Oppdrettere må fjerne fire millioner fisk. Nå vil de utfordre systemet i retten.

Det går mot rettssak om reguleringen av oppdrettsnæringen. – Dette har vi jobbet med siden 2017, sier oppdretternes talsperson Even Søfteland.

  • Bendik Støren (Bergens Tidende)

Da det såkalte trafikklyssystemet, som regulerer veksten i oppdrettsnæringen, ble satt i verk tidligere i år, fikk området mellom Nordhordland og Stad rødt lys.

Årsaken var at påvirkningen fra lakselus på villaksen i området er på «et uakseptabelt» nivå. Konsekvensen blir at oppdretterne i området må redusere produksjonen med seks prosent, med virkning fra august i år.

Ifølge Even Søfteland, som representerer oppdretterne i området, vil reduksjonen på seks prosent tilsvare mellom 9000 og 12.000 tonn fisk, eller tilsvarende 3,5 til 4 millioner fisk.

Professor Ragnar Tveterås ved Universitetet i Stavanger anslår at reduksjonen vil medføre en samlet tapt verdiskapning, inkludert ringvirkninger, på 428 millioner kroner årlig.

Flere oppdrettere har protestert mot vedtaket. Daglig leder Øyvind Blom i Blom Fiskeoppdrett sier til BT at reduksjonen vil bli krevende.

– For vår del er det snakk om en reduksjon på 350 tonn biomasse. Det er mye. Det er jo dette vi skal leve av, så det er veldig krevende for oss, sier Blom.

Talspersonen Søfteland sier at oppdretternes hovedinnvending er at kunnskapsgrunnlaget for beslutningen ikke er godt nok.

I starten av juli varslet selskapene at de vil gå til sak mot staten dersom ikke deres innsigelser ble tatt til følge. Nå har bedriftene fått svar fra Nærings- og fiskeridepartementet.

– Staten avviser de punktene vi har anmerket. Dermed er sannsynligheten nå stor for at det blir et søksmål, sier Søfteland.

Et søksmål vil bli kulmineringen av en lang prosess med å utvikle en nytt system for regulering av oppdrettsnæringen. Første utgave av trafikklyssystemet ble lansert av daværende fiskeriminister Per Sandberg for tre år siden, og bygget på Havbruksmeldingen fra 2015.

Talsperson Søfteland sier oppdretterne har forberedt seg på et eventuelt søksmål i flere år.

– Dette har vi jobbet med side 2017. Vi har forberedt oss på at dette er en sak som kan komme til å ende i retten, sier Søfteland.

Til å føre saken har oppdretterne hyret inn et lag av havbruksadvokater, ledet av Trond Hatland, som nylig vant over staten i saken om slaktebåten Norwegian Gannet.

Hatland mener det siste svaret fra staten var skuffende.

– De holder fast ved sin prosess, uten egentlig å imøtegå våre omfattende og konkrete innvendinger, sier Hatland.

Dersom man nå ønsker å unngå et søksmål må staten utsette reduksjonen før den trer i kraft, altså innen første uken av august, sier han videre.

Nærings- og fiskeridepartementet viser i en e-post til BT til innføringen av trafikksystemet i 2017.

– I det ligger det også at departementet mener systemet er tilstrekkelig godt forankret, både faglig og juridisk, sier kommunikasjonsrådgiver Halvard Wensel.

Oppdretterne vil nå ta en formell beslutning om hvorvidt de vil gå videre med søksmål, sier Søfteland.

Blant selskapene som sto bak varselet om søksmål er flere av de største selskapene i det som er en av landets største næringer. Både Mowi, Lerøy og Firda Seafood har signert, i tillegg til en rekke mindre aktører.

Kommunikasjonsdirektør Ola Helge Hjetland i Mowi beskriver produksjonsområde fire som «svært viktig» for selskapet. Nå vil de lese svaret fra staten og deretter ta stilling til hva de vil gjøre, sier han.

– Vi har i utgangspunktet vært positive til trafikklyssystemet som et virkemiddel til å regulere veksten i næringen, men vi ser noen utfordringer med faktagrunnlaget som legges til grunn, sier Hjetland.

Trafikklyssystemet deler landet inn i 13 oppdrettsområder, og gir områdene farge etter hvilken grad lakselus fra oppdrettsvirksomhet påvirker villaksen i området. Dette avgjør om oppdrettsproduksjonen i området kan økes eller må reduseres.

Kunnskapsgrunnlaget utarbeides av blant andre Havforskningsinstituttet i Bergen.

– Systemet er i dag bygget på for mange og usikre modelleringer, og en god del kvalifisert synsing. Det er lite konkrete data, og forskningen som ligger til grunn gir oss ingen mulighet til å forbedre oss, sier Søfteland.

Fagdirektør Karin Kroon Boxaspen ved Havforskningsinstituttet opplyser at deres analyser baserer seg på flere forskjellige metoder, der både fysisk observasjon og modeller inngår.

– Havforskningsinstituttet og flere andre tunge institusjoner i Norge har jobbet systematisk over tid med å utvikle bruk av modeller. Det er umulig å ta prøver av villaks og lakselus i hver bukt og våg langs hele Norges kyst. Her hjelper modeller med å skape et helhetlig bilde av situasjonen, sier Boxaspen.

Flere av oppdretterne i område fire har de siste årene gått sammen om direkte overvåking av villaksen i enkelte elver, ved bruk av kamera, radiosendere og datachiper i fiskene. Søfteland mener slike system er løsningen, og har spilt dette inn til myndighetene.

– Departementet er naturligvis positivt til at det skaffes til veie mer kunnskap om villaksen, og det er flott at oppdrettsnæringen vil bidra til dette. Vi har ellers ingen kommentarer til saken, sier kommunikasjonsrådgiver Halvard Wensel i Nærings- og fiskeridepartementet.

Les hele saken med abonnement

mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. 25 havbruksbedrifter saksøker staten

  2. Betalt innhold

    Fra i dag må oppdrettere redusere mengden fisk. Firda Seafood klarer ikke kravet.

  3. Fiskeridirektoratet gir klarsignal til oppdrett i Vega

  4. Fra klondyke til nær konkurs for landoppdrettsanlegg: Har tre måneder på seg til å finne en løsning

  5. Betalt innhold

    Mattilsynet vil ikke svare på koronaspørsmål når de kommer på inspeksjon

  6. Betalt innhold

    Øyparadiset er unikt i verden. Nå kommer et oppdrettsanlegg midt i utsikten.