I Nordlaks’ nye oppdrettsanlegg er det plass til 50 millioner middager

Nordlaks’ gigantiske oppdrettsanlegg «Havfarm 1» er endelig framme i Norge. – Dette er historien om noen som tør å tenke stort, sier fiskeriministeren.

I to måneder har den gigantiske konstruksjonen «Jostein Albert», også kalt «Havfarm 1» vært på reise fra verftet Yantai i Kina. Lørdag 13. Juni kom endelig det 385 meter lange og 59,5 meter brede oppdrettsanlegget fram til Hadsel i Vesterålen.

Ifølge Nordlaks, som har utviklet oppdrettsanlegget sammen med NSK ship design i Harstad, kan havfarmen romme 10.000 tonn laks – grovt regnet 50 millioner middagsporsjoner laks.

«Havfarm 1» skal ha kostet rundt én milliard kroner å utvikle, og prosjektet er også blitt støttet med midler fra Innovasjon Norge og Enova. Nordlaks ble i 2017 tildelt 13 utviklingstillatelser etter behandling i Nærings- og fiskeridepartementet.

– Godt å få den hjem

Utover størrelsen er den viktigste forskjellen fra et tradisjonelt oppdrettsanlegg, at havfarmen skal ligge i langt mer åpent farvann.

«Jostein Albert» skal ligge ankret opp sørvest for Hadseløya, og skal kunne tåle bølger på opp mot 10 meter.

– Det blir jo spennende, det må jeg si. Det er veldig godt å få den hjem, sier Bjarne Johansen, prosjektleder for havfarmen i Nordlaks, til E24.

– Er dette fremtiden for norsk lakseproduksjon?

– Det er en del av fremtiden. Denne typen konstruksjoner gjør at vi kan ta i bruk de mest eksponerte lokalitetene, men vi investerer også stort i landbasert teknologi for å produsere større smolt og redusere produksjonstiden i sjø. Fremtiden vil være en kombinasjon av ulike teknologier, der havfarmen vil være én del.

– Positivt for fotavtrykket

– Det vil bli mange laks i et lite område. Hvordan er miljøutfordringene ivaretatt?

– Anlegget er fortøyd i baugen, og vil svaie rundt sin egen akse med strøm- og vindforhold. Det gjør at intensiteten for havbunnen blir redusert. Samtidig ligger vi i en mer eksponert lokalitet enn tradisjonelle anlegg, men sterkere gjennomstrømming. Vi tror det vil ha en positiv effekt på fotavtrykket.

– Hva med helsen for laksen?

– Vi har tro på at å ta laksen ut i et mer eksponert området, vil bidra til å gjøre levemiljøet veldig bra. Fisken vil få friskt, oksygenrikt vann, og i tillegg mosjon som følge av gjennomstrømningen, som gjør at fisken vil være i bedre form. Det er mange ting som er spennende, både på fiskehelse og konstruksjonen i seg selv, og vil vi gjøre et omfattende dokumentasjonsarbeid.

Korona-forsinkelse

Ifølge Johansen er det fortsatt vanskelig å si akkurat når havfarmen kommer i drift, og når den første laksen er klar for slakting.

Planen var opprinnelig at «Jostein Albert» skulle leveres helt ferdig nå i juni, men covid-19 gjorde at underleverandører fra Norge og Europa ikke kunne reise ned å gjøre ferdig alle de tekniske systemene.

Det skal i stedet skje de nærmeste ukene.

– Det er en viss usikkerhet heftet til når vi kan sette ut fisk. Vi jobber for å få det til allerede i sommer, men det kan hende det drøyer til utpå høsten.

Lokale arbeidsplasser

Johansen sier forsinkelsen på et par måneder gir et økonomisk tap, men han har ikke oversikt over størrelsen.

Når havfarmen kommer i full drift vil den ha en fast besetning på 10 personer, men Johansen sier at opp mot 50 personer kommer til å bidra under ferdigstillingen.

– Også i levetida vil det være behov for lokale underleverandører, verkstedtjenester, elektrikere og tilstøtende aktivitet i form av investeringer i forbindelse med smolt, brønnbåter og slakteri. Havfarmen vil gi ringvirkninger og et betydelig antall arbeidsplasser både i Nordlaks og hos leverandører.

Ifølge Nordlaks, bidrar de i dag med en sysselsettingseffekt på 1.740 personer, internt i selskapet og hos leverandørene.

– Tør å tenke stort

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) sier i en e-post til E24 at «Dette er historien om noen som tør å tenke stort, på vegne av en stor og viktig næring i Norge»

– Det er et innovativt prosjekt, som kan være med på å løse noen av arealutfordringene til havbruk. Kunnskap fra dette prosjektet kan brukes videre i utvikling av næringa, blant annet hvordan vi kan drive oppdrett i mer utsatte havområder, sier Ingebrigtsen, og videre:

– Dette har vært en lang reise på mange plan. Både i prosess fra gründeridé til nitid ingeniørarbeid, og nå sist fysisk fra verftet i Yantai til norske farvann. Havfarmen er bygget med utstyr og andre leveranser fra en rekke norske leverandører, og har bidratt til å skape norske arbeidsplasser.