Professor om foreslått lakseløsning: – Høres fornuftig ut

Professorer tror den foreslåtte «lakseløsningen» kan redusere konfliktnivået mellom oppdrettsbransjen og regjeringen.

Regjeringens potensielle normprisråd vil kunne fastsette prisen på laks for å slippe uenighet. Her er laks fra SalMars foredlingsanlegg på Frøya i Midt-Norge
Publisert:

Regjeringen vurderer å opprette et uavhengig organ for å fastsette prisen som skal være grunnlaget for lakseskatten.

Et slikt uavhengig organ kan dermed gi «fasit» for lakseprisen, i stedet for at myndigheter og laksenæringen fortsetter å strides om det.

Økonomiprofessor Mads Greaker ved Handelshøgskolen OsloMet peker på at et slikt normprisråd allerede finnes for oljenæringen.

– Umiddelbart synes jeg det høres fornuftig ut. Da får man satt en riktig pris og samtidig forhindre at man bruker den internprisen som et smutthull i skatten. Det blir en kontroll for det, sier Greaker.

Han tror ikke det vil ta uforholdsmessig lang tid å opprette organet.

– Det bør ikke ta så lang tid. Og det bør heller ikke ta så lang tid å sette selve prisen, så jeg tror ikke det er veldig ressurskrevende å ha et sånt organ, sier Greaker.

Les også

Vurderer ny løsning for å fastsette markedspriser på laks

Vedum: – Må ta hensyn til forskjeller

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sier i en pressemelding at en slik normpris må ta hensyn til kvalitetsforskjeller og størrelser på fisken.

– Det har aldri vært regjeringens intensjon at all laks skal verdsettes til én pris, slik enkelte aktører har forsøkt å fremstille det i debatten den siste tiden, sier han.

Å finne markedsprisen på laks er det flere måter å gjøre på, mener finansministeren.

– Vi har gode erfaringer med et normprisråd for petroleumsskatten. Det er blant alternativene vi ser på, og et alternativ som jeg ønsket å diskutere med næringsaktørene i møtet i dag, sier Vedum.

– Komplisert system

Økonomiprofessor Greaker regner med at det vil være noe uenighet mellom bransjen og organet, men at det nok vil være løsbart.

Økonomiprofessor Mads Greaker ved Handelshøgskolen OsloMet.

– Det vil kanskje være litt uenighet mellom organet og bransjen selv, men sånn vil det alltid være, sier han.

– Jeg tror det går an å sette en sånn pris på en måte som kan være ganske fri for konflikt. At du kan logisk bygge opp en pris som er vanskelig å argumentere mot, sier Greaker.

Økonomiprofessor Bård Misund ved Universitetet i Stavanger er heller ikke overrasket over at regjeringen nå vurderer et normprisråd.

– Det er det jeg ville tippet at de ville gjøre. Det står også som et alternativ i NOU-en fra 2019, skriver han i en tekstmelding.

– Det er en bedre måte [å gjøre det på] enn forslaget som kom 28. september siden en da kan ta hensyn til forskjeller i kvalitet og størrelse. Men det er et komplisert system og administrativt krevende, sier han.

Les også

Regjeringens lakseskatt har fått politisk lus

– En laks er ikke en laks

Misund forklarer at normprisrådet må innhente en del informasjon før de bestemmer prisene, som vil da være basert på en totalvurdering av ulike prisindikatorer, og hvor en vil ta hensyn til flere typer transaksjoner, referansemarkeder og vurderingsmetoder.

– Altså, en laks er ikke en laks, men en samling med mange ulike råvarer som hver har en egen prisdannelse, og hvor prisdifferansene vil variere over tid. Det blir utfordrende å fange alt dette opp i ett sett med normpriser, så her vil en måtte gjøre en avveining mellom presisjon (som gir kompleksitet) og hva som er praktisk mulig.

Misund tror det vil ta lengre tid før man får på plass en metode.

– Jeg tror ikke dette er på plass fra 1. januar, men jeg kan ta feil.

Bård Misund jobber på forskningsprosjekter finansiert av Norges Forskningsråd, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering og offshoreindustri, og tidvis på utredningsoppdrag finansiert av havbruksaktører og -kommuner.

Publisert:
Gå til e24.no