Naboprotest mot torskeoppdrett: – Til å få frysninger av

ASKVOLL (E24): Flere kystkommuner vurderer å satse på et nytt økonomisk fiskeeventyr, men møter motstand både fra beboere og naturvernorganisasjoner.

Med vårsolen glitrende i den smale fjorden omkranset av snødekte fjelltopper, er idyllen slående. Midt i dette glansbildet er det søkt om å etablere et torskeoppdrettsanlegg.

– Vi ønsker oppdretten helt vekk herfra, både med hensyn til rømningsfare og villfisk, forurensing, støy og lys, sier John Helge Vårdal.

Han er primus motor i en bekymret og provosert nabogjeng ved Dalsfjorden i Askvoll kommune. De risikerer å få anlegget som nærmeste nabo. Vårdal selv har kjempet imot siden kommunens første oppdrettsplan i 1999.

– Innspill og føre-var-bekymringer har ikke blitt hørt eller svart på. I dag er disse bekymringene dokumentert av forskning og dårlige erfaringer. Hvorfor blir ikke vi som beboere tatt på alvor, spør Vårdal.

– Burde være en vekker

Kommunens høringsrunde om torskesøknaden har resultert i flere negative innspill, ikke bare fra beboere, men også miljøorganisasjoner.

– Det er underkommunisert hvor stor belastning dette er, mener Vårdal.

Torskeoppdrett er i starten av en ny boom i Norge, etter mislykkede forsøk tidlig på 2000-tallet. Antallet nye søknader har økt voldsomt de siste årene og på nasjonalt plan er det et uttalt ønske å satse på nye arter i kjølvannet av laksen.

Det går ikke helt smertefritt for seg, hverken med hensyn til rømming eller gyteproblematikk. Man vil nødig at villtorsken skal lide samme skjebne som villaksen, der lus og rømming fra oppdrett er de største truslene.

Nabo Arthur Boge er også opprørt og minner om at torsken toppet rømningsstatistikken i fjor.

– Bare det i seg selv burde være en vekker. Det er veldig skremmende, og det hjelper ikke at de påstår at torsken har blitt så tam, sier han.

– Vi er jo veldig redd for fjorden her, tilføyer han.

– De lave gjenfangstnivåene er jo skandale, skyter Knut Os inn.

Han er en av de andre ildsjelene på stedet med argumenter på både inn- og utpust.

Han frykter at hvis det først blir gitt én konsesjon, så kan det lett føre til flere.

Knut Os frykter at det er pengene som styrer, og at oppdretten kan få store konsekvenser for miljøet.

– Hvorfor blir ikke vi som beboere tatt på alvor, spør John Helge Vårdal.

Tross motstanden fra beboerne, åpnet Askvoll kommune for oppdrett i området i arealplanen fra 2015. Året etter ble det imidlertid innlemmet som gyteområdet for vill torsk i Havforskningsinstituttets kart. Slike områder prøver man å verne av hensyn til den sårbare kysttorskbestanden.

Lenger inn er det også etablert et spesielt vern for villaksen, ved at fjorden er klassifisert som nasjonal laksefjord.

– De kan jo ikke være for å verne en fjord samtidig som de senere vil være med å ødelegge den, sier Vårdal, som savner en samkjørt ansvarsplan mellom kommunene rundt fjorden.

– Ikke noe trekkplaster

Både han og Boge er involvert i etableringen av et nytt boligfelt i skråningen ned mot fjorden. Men nå er flere av innflytterne blitt skeptiske og vil først se an om det kommer et oppdrettsanlegg på stedet.

– Når du legger til sterkt lys i tillegg til støy og annen forurensing, så blir det ganske mye samlet sett, sier Boge.

– Det er ikke akkurat noe trekkplaster ved byggeforholdene å få noe sånt som nærmeste nabo, tilføyer han.

Mens et torskeoppdrettsanlegg kanskje kunne gitt lokale arbeidsplasser, som igjen kunne tiltrekke folk til den vesle bygda og fylt boligfeltet som står på trappene, er det altså noen klare motsetninger her.

Vårdal drar litt på det.

– Hvis det hadde vært snakk om 100 arbeidsplasser med få minuser, så kunne du begynt å lure på om fordelene oppveide ulempene.

– Men her er det jo ingen åpenbare fordeler, men en masse potensielle ulemper. Da burde jo svaret være veldig enkelt.

Boge ser heller ingen fordeler, men beskriver ulempene som «ganske heftige».

– Ingen fisker lenger

Solbjørg Vik mimrer tilbake til en tid før oppdrettsanleggene i fjorden, da det var rikt med mye forskjellig fisk. Hele gjengen har slike minner, mens det nå nærmest er umulig å få noe på kroken.

– Det var veldig attraktivt å fiske her nede. Nå er det ingen som gjør det lenger, sier hun.

Beboerne er klar over at det ikke nødvendigvis bare er oppdrett som forklarer hvorfor det er lite liv igjen i fjorden.

– Men dette tiltaket tror vi ikke er til noe hjelp, i hvert fall ikke hvis det er et mål å bygge opp igjen det naturlige marine livet, sier Vårdal.

Boge lurer også på hvem som skal ta ansvaret for alt som ligger igjen ved konkurser i form av tauverk, forankring, fôrrester og lignende.

– Det ligger igjen i årevis, og okkuperer store deler av fjorden under vann, sier han oppgitt.

Foreløpig er tillatelsene til torskeoppdrett gratis og evigvarende.

– Evighetsperspektivet er til å få frysninger av, sier Vårdal.

Han mener de har belyst saken så bra at det neppe kan bli noe anlegg på stedet nå. Likevel er han merkbart tvilende, for han er ikke særlig imponert over prosessen så langt i kommunen.

– Problemet er at det er så mye vakre ord når det gjelder klima, natur, bærekraft og turisme. Når det er en uttalt strategi at de vil ha flere fastboende og mer turisme, er det lite logisk å slå i hjel det ene tiltaket med det andre, fortsetter Vårdal.

Ingen garanti for arbeidsplasser

Prosjektansvarlig Lars Endre Myklebust i Sjømatstaden, som har søkt om anlegget i Askvoll, understreker at de har en helt klar filosofi om å spille på lag med de områdene som de søker i.

Sjømatstadens grunnleggere har lang lakseerfaring, men har foreløpig ingen torskeanlegg i drift.

– Det er jo veldig ofte sånn at politisk miljø ønsker arbeidsplasser, men jeg har ikke noe problem med å se at andre ser annerledes på det, sier Myklebust.

– Så er det vår jobb å fortelle hvordan vi har tenkt å operere. Vi tror at det vil berolige mange.

Han vedgår likevel at anlegget vil medføre en viss støy, og at det i perioder brukes lys døgnet rundt for å hindre gyting.

– Det har vært snakk om at oppdrettsanlegget kan skape mellom fem og ti lokale arbeidsplasser, men er det noen garanti for det?

– Nei, det er det ikke. Vi prøver å få til en klynge av lokaliteter som gjør at vi kan ha helårsdrift. Hvis man bare har en lokalitet, så får man en naturlig brakklegging mellom utsettene. Men klarer vi å få flere lokaliteter, så tror vi veldig på at det blir en plass mellom fem og ti arbeidsplasser.

Med kun det ene anlegget er det snakk om mellom to og tre arbeidsplasser i Askvoll deler av tiden.

– Må ta rømming på alvor

Siden anlegget skal ligge i et gytefelt, er Sjømatstaden avhengig av å få dispensasjon.

Myklebust har hatt dialog om dette med Fiskeridirektoratet før de sendte søknaden, og er forberedt på at det må tas stilling til stedfesting og viktigheten av gytefeltet.

Han viser til at anlegget skal være miljømessig forsvarlig, med hensyn til forurensing, økologiske effekter, biologisk mangfold og slamoppsamling.

Samtidig er det fortsatt mye som er uavklart rundt løsningene som skal brukes.

– Vi er i gang med å se på notløsninger som er annerledes enn det som brukes i dag. Vi kan ikke akseptere rømming, sier Myklebust.

– Rømming og hensyn til villfiskstammen er noe den unge næringen virkelig må ta på alvor. Vi må lære av både feil og suksesser fra laksenæringen, og her ønsker vi å være pådrivere.

Stor økonomisk risiko

Selskapet tar stor økonomisk risiko i forbindelse med søknaden, som allerede har kostet selskapet opp mot 750.000 kroner, forteller Myklebust.

Signalene fra Høyreordfører Ole André Klausen har så langt vært positive, ifølge Myklebust.

Ordføreren selv sier til E24 at han ikke har bestemt seg, men at saken skal behandles i kommunen 20. mars. Deretter er det opp til Vestland fylkeskommune.