 milliarder.

Nye prosjekter er derimot satt på vent på grunn av usikkerheten rundt forslaget om grunnrenteskatt. Salmar anslår en totalverdi på 5–7 milliarder på prosjektene som er pauset.

– Hvis forslaget godkjennes av Stortinget, vil den nye skatten ha stor påvirkning på evnen til innovasjon og investeringer i den norske oppdrettsnæringen, sier Salmar-sjefen.

Salmar verdsettes til i underkant av 63 milliarder kroner på Oslo Børs, etter et fall på 40 prosent det siste halvåret knyttet til forslaget om grunnrenteskattgrunnrenteskattRegjeringen har foreslått en særskilt skatt på 40 prosent på grunnrenten i oppdrett av ørret og laks. Grunnrenten er verdien av en knapp naturressurs, og viser seg som ekstra overskudd i bedrifter som gjennom konsesjoner får utnytte ressursen..