Thomas Alexander (29) er landets yngste hvalfanger: – Skal det satses er tida best nå

Torsdag går startskuddet for årets hvalfangstsesong. Thomas Alexander Dahl sier de er for få hvalfangere til å dekke den økte etterspørselen av kjøtt. Miljøorganisasjonen Sea Shepherd følger med på årets fangsting, men sier de norske hvalfangerne ikke trenger frykte for sabotasjeaksjoner fra dem.

YNGST: Thomas Alexander Dahl er med sine 29 år landets yngste hvalfanger.

Jørn Mikael Hagen/iTromsø
  • Jørn Mikael Hagen (iTromsø)
Publisert:

– Det er svært gledelig at nordmenn har oppdaget det sunne og gode hvalkjøttet, sier Dahl til iTromsø.

Vi besøker ham om bord på «Kvalungen» som ligger til kai i Svolvær i Lofoten. Om bord er det hektisk aktivitet. Han og pappa Ragnvald Dahl jobber for å gjøre skuta klar for årets hvalfangstsesong.

Mener man bør tillate jakt på alle arter

Sesongen starter i dag, 1. april, men så tidlig blir de ikke klare.

– Vi ser for oss oppstart i slutten av måneden. Sesongen strekker seg helt til 1. september, så vi har god tid, forklarer Thomas.

HØYDESKREKK: Thomas Alexander Dahl på vei opp til utkikkstønnen. – Litt høydeskrekk har jeg, men det venner man seg fort av med, sier han.

Jørn Mikael Hagen/iTromsø

Pappa har drevet med hvalfangst helt siden 1972. Men med opphold fra 1988 til 1993 da hvalfangst var forbudt med begrunnelse i lav bestand.

For Thomas blir årets sesong hans sjette.

Nå anses det å være ca. 200.000 vågehval i Nordøst- og Sentral-Atlanteren der Norge bedriver fangsting. Det er kun vågehvalen som er tillatt å skyte i Norge. Og der man anser bestanden som så stor at et bærekraftig uttak er forsvarlig.

Fiskere og fangstmenn mener at et uttak av hval ikke bare er forsvarlig, men også høyst nødvendig for å bevare bestanden av fisk i havet.

– En vågehval spiser 1,5 tonn fisk i døgnet. Og med 200.000 vågehval kan man regne seg fram til hvor mye fisk som forsvinner. I tillegg øker bestanden av finnhval som er dobbelt så stor, og som Island har åpnet for fangst på. Det bør også vi gjøre, sier Thomas.

– Bør det bli tillatt med fangst på alle hvalarter?

– Ja. Blir det for mange dyr, forsvinner fisken. Et regulert uttak er høyst nødvendig, mener han.

Klarer ikke ta kvoten

I tillegg til pappa Ragnvald, får Thomas også med sine to eldre brødre, Stefan og Christopher, på årets fangsting. Sammen med fetter Rune Hepsøe har de alle investert i ei skute og gitt den navnet «Kvalungen».

Prisen på «Kvalungen» vil de holde hemmelig, men pappa forteller at de har brukt en million kroner på å tilrettelegge den for hvalfangst.

Utkikkstønnen er allerede på plass, men kanonen i front venter de med å sette på plass helt til slutt.

Norges totalkvote på vågehval er 1.278 dyr. Men den samlede flåten er ikke i nærheten av å ta så mange dyr. I fjor var 13 fartøy på fangst, og samlet klarte de å skyte 503 dyr. Det høyeste antallet siden 2016.

Til sammen ble det 650 tonn kjøtt til en samlet verdi på 24,6 millioner kroner.

HVALFANGERE: Ragnvald og Thomas Alexander Dahl om bord på «Kvalungen». Snart er de klar for årets hvalfangst.

Jørn Mikael Hagen/iTromsø

29 år gamle Thomas er den desidert yngste av dagens aktive fangstmenn, men en økende interesse og en bedre pris for kjøttet (40-45 kroner per kilo), samt en minkende motstand mot hvalfangst, gjør at han er optimist med tanke på fremtiden for en fangsttradisjon mange har spådd en snarlig død for.

– Det ser ut som vi går mot bedre tider, men det skytes rett og slett for få dyr til å dekke den økende etterspørselen av hvalkjøtt, sier han.

Pappa Dahl frykter derimot at hvalfangstnæringen til slutt dør ut, men kanskje ikke så raskt som mange trodde for bare få år siden.

– Det må komme yngre krefter inn i næringa om den skal være levedyktig. Enn så lenge ser vi lite til det, sier han.

FAR OG SØNN: Far Ragnvald og sønn Thomas Alexander Dahl er glad for den økende interessen for hvalkjøtt.

Jørn Mikael Hagen/iTromsø

– Plass til mange flere

I år som i fjor er det 13 fartøy som er påmeldte til hvalfangsten. Men regiondirektør Brita Åsheim Rasmussen i Norges Råfisklag sier til iTromsø at de håper på ett til. 

– I 2019 deltok bare 10 fartøy, så oppgangen er gledelig. Men det er plass til mange flere, konstaterer hun.

Og kanskje kommer de etter hvert. For nå er det altså en økende interesse for hvalkjøtt blant nordmenn. Delvis takket være coronapandemien.

– I fjor skulle coronaferierende nordmenn til Lofoten, og «alle» ville smake på hvalkjøtt. Flere leverandører gikk rett og slett tomme for kjøtt. Det ble ikke skutt nok dyr for å dekke etterspørselen på land, forteller styreleder Øyvind Andre Haram i merkevareforeningen Norsk Hval.

Les på E24+

Fire eksperter: Dette er vårens heteste aksjer

Han sier at en mer mat- og helsebevisst befolkning begynner å oppdage hvalkjøttet, som er sunt å spise.

– I tillegg til at det smaker fantastisk godt og er lett å tilberede. Det er perfekt grillmat, sier han.

Fremdeles omtaler han hvalkjøttet som utfordrende å få gjort kjent, da det må kjempe om hylleplass med andre og mektigere kjøttvaremerker, men at det blir kampanjer for å profilere hvalkjøttet også i år.

Nysgjerrige turister

Ragnvald Dahl omtaler positiviteten de nå opplever som svært gledelig og velkommen.

– For ei næring som har opplevd å bli hatet og har hatt sabotasjeaksjoner rettet mot seg, gjør dette veldig godt. Men heller ikke i år vil vi klare å dekke etterspørselen etter kjøtt da vi er for få fangstmenn, sier han.

FJERNER BALLAST: Ragnvald Dahl fjerner ballast for å gjøre «Kvalungen» mer stabil.

Jørn Mikael Hagen/iTromsø

Ragnvald er for øvrig barnebarn av og oppkalt etter en av de store pionerene innen den norske småhvalfangsten på 30-tallet.

I dag er det stort sett med fascinasjon og nysgjerrighet tilreisende Lofoten-turister oppsøker hvalskutene når de lander fangsten eller flenser, altså skjærer av spekk, dyrene på båtdekket mens de ligger midtfjords.

– Turistbåtene legger seg ofte tett inntil oss når vi jobber på dekk. Og særlig interessert er de når vi flenser dyrene, forteller Thomas Alexander Dahl.

Les på E24+

Én av seks unge voksne har sluttet å jobbe. Vi har møtt fem av dem rundt om i verden.

Men det er ikke dermed sagt at hvalfangstmotstanden ikke lengre eksisterer. Sea Shepherds båter og aktivister har blitt et vanlig syn i Lofoten sommerhalvåret.

Dahl har lite til overs for aktivistene, men velger å ikke kritisere dem for hardt offentlig.

– Da kan det fort bli vår båt som får unngjelde neste gang, sier han.

– Dør momentant

Han sier at hvalen ikke lider når den blir skutt. 

– Det er et svært viktig poeng, for selvsagt ønsker heller ikke vi at dyret lider. Det er at halvt kilo sprengstoff som går av i det hvalen bli truffet. Den dør dermed momentant. Hvalfangsten er blant de mest humane jaktartene som finnes, da vi jakter under svært strenge reguleringer, sier Thomas Alexander Dahl.

Men med Sea Shepherds årlige nærvær og sabotasjeaksjoner mot hvalskuter friskt i minne for lofotværingene, må alle aktive hvalskuter ha terrorforsikring, forklarer han videre.

– Så selv om aktivistene ikke er like aggressive som tidligere år, så klarer de fremdeles å sabotere. Terrorforsikringen er en betydelig ekstrautgift for ei næring som sliter med å skaffe seg fortjeneste, sier han.

De gleder seg til å komme i gang med årets fangst. Økt interesse for kjøttet gir en ekstra motivasjon og håp om at dette er en næring som kan appellere til den kommende generasjonen.

HVALFANGST: I dag går startskuddet for årets hvalfangst. Ragnvald og Thomas Alexander Dahl gjør klar skuta «Kvalungen» til årets sesong.

Jørn Mikael Hagen/iTromsø

– Skal det satses er tida best nå, sier Thomas Alexandrer Dahl, som i tillegg til å være yngst, er den mest optimistiske for næringas fremtid.

«Kvalungen» har leveringstillatelse på 50 tonn kjøtt, noe som tilsvarer 30–35 dyr. Dem akter de å skyte i Vestfjorden.

Sea Shepherd: – Norge langt nede på lista

Man skal ikke lengre enn til Melbu i Vesterålen for å finne nærmeste Sea Shepherd-aktivist.

Fra hjemstedet sitt kan Thomas Gundersen (23) i Sea Shepherd Norway se over til Lofoten der de nærmeste hvalskutene ligger. Men ifølge ham har de norske hvalfangerne lite å frykte fra dem.

SEA SHEPHERD: Thomas Gundersen er Sea Shepherd-aktivist, men sier de norske hvalfangerne har lite å frykte fra dem

Jørn Mikael Hagen/Fiskeribladet

– Den norske hvalfangsten er veldig langt nede på Sea Shepherds liste. I utgangspunktet er vi mot alt av fangsting på hval, men den norske fangstingen er langt mer human sammenlignet med verstingene vi er mest aktive med å bekjempe, sier han til iTromsø.

Han påpeker at Sea Shepherd Norway kun er en uoffisiell støttegruppe til Sea Shepherd, men at han senest i fjor var på et oppdrag i Lofoten for å dokumentere fangsttall og fotografere lossing av hvalkjøtt. Dokumentasjonene sendte han til Paul Watson, som tross lav profil de seneste årene, fremdeles er Sea Shepherds leder.

Les på E24+

Ane og Jørgen skal gå skole for å bli risikokapitalister

Gundersen sier Sea Shepherd har endret strategi og at de i dag bruker dialog foran sabotasjeaksjoner for å nå frem med sine budskap.

– Selv om hvalfangerne i Lofoten liker å tegne et fiendebilde av oss, er det kun forsøket på å senke hvalskuta «Nybræna» i 1992 som kan spores tilbake til Sea Shepherd. Nå har vi altså sluttet med sabotasje, da det skaper mer motstand enn støtte til organisasjonen, forklarer han.

Han er ikke engang sikker på om miljøorganisasjonen blir å sende representanter til Norge for å bivåne hvalfangsten i år.

– Det er flere og langt alvorligere tilfeller av illegalt og uregulert fiske og fangst andre steder i verden. For selv om vi er motstandere av all type hvalfangst, opererer de norske hvalfangerne innenfor gjeldende regelverk. Og vi har god oversikt over fangsten i Norge selv om vi ikke nødvendigvis er fysisk til stede der. Så de norske hvalfangerne har ingenting å frykte fra oss, sier Gundersen.

Følg E24 på sosiale medier:

  • Instagram
  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Lofoten
  2. Fisk
  3. Jakt

Flere artikler

  1. ResqUnit kjøper sensorteknologi etter emisjon

  2. Mowi-sjefen har ikke tro på lukkede anlegg. Varsler satsing på digitalisering.

  3. Norge enig med Storbritannia og EU om fiskeriavtaler

  4. Sammenbrudd i fiskeriforhandlingene med Storbritannia

  5. Oppdrettsnæringen må gjennom det fiskeriene gjorde unna på 1980-tallet