Milliardresultat for Cermaq: Mener verdien er nær tredoblet etter at staten solgte

Cermaq tjente 1,2 milliarder kroner på driften fra sin norske virksomhet i fjor. Laksegigantens verdi har trolig passert 30 milliarder, ifølge analytiker.

VENTER SPENNENDE MÅNEDER: Cermaq og konserndirektør Knut Ellekjær.
  • Lage Bøhren
Publisert: Publisert:

– Vi har hatt et utfordrende år på mange måter, sier Knut Ellekjær.

Han leder den norske virksomheten til Cermaq, verdens fjerde største produsent av oppdrettslaks.

Konsernets anlegg i Nordland og Finnmark økte produksjonen med fire prosent til rekordhøye 73.000 tonn laks i fjor.

Likevel falt omsetningen med 11 prosent til 4,1 milliarder kroner, etter at logistikktrøbbel og stengte restauranter verden over tidvis rammet lakseprisen hardt.

Til tross for lavere inntekter leverte virksomheten et nær uendret driftsresultat på 1,4 milliarder kroner, etter flere vellykkede tiltak for å redusere kostnader og forbedre fiskens helse.

– At vi klarte dette er vi selvfølgelig veldig godt fornøyde med, og det skyldes i stor grad fantastisk innsats av våre ansatte gjennom en krevende periode, sier Ellekjær.

Les også

Går av som Cermaq-sjef: - Vil prioritere tiden min annerledes

– Markedet ble helt borte

I tillegg til Norge produserer Cermaq laks i Chile og Canada, og har 3.000 ansatte.

Selskapet var tidligere notert på Oslo Børs og majoritetseid av den norske stat, men ble solgt til den japanske industrigiganten Mitsubishi for 8,9 milliarder kroner i 2014. Medberegnet rentebærende gjeld, som var på 2,1 milliarder ved inngangen til 2014, var den såkalte selskapsverdien (EV) på 11 milliarder.

I etterkant har lakseprisene gått kraftig i været, og verdiutviklingen har dermed vært eventyrlig for japanerne, til tross for utfordringer og svak lønnsomhet i Chile og Canada, som avtroppende konsernsjef Geir Molvik beskrev i et intervju med E24 i starten av oktober.

Med 61 konsesjoner i Norge er det ingen andre oppdrettere utenfor børs som har flere her til lands. Disse har en implisitt markedsverdi på 18,3 milliarder kroner basert på nylige transaksjoner, ifølge tall fra DNB Markets.

Samtidig utgjorde Norge kun 41 prosent av konsernets slaktevolum på 176.000 tonn i året som gikk. Den lavere lønnsomheten i Chile og Canada gjør disse virksomhetene betydelige mindre verdt enn den norske, ifølge analytiker Carl-Emil Kjølaas Johannessen i Pareto Securities.

SER ØKTE VERDIER: Pareto-analytiker Carl-Emil Kjølås Johannessen.

Basert på prisingen av sammenlignbare selskaper på børs, vurderer han en selskapsverdi på 12,3 milliarder som «fair» for den utenlandske virksomheten. Det gir et samlet verdianslag på 30,6 milliarder for dagens Cermaq, nesten tre ganger mer enn Mitsubishi opprinnelig betalte.

– Åpenbart har det vært et gunstig oppkjøp, sier Johannessen.

Konsernet leverer avvikende regnskapsår, og tallene for Cermaq Norge er basert på perioden 31. mars 2020 til 1. april 2021. Regnskapstallene for konsernet som helhet er fortsatt ikke klare.

Den norske virksomheten selger 85 prosent av sin produksjon til det europeiske markedet.

– Da Europa stengte ned under pandemien, ble markedene knyttet til restauranter og hoteller helt borte. Samtidig økte salget av laks i butikkene, folk lagde mer mat hjemme, og vi traff plutselig nye målgrupper, sier Ellekjær.

Cermaq Norge har utviklet sin egen merkevare som spiller på at all laksen deres er produsert nord for polarsirkelen.

– Vi selger denne laksen til strategiske partnere i mange markeder, og det har bidratt til å gi oss stabile leveranser i et tidvis utfordrende marked, sier Ellekjær.

VERDIHOPP: Syv år etter japanske Mitsubishis oppkjøp på 8,9 milliarder, prises Cermaqs norske virksomhet alene til over 18 milliarder kroner, basert på nylige transaksjoner.
Les også

Lakseverdier for opp mot 140 mrd. utenfor børs: – Vil ikke sitte i Monaco og telle penger

– De neste månedene blir spennende

Før Ellekjær kom til Cermaq i 2016, jobbet han 30 år i merkevaregiganten Orkla.

Et spørsmål som opptar laksebransjen er om forbruksendringene observert under pandemien vil vedvare også fremover.

Sagt på en annen måte, om flere enn før vil plukke laks fra kjøledisken samtidig som restaurantmarkedet vender tilbake til normalen.

Det vil i så fall bety et permanent løft i etterspørselen etter en vare som allerede er blitt vesentlig dyrere de siste årene, som følge av at produksjonsveksten ikke har klart å holde tritt med jevnt økende etterspørsel globalt.

– Jeg tror effekten blir varig. Å endre folks kjøpeatferd er ikke lett, men corona har tvunget folk til å tenke annerledes i forhold til spisevaner. Når du først har fått denne kombinasjonen av både nye kjøpegrupper og økt handlefrekvens, så vil det overraske meg om denne nye etterspørselen faller raskt tilbake igjen, sier Ellekjær.

Eksportprisen for fersk norsk oppdrettslaks var på 55,31 kroner per kilo i uke 40, opp 11 prosent fra samme periode året før, ifølge SSB.

På fiskebørsen Fish Pool omsettes fremtidskontrakter for laks levert i fjerde kvartal på 60,8 kroner, med et prisnivå på over 66 kroner for levering i desember.

– Vi ser positivt på markedssituasjonen fremover. Forward-prisene viser jo forventningene, og det ser lysere ut enn på lenge. De neste månedene blir spennende, sier Ellekjær.

De siste fem årene har Cermaq økt produksjonsvolumet i Norge med 35 prosent.

– 97 prosent av overskuddet er reinvestert i Cermaq Norge, det er snakk om nærmere seks milliarder kroner over de siste seks årene. Vi har langsiktige eiere som støtter våre vekstambisjoner, sier Ellekjær.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Laks
  2. Oppdrettsnæring
  3. Cermaq
  4. Mitsubishi

Flere artikler

  1. Går av som Cermaq-sjef: - Vil prioritere tiden min annerledes

  2. Salmar leverte svakere enn ventet - faller på børs

  3. Hundremillionerssmell for utfasing i Canada

  4. Mowi deler ut over en milliard i utbytte etter resultathopp

  5. Sjømateksporten har økt med 7,9 milliarder kroner hittil i år