Anslår at skatten vil koste nesten ni milliarder: – Vi håper fortsatt noen i Stortinget er voksne

Regjeringen nedjusterer grunnrenten i sitt forslag til lakseskatt, men oppdrettsnæringen mener Støre ikke lytter. – Jeg hadde håpet at de hadde kommet med utredning av flere modeller, sier Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge.

Tirsdag morgen la statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) frem sitt endelige forslag til grunnrenteskatt på oppdrett av laks og ørret.

Forslaget innebærer en skattesats på 35 prosent, nedjustert fra 40.

I tillegg vil regjeringen oppnevne et prisråd som vil sette markedsverdien på den omsatte oppdrettsfiske. De går altså bort fra forslaget fra høst, der prisen skulle fastsettes ut ifra spotpris på børs.

Skattehopp

Regjeringen anslo at det opprinnelige forslaget fra i høst ville koste næringen mellom 3,65 og 3,8 milliarder kroner. I det nye har de ikke lagt ved noen anslag på skatteproveny.

Laksenæringen på sin side har regnet seg fram til at den totale skatteregningen vil bli på 8,8 milliarder kroner, med 2022-tall. Altså over dobbelt så mye som det regjeringen opprinnelig så for seg.

E24 har fått tilsendt regnestykket fra Mowi, som har gjort anslaget. Det baserer seg på en kilopris på 81 kroner, og en produksjonskostnad på 50 kroner. Kiloprisen hos laksebørsen Nasdaq nå er på 86 kroner per kilo. Nylig ble det satt prisrekord da eksportprisen var på 103 kroner per kilo.

Videre baserer det seg på et totalt produksjonsvolum på 1.341 million tonn oppdrettsfisk.

Høyere laksepris

Statssekretær Lars Vangen i Finansdepartementet forklarer at i år med høye salgspriser og høy grunnrente vil også skatteinntekten bli høyt. I år med lav grunnrente, vil skatteinntekten bli lav.

– Regjeringens forslag til grunnrenteskatt på havbruk ville gitt et proveny på anslagsvis 3,5 mrd. kroner når en legger til grunn regnskapsdata for 2021 og skattedata for 2020.

– Lakseprisene har i begynnelsen av 2023 vært høyere enn 2020 og 2021. Det vil, alt annet likt, gi et høyere proveny. Finansdepartementet vil i statsbudsjettet for 2024 komme nærmere tilbake med et provenyanslag for 2023, sier han.

E24 har sendt regnestykket til sjømatanalytiker Herman Dahl i Nordea Markets, som langt på vei er enig i regnestykket.

– I det store og det hele enig med regnestykket deres. Utgangspunktet til Finansdepartementet da de regnet seg frem til 3.8 milliarder var nok vesentlig lavere laksepriser enn det vi så i 2022 og kommer til å se i 2023, sier han.

Skuffet næring

Sjømatnæringen er i dag samlet i Bergen på den årlige konferansen til oppdretternes fellesorganisasjon Sjømat Norge.

I dag tidlig så de regjeringens pressekonferanse sammen på storskjerm. Da de fikk høre regjeringens nye forslag, gikk lufta ut av ballongen, sier Sjømat Norge-sjef Geir Ove Ystmark til E24.

– Det ble en flat og punktert forsamling. Dette er folk som ønsker å investere, ønsker å bygge samfunn og industri. Nå opplever vi en stemning av oppgitthet, sier han.

Ystmark sier han hadde håpet at regjeringen hadde lyttet mer til høringsinnspillene. Totalt kom det 416 høringssvar.

– Vi er skuffet over at de ikke lytter. Vi er bekymret over at de ikke ser konsekvensene av egen politikk. I forkant av fremleggelsen har vi sett nedskalerte, kansellerte og nedlagte investeringer i laksenæringen. Det er ingenting av det som ble lagt frem i dag som vil stimulere investeringslysten, sier han.

Ystmark sier næringen vil være fornøyd om skattetrykket fra grunnrenten hadde landet på mellom 3,65 og 3,8 milliarder kroner, slik regjeringen anslo at det ville koste i høst.

– Det vil ikke være en overbeskatning som svekker investeringene dramatisk, sier han.

– Håper noen er voksne

Ystmark mener regjeringen har laget en grunnrente som ikke er tilpasset oppdrettsnæringen, og at det nye forslaget vil suge konkurransekraften ut av norsk oppdrett.

– Jeg hadde håpet at de hadde kommet med utredning av flere modeller, og ikke en som er tilpasset vann. og kraftproduksjon. Dette er en globalt konkurranseutsatt matnæring som hver dag må konkurrere med utenlandske næringer.

Forslaget må fremdeles gjennom Stortinget. Regjeringen er i mindretall, og har behov for støtte om de skal få viljen sin. Regjeringens støtteparti SV har ikke gått god for forslaget, og Høyre avslår kategorisk at de vil støtte dagens forslag.

Årsaken er ikke at de synes skattetrykket er for høyt, men fordi de mener modellen treffer feil.

Dermed ser det sannsynlig ut at regjeringen må forhandle om de skal få på plass en løsning. Sjømat Norge-sjefen håper det blir redningen.

– Vi håper fortsatt noen i Stortinget er voksne, og tar ansvar, sier Ystmark.