Lakseskolene som ble pengemaskiner

Den kristne privatskolen Val har solgt laks for 800 millioner på syv år. Gratis undervisningskonsesjoner fra staten er blitt en gullgruve for norske havbruksskoler - og oppdretterne som får leie dem.

  • Lage Bøhren
  • Ole Martin Wold (foto)
Publisert:

– Vi rakk det akkurat!

Rektor Kjartan Åsebø myser mot den lave høstsolen mens en diger slange fra brønnbåten Ronja Explorer suger de siste tonnene med sprellende laks ut av merden på Hindholmen.

Etter å ha tilbragt snart to år i Foldafjorden i Trøndelag skal den ut på sin siste reise. Kanskje ender den på en middagstallerken i München, eller en sushi-sjappe i Shanghai.

For Åsebø og hans elever ved den kristne privatskolen Val videregående skole er uansett jobben gjort. Den levende lasten som snart setter kurs mot oppdrettskonsernet Sinkaberg-Hansens slakteri i Rørvik har en markedsverdi på rundt seks millioner kroner. Nok et hyggelig bidrag til skolekassen.

Val tilhører nemlig en eksklusiv gruppe av 13 videregående skoler her til lands med egen undervisningskonsesjon for laks og ørret. I tillegg får Val betydelige inntekter fra å drifte en forskningskonsesjon for et fiskehelseselskap.

I løpet av seks gullkantede år for laksenæringen har den vesle skolen med 150 elever og årlig bibelcamp håvet inn nær 800 millioner kroner i salgsinntekter, og et samlet overskudd på 50 millioner.

– Slike summer er vanskelige å forholde seg til for de fleste, og jeg tror ikke elevene tenker så mye på dette i det daglige. Men det er klart at de får med seg at det er mye penger i næringen, sier Åsebø.

Ole Martin Wold
Laks er big business for Val videregående
I dag skal det hentes opp 150 tonn med laks
Markedsverdien er på over seks millioner

Gratis milliardverdier

Det sies at Jesus mettet 5.000 med to fisk og fem brød. Laksen som er på vei inn i tanken på Ronja Explorer vil mette 500.000 - minst.

– Jeg trives kjempegodt her, og er veldig interessert i næringen, sier Val-elev Sofie Øren (18), som er ute på merdkanten med klassekameratene Ida Bertine Arnøy (18) og Olaf Båtnes (18).

Trekløveret er i gang med sitt tredje år på Val, og har alle planer om en karriere i oppdrettsbransjen.

– Vi lærer om daglig drift, er med på lusetelling og kontroll av merdene. Jeg er interessert i biologi, og vurderer å videreutdanne meg som veterinær, sier Øren.

Til sammen råder Val og de andre lakseskolene over en samlet produksjonskapasitet på nær 10.000 tonn laks, målt i maksimal tillatt biomasse (MTB). Basert på gjennomsnittstall for næringen har disse konsesjonene generert salgsinntekter på anslagsvis 2,5 milliarder kroner og overskudd på over 600 millioner kroner bare i løpet av de siste tre årene.

På grunn av den elleville lønnsomheten har norske myndigheter for lengst begynt å kreve full markedspris for vanlige laksekonsesjoner. I siste auksjonsrunde i februar 2020 gikk slike under hammeren for en snittpris på 150 millioner kroner per stykk.

Skolene får imidlertid fortsatt undervisningskonsesjoner helt gratis for en periode på minst ti år, før de må søke om forlengelse.

Kanskje ikke så rart at oppdrettsgigantene er så ivrige på å samarbeide med dem?

Ole Martin Wold
Søkertallene til havbruksutdanning har skutt i været de siste årene
Nå kommer også jentene for fullt inn i yrket
Val har fått 50 prosent flere elever på ti år

Avhengig av partnere

Ingen av lakseskolene har de nødvendige forutsetningene for å drive oppdrett i kommersiell skala, og derfor leies konsesjonene ut i en eller annen form til lokale oppdrettere.

Disse avtalene er privatrettslige, og verken Val eller majoriteten av de andre skolene ønsker å opplyse om innholdet.

– Jeg tror vi begge er enige om at utfallet har vært godt for begge parter. Gode avtaler er gjerne slik, sier Åsebø.

Han snakker om skolens konfidensielle «samlokaliseringsavtale» med Sinkaberg-Hansen, som gir sistnevnte mulighet til å anvende skolens konsesjon på sine egne lokaliteter.

I bytte får skolen en del av et eventuelt overskudd, samt lærlingplasser og mulighet til å drive undervisning på Sinkaberg-Hansens lokaliteter.

– I 2012 kom en ny soneforskrift for å bekjempe lakselus som innebar at vi bare kunne sette ut fisk annet hvert år. Dette funket ikke verken med tanke på undervisningen eller det økonomiske. Vi trengte tilgang til flere lokaliteter, og derfor valgte vi å søke et samarbeid med Sinkaberg-Hansen, sier Åsebø.

I 2016 fikk Val et rekordhøyt overskudd på 17 millioner. I perioden 2016–2019 har det ligget mellom 7–10 millioner igjen på bunnlinjen årlig.

– Konsesjonen vi har er svært viktig for at skolen skal kunne finansiere et godt tilbud av utstyr vi trenger i havbruksundervisningen, spesielt båter. Samtidig jobber vi med å utvikle nye fagtilbud som havbrukstekniker og andre oppdrettsarter som kråkeboller, alger, sjøpølse og blåskjell, og dette er ressurskrevende, sier Åsebø.

Han mener det er lett å bli blendet av den høye inntjeningen siden 2016.

– Dette er langt fra snittet de siste 20 årene. Mitt inntrykk er at mange i næringen er nøkterne, fordi de husker at det har vært andre tider.

Ole Martin Wold
Mens staten selger vanlige konsesjoner på auksjon for 150 millioner kroner...
...deles undervisningskonsesjoner fortsatt ut helt gratis
Oppdrettere som får leie dem, gjør god butikk

Stordriftsfordeler

– Vi ser veldig positivt på at det utdannes faglært arbeidskraft i vår næring. Elever fra Val har vi veldig god erfaring med, og vi har ansatt flere av dem, sier Svein-Gustav Sinkaberg til E24.

Halvannet år er gått siden han overtok ledelsen av familiebedriften. Far og gründer Finn W. Sinkaberg startet med oppdrett på slutten av 1970-tallet for å spe på inntekten da sildefisket ble strammet inn. Tidsskriftet Kapital kåret ham nylig til landets 140. rikeste, med en formue på 2,3 milliarder kroner.

Ronja Explorer har ankommet kaien ved Sinkaberg-Hansens slakteri. Laksen fra Val suser opp av brønnbåttanken og rutsjer ned en bred metallsklie.

Så plasker de ned i den firkantede «ventemerden», der de skal sirkle rundt en stund før de suges inn på slakteriet.

– Samarbeidet med Val gir stordriftsfordeler for begge parter. Grunntanken er at det blir enklere og mer effektivt å drive med en større mengde fisk. Vi har denne typen samarbeid med flere, og har på mange måter spesialisert oss på det, sier Sinkaberg.

Sinkaberg-Hansen har en tilsvarende samlokaliseringsavtale for undervisningskonsesjonen til Campus Blå i Brønnøysund. Selskapet har også knyttet til seg to forsknings- og utviklingskonsesjoner (FOU) samt en visningskonsesjon, som krever at produsenten legger til rette for at besøkende kan få omvisning på anlegget.

I likhet med undervisningskonsesjoner deles disse særkonsesjonene fortsatt ut gratis.

Sinkaberg-Hansens egne konsesjoner gir mulighet til å ha 12.000 tonn med fisk i sjøen til en hver tid. Gjennom å knytte til seg særkonsesjonene fra skoler og forskningsaktører, øker produksjonskapasiteten med over 30 prosent.

For Sinkaberg-Hansen er dette svært verdifullt, og ikke bare på grunn av overskuddsdelingen i gode år. Mer fisk til slakteriet gir økt kapasitetsutnyttelse og lavere kostnader per kilo. Ikke minst når selskapets nye slakteri er ferdigbygd, med en prislapp på 700 millioner kroner og en årlig kapasitet på 140.000 tonn.

– Det er langt mer enn vi kan produsere selv i dag, så målet er å sikre seg volumer også fra andre oppdrettere i området, sier Sinkaberg.

Ole Martin Wold
Svein-Gustav Sinkaberg har overtatt roret i oppdrettskonsernet Sinkaberg-Hansen
Familiebedriften har investert 1,5 milliarder i ny vekst de siste årene
– Samarbeidet med Val gir stordriftsfordeler for begge parter, sier Sinkaberg

– Helt klart attraktivt

Svein-Gustav Sinkaberg trasker over parkeringsplassen foran hovedkontoret, som minner mer om en byggeplass om dagen. Vegg i vegg med det gamle slakteriet som faren bygde, er det nye gigantanlegget i ferd med å fylles med filetmaskiner og kjøletanker.

Et nytt smoltanlegg til 700 millioner kroner er også under bygging. Selskapet betalte 64 millioner til staten for nye konsesjoner i vinterens auksjonsrunde.

– Er det økonomisk attraktivt for dere å samarbeide med Val?

– Ja, det vil jeg absolutt si. Økonomien i ting er alltid viktig for oss, men det er også utdanning av kompetent arbeidskraft, sier Sinkaberg.

– Bør Val være fornøyd med inntektene de har fått fra avtalen de siste årene?

– Ja det synes jeg. De vil alltid utfordre oss på å gjøre avtalen bedre for dem, og vi er opptatt av å holde dem fornøyde.

– Deler dere overskuddet?

GOD PRIS: Leieavtalene med lakseskolene er gunstige for oppdrettere med lave kostnader, ifølge analytiker Christian Nordby i Kepler Cheuvreux.

Kepler Cheuvreux

– Det er trolig ganske jevnt fordelt etter at våre kostnader er trukket fra. Val kan når som helst snakke med andre oppdrettere, og det eneste vi kan gjøre er å prestere så bra som mulig så samarbeidspartneren er fornøyd. Noe annet ville være å skyte seg selv i foten, sier Sinkaberg.

At en avtale med 50/50 overskuddsdeling er attraktiv for Sinkaberg-Hansen sammenlignet med å kjøpe egne konsesjoner til markedspris, bekreftes av analytiker Christian Nordby i Kepler Cheuvreux.

– Men fordelen blir mindre av at man vanligvis klarer å produsere mer laks fra en vanlig konsesjon. Regnestykket er også veldig avhengig av hvilken kostnad du klarer å produsere fisken til, og her er det store forskjeller både regionalt og mellom selskaper, sier Nordby.

Lakseskolen Guri Kunna på Frøya annonserte nylig en utleieavtale for sin undervisningskonsesjon som gir garanterte inntekter på 10 millioner de neste ti årene. Nordby peker igjen på oppdretterens kostnadsnivå som avgjørende for hvor attraktiv avtalen fremstår for selskapet.

– Har man lave kostnader og tro på høy laksepris fremover, så er jo ti millioner en god pris å betale. Dersom man har høyere kostnad eller lavere lakseprisforventninger, blir regnestykket raskt dårligere, sier analytikeren.

Ole Martin Wold
Val har investert lakseformuen i undervisningsutstyr og ny idrettshall
Skolen eies av Norsk Luthers Misjonssamband
Eieren får ikke ta utbytte. Skolens egenkapital har passert 78 millioner kroner.

– Hadde klart oss uten

Utenfor rektors kontor på Kolvereid ligger noen sauer og gresser. En ku rauter i nærheten. Val har drevet undervisning i landbruk siden 1916, men ble den første skolen til å motta en undervisningskonsesjon av Fiskeridirektoratet i 1984.

Statens formål med ordningen har hele tiden vært å bidra til at elever kan tilbys praktisk og realistisk undervisning i akvakultur, og dermed legge til rette for rekruttering av kvalifisert kompetanse til næringen.

Av Vals rekordhøye omsetning på 203 millioner i 2019, stammet 32 millioner fra offentlige tilskudd og 146 millioner fra laks.

I tillegg til pengene som strømmer inn fra undervisningskonsesjonen, mottar skolen også årlige inntekter fra fiskehelsekonsernet Pharmaq for at sistnevnte får anvende sin FOU-konsesjon på Vals sjølokaliteter.

– Med dagens elevtall ville skolen klart seg uten konsesjonen vår, men den betyr at vi har bedre rom for videreutvikling, sier Åsebø.

Han peker i retning av skolens nye idrettshall, som sto ferdig for to år siden.

– Det er et eksempel på en investering som ellers hadde vært vanskelig å løfte så raskt. Pengene fra oppdrett går inn i en felles pott som delvis kommer alle elevene til gode.

Siden Val er en privatskole med statsstøtte, har ikke eieren Norsk Luthersk Misjonssamband lov til å ta utbytte. Vals bokførte egenkapital mer enn doblet seg mellom 2015 og 2019, til 78 millioner kroner.

– Jeg får ikke høyere lønn fordi vi tjener mer eller mindre på laks, det er ingen som bygger noen formuer her. Men vi og alle andre som har en undervisningskonsesjon kan tilby god og realistisk undervisning, noe som gavner både elevene og forhåpentligvis samfunnet til slutt, sier Åsebø.

Her kan du lese mer om

  1. Laks
  2. Utdanning
  3. Undervisning
  4. Fisk
  5. Rekruttering
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Reagerer på gullkantet lakseordning: – Grunn til å stille spørsmål

  2. Kraftig vekst i omstridt behandling av laks

  3. Hevder Mowi enkelt kan kutte lusekostnader - og forbedre fiskevelferd

  4. Kraftig vekst i omstridt behandling av laks: – En dødsdom for rensefisken

  5. Betalt innhold

    På denne øyen vil gründerne lage en liten revolusjon. Det er bare ett problem.

  6. Fredd gjenreiser bygda med laksepenger