Sigrid (19) truer med å ikke flytte tilbake: – Skummelt at man vet for lite

ASKVOLL (E24): Torskeoppdrett seiler opp som et mulig nytt fiskeeventyr. Sigrid Losnegård (19) tviler på at det får unge til å bli boende på bygda.

Sigrid Losnegård (19) er oppvokst i Holmedal, på vestkysten en times kjøring fra Førde. Hun er blant de som har levert inn et krast svar til søknaden om etablering av torskeoppdrett i Askvoll kommune.

– Det som bekymrer meg mest, er at man vet for lite. Arbeidsplasser er et argument mange selskaper vil bruke som en unnskyldning for å gjøre store naturinngrep. Dette må vi ikke høre på.

Losnegård er særlig bekymret for det som skjer i fjorden.

– Det er så lite man kan gjøre for å rydde opp hvis noe går galt, fordi det sprer seg overalt. Både avfall og rømte fisk. Det er det jeg synes er mest skummelt, tilføyer hun.

E24 møter Losnegård i den rolige veien ved barndomshjemmet, med utsikt både til fjorden og dramatiske fjelltopper, mens hun er på besøk hos foreldrene. Ellers jobber hun nå i Natur og Ungdom i Oslo.

Dårlige erfaringer

Losnegård viser også til dårlige erfaringer med lakseoppdrett, og trusselen mot vill laks på grunn av rømming, i tillegg til forurensing og hensynet til fiskevelferd.

– Det burde ikke åpnes flere oppdrettsanlegg i Dalsfjorden før vi har fått løsningene på alle miljøproblemene, uansett hvor mange arbeidsplasser en kan skape, understreker Losnegård.

Hun håper at de som behandler søknaden i fjorden hennes bruker føre-var-prinsippet, og ikke risikerer livet i fjorden for noen få arbeidsplasser, som også kan gå utover bærekraftige arbeidsplasser i kystfisket.

Losnegård opplever derimot ikke at oppdrett er et særlig hett tema i kommunen.

– Jeg har merket at jeg vet altfor lite om det selv. Det tror jeg egentlig gjelder de fleste. Plutselig ligger det et oppdrettsanlegg der, og vi vet ikke så mye om det.

Truer med å ikke komme hjem

Hun trekker også fram mangelen på fisk i fjorden.

– Når jeg snakker med bestefaren min, så forteller han at all fisken i fjorden er forsvunnet, men jeg ser at det er mange faktorer som spiller inn her.

– Tror du at du kommer til å flytte tilbake hit etter hvert?

Losnegård nøler litt.

– Altså, i hele min oppvekst har jeg sagt at det aldri kommer til å skje. Og det er litt flaut å si, men etter et halvt år i Oslo vet jeg at jeg ikke vil bo der for alltid.

– Hvis vi klarer å ikke bygge ned alt, så tror jeg at jeg har lyst til å flytte tilbake hit senere, slik at ungene kan vokse opp her.

Mange av vennene til Losnegård har også har flyttet ut, kanskje fordi de er midt i en fase med utdanning, men hun tror mange tenker seg tilbake igjen.

– Tror du det blir torskeoppdrett i fjorden her?

– Jeg håper jo at det er nok folk som setter ned foten nå. Og at det hjelper å true med å ikke komme hjem igjen. Det er det beste argumentet jeg har, smiler hun.

Losnegård synes det er utrolig frustrerende at det ikke gjøres noen fullstendige beregninger av den totale verdien for samfunnet av natur og oppdrett.

– Mitt inntrykk er at vi som bor her generelt egentlig ikke helt vet hva vi har. Og med en gang noen kommer med et prosjekt, og det blir tre arbeidsplasser, så skal det jubles liksom. Selv om det nesten ikke er noe arbeidsledighet her.

– Ikke vill vest

Etter en drøy times fergetur, flere smale brokryssinger og et kort stopp for en oter midt i veien, kjører E24 inn i øyparadiset Bulandet.

Der ytterst i havgapet, med Shetland som nærmeste nabo i vest, bor den lokale kjøpmannen Ruben Fedøy, som etter ryktene skal være engasjert i det meste som skjer her. Han er positiv til oppdretten.

– Hva tenker du om å begynne med oppdrett av torsk i kommunen?

– Jeg har sagt at all næringsaktivitet i disse områdene er positivt. Det er utfordringer der også, slik som vi har hatt og fortsatt har en del av med laksen, så en kan ikke slippe det helt løst, sånn vill vest. Men at de kan prøve å få til, det er klart, sier han.

– Du frykter ikke at det kan ødelegge for turismen?

– Nei, det tror jeg ikke. Hvis jeg måtte velge, så tror jeg oppdrettsnæringen er mye viktigere for oss, den henter inn mye mer kapital.

Han tilføyer raskt at de er avhengig av begge deler for å sikre bosetningen, og at han ikke opplever noe konflikter der.

Fiskeri versus oppdrett

Ruben beskriver øysamfunnet med sine rundt 400 innbyggere (inkludert naboøya Værlandet) som et levende samfunn med et godt næringsliv, også utenom turismen.

– Det er en del av det vi spiller på, at her kan de komme og se en levende bygd som egentlig er helt seg selv, som ikke er oppbygd på turisme, men de andre næringene; fiskeriet og oppdretten.

Han ser heller ikke noen store konflikter mellom fiskeri og oppdrett, selv om det av og til har vært diskusjoner i forkant av nye lakseoppdrettsanlegg.

– Når det gjelder torskeoppdrett, så ser vi ikke de forferdelig store negative konsekvensene, men det er klart at man må løse de utfordringene som oppstår hele tida da, fortsetter han.

Fedøy trekker også fram at fiskeriaktiviteten har gått voldsomt ned det siste året i Dalsfjorden, med merkbart mindre fisk.

– Dermed har konflikten med fiskeriaktiviteten blitt enda mindre, sier han.

Mangler arbeidskraft

En av de største arbeidsgiverne på øya er Lerøys paneringsfabrikk for vill fisk, som sysselsetter rundt 50 personer.

– Vi sliter litt med å få folk til jobbene her ute, så det er et evig arbeid å legge til rette for bosetting, sier Fedøy.

– Lenge var det jo sånn at det var arbeidsplasser vi syntes vi manglet, men nå er det helt omvendt og det er folk vi mangler. Det hemmer oss litt i utviklingen.

Fedøy viser til at det ikke er store areal i kommunen som er lagt til rette for oppdrett, og er åpen for at det kanskje burde vært mer.

Fordelen med å starte torskeoppdrett, er at man kan følge en løype som laksen allerede har gått opp i kommunen, påpeker han.

– Kraftigere konfrontasjonslinje

Ordfører Ole André Klausen (H) tar oss imot inne på det brakkelignende rådhuset, omkranset av vakre fjelltopper på kaia i Askvoll.

Selv om det allerede er lakseoppdrett i Askvoll kommune, fører begrensninger på grunn av luseproblemer i regionen til at næringen ikke kan vokse. Skal det bli noe havbruksvekst, må de derfor tenke nytt.

– Jeg har forstått at Høyre på nasjonalt plan gjerne vil ha fortgang i torskeoppdrett, og dere ønsker det hit?

– Tja, det er vel litt ...

Ordføreren drar på det.

Han har foreløpig ikke bestemt seg, og vedgår at det er utfordringer både knyttet til miljø, rømming og gytefelt.

Han er også overrasket over hvor mange innspill som er kommet etter at kommunen la ut søknaden til høring blant innbyggerne.

– Det er ganske stort engasjement, sier han.

Sammenligner med ulv og vindkraft

Mandag skal kommunen ta stilling til torskeoppdrettssøknaden, før Vestland fylkeskommune får det endelige ordet senere, etter innspill fra blant annet Fiskeridirektoratet.

Klausen funderer på hvorvidt kommunen egentlig har anledning til å avslå søknaden, så lenge arealplanen har satt av området til oppdrett, selv om gytefeltet kom etter arealplanen.

Ordføreren opplever også at det kanskje er en kraftigere konfrontasjonslinje på en del av disse sakene. Han sammenligner oppdrett med ulv og vindkraft.

– Det er mange som synes det er fint, men få som ønsker det i nærheten av seg. Det er vanskelig å finne de som sier at dette er supert.

Sjømatstaden, som har søkt om lokaliteten, ønsker på sin side å berolig motstanderne, ved å vise til rømmingssikkerhet og et miljømessig forsvarlig anlegg.