Maktkampen i NTS

Kampen om laksemilliardene

Oppdrettsgründer Helge Gåsø mistet kontrollen over livsverket sitt etter et aksjonæropprør. Nå er opprørerne på ny i en åpen maktkamp om milliardverdier.

MØTE ETTER MØTE: Konflikten i NTS har medført krav om til sammen fire generalforsamlinger på like mange måneder. Her fra generalforsamlingen i februar, der største eier Helge Gåsø og hans allierte ble stemt ut av styret.
  • Asgeir Aga Nilsen
  • Hans Jørgen Myrvang Ro
Publisert:

Full konflikt mellom aksjonærer, styreledere som kastes og oppkjøp som involverer verdens største lakseselskaper, er noen av ingrediensene i vinterens spektakulære kamp om sjømatkonsernet NTS.

Det som startet med et opprør mot den dominerende eieren, laksemilliardær Helge Gåsø, har resultert i at Gustav Witzøes Salmar har sikret seg kontroll over konsernet.

På veien dit har dramatiske eiermøter spilt seg ut for åpen scene, beskyldningene har haglet, og John Fredriksens Mowi har tapt en kort budkamp.

Nå har kampen om verdier blusset opp i en annen del av konsernet, en vending som truer med å torpedere Witzøes milliardkjøp.

Helge Gåsø
Gåsø er i dag største eier i laksekonsernet NTS med 37 prosent. NTS-aksjene verdsettes for øyeblikket til 5,5 milliarder kroner.

Men først må vi spole noen måneder tilbake i tid.

Det første tegnet til et gryende opprør kom lille julaften i fjor, i form av et krav om generalforsamling, sendt inn til børsens meldingssystem.

Det er fra oppdrettsgründer Helge Gåsø fra Frøya i Trøndelag, og hans krets som sitter med kontrollen i styret.

Han har gjennom flere oppkjøp lagt brikkene for at NTS skal bli verdens syvende største oppdrettsselskap, som da blir et comeback for oppdrettsgründeren som så verdiene bli tvangssolgt etter en kollaps i lakseprisene på midten av 2000-tallet.

NTS har tidligere, i konkurranse mot Gustav Witzøes Salmar, kjøpt seg kontroll over den børsnoterte oppdretteren Norway Royal Salmon (NRS) og fusjonert med Salmonor som driver oppdrett i Ytre Namdal.

Havbrukskonsernet har base på Namdalskysten og driver med oppdrett, brønnbåt, shipping og servicefartøyer.

Men ikke alle er fornøyd med tingenes tilstand.

Aksjonæropprør

Et aksjonæropprør er under oppseiling. De Rørvik-baserte oppdrettsfamiliene Williksen, Bondø og Dolmen står sentralt. De vil kaste Gåsø, som er største eier, ut av styret.

Vibecke Bondø
Oppdrettsfamilien Bondø er også sentral i den Rørvik-baserte aksjonærgruppen. Har hatt en eierandel på 12 prosent via selskapet Terboli Invest som skal selges til Salmar. Vibecke Bondø er valgt inn i styret i NTS.

Gruppen forklarer senere at de «frykter å bli sittende innelåst i en aksje uten likviditet og med økende usikkerhet rundt likebehandling av aksjonærene».

Opprørsgruppen teller over 50 prosent av stemmene. Tilsynelatende sitter de med kontroll. De taper likevel det første slaget.

Rennebu-bonden og Venstre-politikeren Hans Martin Storø bytter nemlig side rett før generalforsamlingen. Gåsø blir sittende. Opprørerne raser etter nederlaget, og beskyldninger om maktmisbruk hagler.

– Det er noen som er forbanna og noen som er glade, uttaler Storø etter møtet.

Det neste forsøket går bedre, sett med opprørsgruppens øyne.

De kjøper aksjer fra fondsforvalteren Alfred Berg, nok til igjen å komme over 50 prosent. Flertallet holder. Gåsø stemmes ut av styret.

– Jeg er godt fornøyd, sier nyvalgt styreleder Nils Martin Williksen etter at resultatet er klart.

– Nå er det godt at vi har fått dette på plass, og fortsetter arbeidet videre, sier han.

Gåsø mister dermed kontrollen over laksekjempen han er i ferd med å bygge opp.

Isteden kommer laksemilliardær Gustav Witzøe og hans Salmar – beskrevet som en sterk rival – inn fra sidelinjen og kjøper seg kontroll i livsverket.

Opprørsgruppen har nemlig invitert til budkamp på NTS. De ønsker å selge aksjene sine. Det lokker frem flere beilere – først John Fredriksens Mowi, men det er til slutt Salmar som trekker det lengste strået.

Nils Martin Williksen
Oppdrettsfamilien Williksen er en av de sentrale aktørene i den Rørvik-baserte aksjonærgruppen som kastet Helge Gåsø ut av NTS-styret, og bidro til at Salmar har fått tilslag på over 50 prosent av aksjene i NTS.

I kulissene har opprørernes finansielle rådgiver Carnegie og advokatfirmaet Thommesen jobbet med å finne en kjøper av NTS en god stund allerede, viser en oversikt fra Oslo Børs.

23. desember tar Carnegie kontakt med Mowi-sjef Ivan Vindheim, og samme dag oppsto første kontakt med Salmar, ifølge dokumentet.

Forhandlinger blir deretter ført med de to frierne. Førstnevnte går også offentlig ut med en hensikt om å by på alle aksjene.

På ettermiddagen 13. februar gir Carnegie beskjed til Sparebank 1 Markets, Mowis finansielle våpendrager, om at gruppen vil gå for et tilbud på 116 kroner per aksje.

Men få minutter senere kommer kontrabeskjed. Salmar er på banen med et høyere bud som gruppen trenger tid til å vurdere.

Beslutningen er fortsatt ikke tatt sent samme kveld.

Valget står mellom et bud fra Mowi på 116 kroner med oppgjør i halvparten aksjer og halvparten kontanter, og et fra Salmar på 120 kroner med 20 prosent i kontanter og resten i aksjer.

Oslo Børs-dokumentet beskriver situasjonen:

«Det forhandles med den andre parten og man er ikke enig med de p.t. Det kan tenkes at man blir det, da sender de melding i natt/morgen», skriver Carnegie i en sms til Mowis rådgiver.

Neste morgen sender meglerhuset melding til Sparebank 1 Markets:

«Vi fikk ikke tatt en beslutning i går og til slutt måtte vi bare be folk om å ta noen timer på øyet. Vi starter på'n igjen snart med friskt mot. Dette er ikke avgjort».

Valget faller til slutt på Salmars tilbud på 15,1 milliarder kroner.

«Det var en reell og til dels krevende diskusjon med de forskjellige selgende aksjonærene om hvilket alternativ som var det beste, men de valgte til slutt Salmars bud ut ifra en helhetsvurdering», forteller rådgiveren Thommesen i en beskrivelse av forhandlingene.

Maktkampen i andre deler av havbrukskonsernet er likevel ikke over. I sentrum av konflikten står et planlagt oppkjøp, som truer med å torpedere Salmars oppkjøp av NTS.

Da Frøya-oppdretter Helge Gåsø satt med kontrollen avtalte nemlig NTS og Norway Royal Salmon (NRS) at sistnevnte skulle kjøpe oppdretteren Salmonor – en transaksjon verdt 8,3 milliarder kroner.

NTS eier i dag hele Salmonor og 68 prosent av NRS.

Men Salmar har satt som betingelse for sitt bud at oppkjøpet ikke gjennomføres. NTS, nå kontrollert av opprørsgruppen som skal selge sine aksjer til Salmar, krever utsettelser.

Flere av deres styrerepresentanter i NRS har blitt erklært inhabile, noe NTS har sagt seg sterkt uenige i.

Og den uavhengige delen av styret vil likevel kjøre på med oppkjøpet, begrunnet med «interessene til selskapets minoritetsaksjonærer». Det er oppsiktsvekkende, fordi det er mot den største eierens vilje.

Denne uken hentet også NRS 1,9 milliarder kroner til finansiering av kjøpet.

Men saken er ikke avgjort.

Aksjonærene må først godkjenne kapitalinnhentingen. Det skal avgjøres på en ekstraordinær generalforsamling 7. april.

NTS har med 68 prosent av stemmene full kontroll. NTS-styret har slått fast at budet fra Salmar gjør at det etter loven er forhindret fra å stemme for kapitalutvidelsen.

NRS-styret argumenterer på sin side med at NTS har «påtatt seg en ubetinget juridisk forpliktelse til å stemme for emisjonen». Hvis oppkjøpet gjennomføres kan det også tvinge frem et lukrativt milliardbud fra Salmar til småaksjonærene.

Uvisst utfall

Analytiker Christian Nordby i Kepler Cheuvreux sier det er flere forskjellige utfall, herunder at eventuelle utspill fra noen av partene endrer situasjonen før generalforsamlingen.

Nordby sier at Salmonor-transaksjonen opprinnelig handlet mye om at NTS trengte penger for å betjene gjeld i morselskapet.

– Hvis Salmar og det nye NTS-styret nekter avtalen å gå gjennom må NTS fortsatt betjene gjelden i morselskapet på en eller annen måte. Enten må Salmar må bruke sine kredittlinjer overfor bankene eller så kan Salmar og bankene tvinge gjennom en emisjon i NTS, hvor alle aksjonærene i NTS må bidra for å betjene gjeld. I det tilfellet kommer Salmar best ut, fordi de har mye cash tilgjengelig.

Et annet alternativ er at Salmar legger inn et bud på hele NRS, noe minoritetsaksjonærene i NRS trolig vil være fornøyd med, påpeker Nordby.

– Alternativet ellers er at de stemmer emisjonen gjennom. Da er jeg mer usikker på hva som skjer. Salmar har en klausul i sitt bud på NTS at Salmonor-transaksjonen ikke skal gå gjennom. Hvis den emisjonen går gjennom blir veien til målet for Salmar lenger sannsynligvis.

Odd Reidar Øie
Snarøya-mannen Odd Reidar Øie ble valgt inn som ny styreleder i NTS våren 2021, men ble sammen med Helge Gåsø stemt ut av styret på generalforsamlingen i februar.
Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Maktkampen i NTS
  2. NTS
  3. Norway Royal Salmon
  4. Oppkjøp
  5. Salmar
  6. Helge Gåsø
  7. Gustav Witzøe

Flere artikler

  1. Striden i NTS: Laksemilliardær Helge Gåsø mister styreplassen

  2. Storeiere i NTS takker ja: Salmars budkrav innfridd

  3. Betalt innhold

    Historien om Helge Gåsø: – Rivaliseringen er like sterk i dag

  4. NRS vil hente to milliarder - Salmar og Gustav Witzøe visste ingenting

  5. Eks-styreleder vil ha nytt ekstraordinært eiermøte i NTS

  6. NTS krever nytt styrevalg i NRS – vil ha gransking av Salmonor-oppkjøp