Kraftig vekst i omstridt behandling av laks: – En dødsdom for rensefisken

Samtidig som bruken av mekanisk fjerning av lakselus fortsetter å øke kraftig, mangler oppdretterne fortsatt gode metoder for å sortere ut rensefisk i forkant. – En ren dødsdom, sier forsker.

– KRITISK DÅRLIG VELFERD: Rognkjeks er blitt en populær rensefisk for oppdrettslaks, men lever et tøft liv i merdene.
Publisert:

– Rensefisken er blitt en forbruksvare. Det er ikke bra i det hele tatt, sier Arve Nilsen til E24.

Han er veterinær og forsker ved Veterinærinstituttet med fiskehelse og fiskevelferd som arbeidsfelt.

I tillegg til oppdrettslaks har han også brukt tid på å studere rensefisk, et samlebegrep på ulike små fiskearter som har lakselus som en naturlig del av sitt kosthold.

Det har gjort rensefisken svært populær i oppdrettsnæringen, der den settes ut i enorme antall for å spise lus av laksen i merdene.

Fint for laksen, men ikke noe særlig for rensefisken. En tilsynsrapport fra Mattilsynet fra desember 2019 konkluderte med at 50–60 millioner vill og oppdrettet rensefisk dør i løpet av produksjonssyklusen frem til laksen kan slaktes.

– Rensefisken har en kritisk dårlig velferd. Det skyldes både stress som følge av fysisk håndtering, samt en cocktail av smittsomme bakterier og parasittsykdommer, sier Nilsen.

I Mattilsynets rapport kom det blant annet frem at flere oppdrettere manglet rutiner for å sortere ut rensefisk før mekanisk behandling av lakselus.

Som E24 skrev søndag, har bruken av denne behandlingsmetoden økt kraftig så langt i 2020.

– Hvis en rensefisk havner i en maskin for mekanisk avlusing, er løpet kjørt. Det anser jeg som en ren dødsdom, sier Nilsen.

KRITISK: – Rensefisken er blitt en forbruksvare. Det er ikke bra i det hele tatt, sier forsker Arve Nilsen ved Veterinærinstituttet.

«Dette kan ikke fortsette»

Blant de 167 inspiserte lakseoppdretterne i den nevnte rapporten om rensefisk fra Mattilsynet, ble det funnet avvik ved 46 av dem.

17 av avvikene gjaldt manglende rutiner for å fiske ut rensefisk av merden før laksen blir avluset.

Hovedkonklusjonen var at rensefiskens velferd ikke var god nok, og at dette kunne skyldes alt fra at rensefisken ikke tilpasser seg livet i oppdrett, til at oppdretterne ikke godt nok ivaretok behov ved fangst, lagring og transport.

Les også

Kraftig vekst i omstridt behandling av laks

«Dette kan ikke fortsette. Næringen har en stor jobb å gjøre og må dokumentere en vesentlig bedring dersom de fortsatt skal bruke rensefisk i fremtiden», var den knallharde konklusjonen fra Mattilsynet, som varslet oppfølgingstilsyn gjennom 2020.

Ifølge tall fra Barentswatch var det satt ut i underkant av 30 millioner oppdrettet rensefisk per uke 43 i år, en nedgang fra 35 millioner på samme tid i fjor.

I tillegg kommer villfanget rensefisk, som pleier å utgjøre rundt 20 millioner fisk årlig.

Les også

Omstridt fisk er blitt milliardindustri: – De dør av sykdommer eller blir spist opp

– Vi har endt opp med færre tilsyn enn planlagt, som følge av smitterestriksjoner knyttet til covid-19, men vil fortsette inn i 2021, sier Elisabeth Wilmann, direktør for fisk og sjømat i Mattilsynet.

Oppdretterne strever med å holde oversikt over hvor mange rensefisk som dør, og av hvilken årsak. Derfor er det heller ikke mulig å si med sikkerhet at flere mekaniske lusebehandlinger fører til enda dårligere velferd for rensefisken, ifølge Wilmann.

– Men basert på det vi vet om utfordringene med å sortere den ut i forkant, er det grunn til å tro det, sier Wilmann.

– Er dere beroliget ut fra de tilsynsrundene dere har gjennomført i år?

– Det har jeg ikke grunnlag for å si noe om fordi vi ennå ikke har oppsummert disse, men jeg tror fortsatt det er store utfordringer knyttet til bruk av rensefisk, sier Wilmann.

VERKTØY: Leppefisken er blitt en populær rensefisk.

Bryter dyrevelferdsloven

Norges største oppdrettskonsern Mowi har satt ut over 44 millioner oppdrettet rensefisk i sine merder siden 2012, ifølge statistikk fra Barentswatch.

For 2020 var antallet per uke 43 på 4,8 millioner, en knapp nedgang fra 4,9 millioner på samme tid i for.

– Ved behandling av laksen har vi rutiner for å ta ut rensefisken, men vi jobber fremdeles med å finne mer effektive metoder for å skille rensefisken fra laksen i slike operasjoner, sier Ola Helge Hjetland, kommunikasjonsdirektør i Mowi.

Les også

Forskere frykter «svart svane» i oppdrettsnæringen: – Bruk av rensefisk mot lakselus gir høy risiko

– Vi ser at det er svært sammensatte årsaker til at rensefisk dør, og vi jobber med en rekke ulike tiltak for å redusere dødeligheten, sier Hjetland.

Samfunnskontakt Krister Hoaas i Lerøy opplyser til E24 at selskapet strekker seg langt for å sørge for at rensefisk ikke skal utsettes for unødig håndtering.

– I forbindelse med Mattilsynets rensefiskkampanje fikk Lerøy ingen tilbakemelding om at våre rutiner for utsortering ikke er gode nok, sier Hoaas.

Han sier videre at rensefisken får tilsyn på lik linje med laksen, i tråd med lovverket.

– Overlevelse på artsnivå registreres daglig. Disse tallene rapporteres månedlig til Mattilsynet, sier Hooas.

En annen stor aktør, SalMar, har ikke svart på E24s henvendelser i saken.

Blant de vanligste metodene for å sortere ut rensefisk før lusebehandling er å fiske dem opp med hov. Noen mekaniske avlusingssystemer har også innretninger for å sortere rensefisken ut automatisk.

Wilmann erkjenner at det er vanskelig å finne en effektiv metode for å skille ut små rensefisk i en gigantisk stim av store laks.

– Men hvis du skal bruke et verktøy, som jo rensefisken er for næringen i kampen mot lusen, så må du tilfredsstille kravene til å bruke det verktøyet. Rensefisken trenger ikke å bli avluset, og den har derfor ingenting i en mekanisk avluser å gjøre. Rensefisk kan ikke bare ses på som et verktøy. Dyrevelferdsloven gjelder, og dette er et klart brudd på den, sier Wilmann.

KJENDIS: Skoleelever ved Gamlebyen skole får studere en rognkjeks på nært hold.

Likevel aksepteres lovbruddene inntil videre, siden oppdretterne er fullstendig avhengig av mekanisk behandling for å holde mengden lus i merdene på et forsvarlig nivå både for oppdrettslaks og villaks.

– Vi tror at næringen ønsker å følge regelverket og har tiltro til at de jobber med å finne løsninger for å behandle rensefisk på en måte som ivaretar velferden, sier Wilmann.

I sitt arbeid med å oppsummere tilsynsresultatene, vil Mattilsynet vurdere om noen av oppdretterne har funnet løsninger som kan være til eksempel for andre.

– Dersom det viser seg å ikke være mulig å ivareta rensefiskens velferd, forventer vi at næringen faser ut bruken og intensiverer jobben med å finne og dokumentere lusemetoder som er forsvarlige, sier Wilmann.

– Et overgrep

Forsker Lars Helge Stien er Havforskningsinstituttets ekspert på fiskevelferd.

– Vi vet jo at mekanisk avlusing utgjør en vesentlig risiko både for laks og rensefisk. Det kan gi fysiske skader og sår, som senere blir infisert og fører til dødelighet. I så måte er et økt antall mekaniske avlusinger bekymringsverdig, sier Stien.

Han forklarer at rensefisk ikke skal avluses sammen med laksen, men at det er risiko for skade både i forbindelse med utfisking, og hvis rensefisken blir trengt tett sammen med den langt større og sterkere laksen.

FORSKER PÅ FISKEVELFERD: Lars Helge Stien ved Havforskningsinstituttet

I en undersøkelse Mattilsynet nylig utførte knyttet til svinn i lakseoppdrett, svarte 79 prosent av oppdretterne at såkalt ikke-medikamentell avlusing var en sentral årsak til dødelighet hos rensefisk enten «av og til» eller «svært hyppig».

Stien er i ferd med å gjennomføre en analyse av rapportert dødelighet på rensefisk hittil i 2020, målt mot i fjor.

– Dataene for i år ser relativt like ut som 2019 så langt, og tenderer muligens mot en nedgang i dødelighet, men det er svært usikkert. Dataserien er foreløpig for kort til å si noe sikkert, sier Stien.

Nilsen i Veterinærinstituttet understreker at man mangler tilstrekkelig datagrunnlag både for antall merder som blir avluset, og hva som er status for rensefisken både før og etter behandling.

Han peker også på at flere oppdrettere setter ut villfanget grønngylt som rensefisk, siden den ligner på berggylten og ofte blir levert i samme parti fra leverandøren.

– Dette anser jeg som et overgrep mot grønngylten. Vi har ingen sikkert dokumentasjon på at den spiser lakselus. Den viser mye høyere dødelighet i merdene, og jeg ser ingen faglige grunner til at det skal være lov i det hele tatt, sier Nilsen, og legger til:

– Bruken av rensefisk i lakseoppdrett er overmodent for revisjon, og utspillet fra Mattilsynet fra forrige vinter bør følges opp med videre evalueringer og tiltak.

– Men all rensefisken skal jo dø til slutt, og blir avlivet når laksen sendes til slakteriet. Er dette da et så stort problem?

– Rensefisken blir utsatt for stress, miljøet i merdene er dårlig tilpasset deres behov, en del drepes under avlusing og mange dør på grunn av sår og smittsomme sykdommer. Det er ikke et slikt husdyrhold vi skal ha. Å la en katt sulte i hjel er en alvorlig forbrytelse, og rensefisken er like beskyttet av dyrevelferdsloven som en katt eller hund, sier Nilsen.

Les også

Hevder Mowi enkelt kan kutte lusekostnader – og forbedre fiskevelferd

Publisert: