Handlingsplan for villaks med kreativ tallbruk

Både rød og blå side i norsk politikk er enige om at havbruk er noe vi skal satse på fremover. Men Norges nest største eksportindustri med 45 000 arbeidsplasser i grisgrendte strøk har ikke bare tilhengere. Vi er gjerne være skyteskive for kritikk, men helst på riktige premisser.

  • Lars Galtung
    Leder for bærekraft og kommunikasjon, Cermaq
  • Lise Bergan
    Kommunikasjonsjef Cermaq
Publisert: Publisert:
Dette er et leserinnlegg
Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kroniker og debattinnlegg til E24 her.

Handlingsplanen for villaks mener viktigste årsak for nedgangen er havbruksnæringen. Vi er ikke ukjent med å være skyteskive for færre villaks i norske elver, men skal vi lykkes med riktige tiltak for å sikre villaksen, må fakta brukes riktig. Og vi samarbeider gjerne med villaksforvaltning slik vi gjør i Alta.

Hva har halvert villaksen?

«Heile 80 % av villaksbestandane når ikkje norma sitt mål om minimum god kvalitet. Rømd oppdrettslaks og lakselus er rekna som største truslane» - slår handlingsplanen fast.

Kilde: Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning og Kontali

Tallene viser at oppdrettslaksen får vel mye tyn. Figuren over (rød kurve) viser at innsiget av laks hadde en nedgang på 54% fra 1983 til 2019. Nedgangen i villaks i denne perioden - hvor det var lite oppdrettslaks - var på 58% frem til 1996. Fra midten av 90-tallet til i dag – en periode på ca 25 år - har innsiget av villaks vært stabilt. I den samme periode har havbruksnæringen firedoblet lakseproduksjonen. Hvis påstanden om havbruk ødelegger for villaks stemmer, burde tallene stupt etter 1996, men det er fortsatt like mye villaks i elvene som da.

Dette fritar ikke lakselus eller rømt laks fra å være en risiko, men å bruke tallene som bevis for at merdlaksen er hovedsynder for mindre villlaks er i beste fall kreativt. (grått stolpediagram). Faktorer som kraftutbygging, forsuring, beskatning i sjø og i elv, avrenning og de store endringene i miljø og klima, er noe vi må forstå bedre enn vi gjør i dag.

Oppdrett må og skal ta ansvar

Vi skal ikke å bagatellisere miljøavtrykket av vår virksomhet. Vi har mange forbedringsområder – og vi jobber med det. Vi tester lukkede merder utenfor Hamarøy i Nordland (se bilde) og utvikler nye teknologier for å beskytte laksen mot og å fjerne lusa. Og vi samarbeider tett med villaksforvaltning der man ønsker slikt samarbeid. I Alta samarbeider vi tett med Lakseklyngen, et samarbeidsforum mellom interesseorganisasjoner og oppdrettsaktører. Klyngen gjennomfører en rekke tiltak som øker kunnskap og fakta.

Sporing av villlaksyngel, oppdrettslaks og overvåking av de nasjonale lakseelvene Altaelva og Repparfjordelva gir oss unik kunnskap som reduserer negativ påvirkning på villlaksen. Så langt i år er det analysert ca. 1000 laks i Altaelva og i Repparfjordelva og foreløpig er det ikke funnet én oppdrettslaks. Her bidrar vi gjerne med kunnskap til andre som vil vite mer om prosjektet.

Villaksen er viktig

Klima og miljø har høyeste prioritet for både havbruk og villaksforkjempere. For det første fordi aktørene er opptatt av best mulig fiskehelse. Det andre er at dårlig fiskehelse gir dårlige resultater. Insentivene for å jobbe med forbedringer innen sykdom og lus kunne ikke vært større.

Handlingsplanen for villaks er viktig for å sikre villaksen og for de mange verdiene den representerer. Samarbeidet i Alta viser at kunnskap om gode løsninger gjør det mulig å produsere sunn mat med et lite karbonavtrykk, skape arbeidsplasser i distriktene – og samtidig ta vare på villaksen.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Laks
  2. Oppdrettsnæring
  3. Havbruk
  4. Cermaq

Flere artikler

  1. Frykter nye laksekrav kan koste oppdretterne over 130 milliarder

  2. Den norske villaksen rødlistes: Oppdrettslaks og lus er de største truslene

  3. Ministeren om egen utredning av nullutslippskrav: – Ikke aktuell politikk

  4. Hundremillionerssmell for utfasing i Canada

  5. Milliardærøya