Belgiske parkeringsmilliardærer har investert i underkant av 300 millioner i torskeoppdrett

Gadus Group har søkt om å etablere 30 oppdrettsanlegg langs norskekysten. Med seg på laget har de eierne bak den belgiske parkeringsgiganten Interpark.

Gadus Group har så langt fått tildelt tre lokasjoner for oppdrettsanlegg langs norskekysten. Her er driftstekniker Kristin Ramsli ved et av selskapets merder i Svartekari i Bremanger kommune.
Publisert:

Gadus Group er et av selskapene som nå sloss om å etablere torskeoppdrett i norske fjorder. Dokumenter E24 har hentet inn fra fylkene på kysten av Vestlandet, Trøndelag og Nordland, viser at de har søkt på tredve lokasjoner for torskeoppdrett.

Foreløpig er kun tre av søknadene innvilget, mens syv har endt i avslag.

Selskapet med base på mørekysten har ikke med seg lokale investorer i den pågående ekspansjonen. De har heller ikke søkt børsnotering som konkurrenten Norcod.

Kapitalen til å investere har de hentet i det europeiske markedet. Det belgiske selskapet North Capital SA, har skutt inn i underkant av 300 millioner kroner inn i selskapet, ifølge Gadus Group.

North Capital SA er et selskap kontrollert av den belgiske De Clercq- familien som har tjent seg søkkrike på eierskapet i parkeringsgiganten Interpark.

Eierne bak North Capital SA har ikke besvart E24s henvendelse.

– Langsiktig partner

Regnskapet avslører at belgiernes investering ikke er et normalt aksjeinnskudd. Belgierne har samtidig krav på en plass i selskapets styre. De kan også stemme på selskapet generalforsamlingen.

De har rett på en rentebetaling på 4,5 prosent i året, men selskapet har ikke plikt til å utbetale det.

Ifølge gründerne bak Gadus Group, Tor Olav Seim og Ola Kvalheim, er investeringen å regne som egenkapital. Ifølge aksjonærregisteret er det de to som eier selskapet.

– Vi ønsket en svært langsiktig partner med sterk kapitalbase og som ønsket å jobbe sammen med oss over lang tid for å bygge opp en bærekraftig næring langs kysten av Norge, sier gründer Ola Kvalheim.

– Startet slakting

Torskeoppdrett har vært forsøkt flere ganger tidligere uten stor suksess. Siste oppstartsbølge var rundt 2010.

Kvalheim tror mye er annerledes i 2022. Både etterspørselen og teknologien er helt ulik det den var for ti år siden, ifølge han.

– Vi har nå startet utslakting av fisken ved vårt første sjøanlegg og ser her en gjennomsnittsvekt på rett under fem kilo og en overlevelse i sjø på rundt 96 prosent, sier Kvalheim.

Ola Kvalheim, CEO i Gadus Group.

På det ene av selskapets anlegg var det en stor rømningshendelse i september. I underkant av 100 000 torsk kan ha rømt fra anlegget i Volda. Det var Sunnmørsposten som først meldte om hendelsen.

Det var et eksternt tips som gjorde selskapet oppmerksom på at det var hull i tre nøter, opplyser selskapet i en pressemelding.

– Uønsket hendelse

Selskapets kommunikasjonsansvarlig Falk Øveraas sier Gadus Group har tatt nødvendige grep for at det ikke skal skje igjen.

– Dette er en uønsket hendelse og vi har nå gjennomført en gransking av hendelsen sammen med eksterne aktører for å avdekke hva som har skjedd, skriver Øveraas i pressemeldingen.

De fleste av lokasjonene Gadus Group har søkt om befinner seg innenfor de breddegrader der Havforskningsinstituttet påpeker at risikoen er større fordi torskebestanden er i «dårlig forfatning».

Havforskningsinstituttet opplyser til E24 at det fortsatt er mye man ikke vet om torskeoppdretts påvirkning på det lokale økosystemet.

En nylig publisert rapport peker på at kysttorsken i mange områder er truet. Reproduksjonen er lav og torsken er stedbundet.

– Dette tilsier at risikoprofilen på torskeoppdrett kan være høyere enn for lakseoppdrett, konkluderer rapporten.

Gadus Group mener søknadsprosessen løser de miljømessige utfordringene.

– Før vi eventuelt starter produksjon på et nytt anlegg skal søknaden behandles hos fylkeskommunen, kommunen, fiskeridirektoratet, mattilsynet, kystverket og statsforvalteren – på denne måten sikrer man at det ikke startes opp drift på lokaliteter som ikke er egnet, sier Kvalheim og legger til:

– Søknadsprosessen er i dag mye strengere enn hva den tidligere har vært. Kartleggingene og miljøundersøkelsene som kreves av myndighetene blir i dag gjort av en uavhengig og akkreditert tredjepart, sier Kvalheim.

– Bedre marked nå

På tross av stadige utfordringer tror oppdrettsanalytiker Finn-Arne Egeness i Nordea at det er en positiv vind som brer om seg i bransjen.

– Etterspørselen etter villfanget torsk er større enn noen gang. Neste år vil det fiskes opptil 175.000 tonn mindre torsk enn man gjorde i rekordårene 2013 og 2014, sier Egeness.

Oppdrett gir nemlig stabilitet i tilførselen av fersk torsk, ifølge analytikeren.

– Bransjen må likevel finne markedssegmenter slik at de kan prise seg uavhengig av markedet for viltfanget torsk, sier Egeness.

Men tilgang på gode lokasjoner for oppdrettsanlegg er en forutsetning for å vokse, opplyser Egeness.

– Lokaliteter er en knapp ressurs

Professor Bård Misund ved Universitetet i Stavanger er ekspert på oppdrettsnæringen. Han er delvis enig med Egeness.

– Strategien deres gir mening. Det er veldig vanskelig å få lokaliteter for akvakultur. Mange søknader og at de er tidlig ute kan kanskje gi god uttelling, sier Misund.

Lokaliteter for å drive oppdrett er en knapp ressurs med høy markedsverdi, ifølge professoren.

– Selve tillatelsen for å drive akvakultur er bare et papir og myndighetene kan øke antallet på disse når som helst. Å øke tilgangen til lokaliteter er veldig vanskelig, sier Misund.

Gadus Group opplyste først at North Capital SA hadde investert 230 millioner kroner i selskapet. Det korrekte er at North Capital har skutt inn i underkant av 300 millioner kroner i Gadus Group. Saken ble rettet klokken 21.41 lørdag 17. desember 2022 etter at Gadus opplyste om den korrekte summen.

Publisert:
Gå til e24.no