Hundremillionerssmell for utfasing i Canada

Laksenæringen sliter med lus, sykdommer og andre biologiske utfordringer. I Canada utfases flere åpne oppdrettsanlegg for å bevare villaks. Norske oppdrettsgiganter stritter imot.

Motstand fra urbefolkning og miljøvernaktivister, men også biologiske problemer knyttet til laksens velferd, er blant utfordringene for den norske lakseoppdretteren Mowi i Canada.

Samtidig som politikerne har vedtatt at åpen oppdrett fases ut på deler av vestkysten, legger Mowi ytterligere vekstambisjoner på østkysten på is.

Totalt skrev selskapet ned verdier på oppdretten i Canada med 23 millioner euro, tilsvarende nesten 230 millioner kroner, i tredje kvartal.

Summen er relatert til utfasing av oppdrett rundt Discovery Islands på vestkysten av Canada, men også knyttet til problemene på østkysten.

Før pandemien i 2019 slaktet Mowi 54.400 tonn i Canada. Neste år venter selskapet 37.000 tonn fra sine kanadiske anlegg.

Vil vurdere erstatning for utfasing

I desember i fjor ble det bestemt at oppdrettslisenser rundt Discovery Islands i British Columbia skulle utfases fra 30. juni 2022. Bakgrunnen var hensyn til den lokale urbefolkningen og kraftig minkende villaksbestand.

Mowi har sammen med andre norske oppdrettere som Grieg Seafood og Cermaq, gått til retten i Canada for å få en vurdering av den politiske beslutningen. Der har det vært flere runder med høringer, senest i oktober, men det er fortsatt usikkert når en kjennelse kommer.

I mellomtiden får ikke selskapene sette ut ny fisk.

– Hvis beslutningen blir stående, er det ugjenkallelig slutt på oppdrett i åpne merder i Discovery Islands, sier Mowi-sjef Ivan Vindheim til E24.

– Kan vedtaket også få konsekvenser for andre anlegg?

– Det er ingen direkte sammenheng mellom Discovery Island-vedtaket og virksomheten vår i andre områder i British Columbia. Vårt utgangspunkt er at det blir «business as usual» fremover i vår resterende virksomhet i British Columbia. Vi har et godt samarbeid og avtaler med relevante First Nations som sikrer oss dette.

First Nations er samlebegrepet for urbefolkningen i Canada. Det foregår nå en forsoningsprosess i landet, etter at det er avdekket grusomme menneskerettighetsbrudd over lang tid.

Spørsmålet om urbefolkningens rettigheter til å bestemme over egne landområder er vanskeligere, selv om FN har erklært respekt for dette. Den rettslige avgjørelsen om utfasingen i Discovery Islands kan i forbindelse få vidtrekkende konsekvenser.

– Har kostet oss mye

Lokale urfolksstammer i området rundt Discovery Islands er samstemte i sin motstand mot den åpne oppdretten, i frykt for utrydding av villaksen. Enkelte har kjempet mot Mowis oppdrett siden tidlig på 2000-tallet.

– Hvis vedtaket ikke blir gyldig vil dere da fortsette i Discovery Islands?

– Det er avhengig av hva politiske myndigheter gjør. Sånn som vedtaket var, så fikk vi ikke sette ut fisk fra desember 2020, så nå er den siste fisken slaktet ut. Skulle ting bli annerledes må vi se på det igjen, sier Vindheim.

Mowi vil da også vurdere å søke erstatning for kostnader og tapt inntekt.

– Dette har selvsagt kostet oss mye penger og ikke minst mange arbeidsplasser som var viktige for lokalsamfunnet. På den annen side er det til syvende og sist politikerne som bestemmer. Det må vi respektere og forholde oss til. Men samtidig må det ligge en god og forsvarlig saksbehandling til grunn for alle politiske vedtak.

Grieg Seafood-sjef Andreas Kvame sa nylig til E24 at de uansett vil trekke seg ut av området rundt Discovery Island, siden de ikke er ønsket av urbefolkningen der.

– Men det blir veldig spennende å se hvem som har den bestemmende makten over farvannet, First Nations eller myndighetene, sier Kvame til E24.

Sammenlignet med Mowi hadde Grieg bare marginal virksomhet i området før utfasingen startet.

Når det gjelder oppdrett på Newfoundland på Canadas østkyst, er det ingen konflikt med urfolk. Her er selskapene ønsket av lokale selvstyremyndigheter.

– Her ble vi initielt invitert inn av lokale myndigheter. Så den politiske situasjonen er annerledes i dette området. Vi frykter med andre ord ikke noe tilsvarende der, forteller Vindheim.

Tviler på at alt blir i lukket anlegg

Rett før Solberg-regjeringen gikk av i høst, ble det lansert en ny handlingsplan for å beskytte den truede villaksen, der man blant annet vil utrede krav om nullutslipp fra lakseanlegg fra og med 2030. I praksis vil det innebære krav om lukkede anlegg.

– Hva tenker du om det som er sagt i Norge om at det skal gå mer mot lukket oppdrett?

– Jeg tror man må stille med åpne øyne og ører i forhold til dette spørsmålet. Slik vi ser det, er stikkordet her teknologinøytralitet. Samtidig må man ikke glemme at bærebjelken i dag er konvensjonell oppdrett, og per dags dato er det den eneste teknologien som gir lønnsom produksjon, sier Vindheim.

Han trekker fram at laksen, i motsetning til oljen, er en evigvarende ressurs med lavt karbonavtrykk.

– Vi har et spesielt ansvar for å utvikle denne industrien – for etterspørselen er så mye større enn det vi klarer å produsere. Så er spørsmålet hvordan vi skal klare å produsere mer.

Mowi-sjefen tror fremtiden vil inkludere flere teknologier enn det som har vært tilfelle så langt.

– Men konvensjonell oppdrett er bærebjelken i dette som vi må fortsette å utvikle, understreker han.

–Blir lukkede anlegg hovedregelen for oppdretten i Norge i fremtiden?

– Jeg skal ikke spå mange tiår fram i tid, men jeg ser enkelte har sagt at oppdrettsnæringen er i lukkede anlegg innen 2030. Personlig har jeg ingen tro på dette. Vi har rett og slett ikke råd. Det er heller ikke «proven technology». Så det er etter mitt syn urealistisk.