Kommentar

Er Øystein Olsen landets største tidsoptimist?

Norges Bank ser stadig flere solstråler over norsk økonomi. Men det skal holde hardt om sentralbanksjefen får rett i at renten skal opp alt om to år.

  • Sindre Heyerdahl
    Kommentator

Presis 10:30 torsdag entret Øystein Olsen scenen. Fra auditoriet i kjelleren til Norges Bank la sentralbanksjefen frem oppdaterte prognoser om renten i årene som kommer. Og jammen var det et anstrøk av optimisme i ordene denne gangen.

Siden rentemøtet i mai, har hjulene i økonomien gått raskere rundt enn Norges Bank da anslo. Ledigheten har falt mer enn ventet. Oljeprisen har økt. Boligprisene har steget.

Og nå er den drøyt månedgamle prognosen om at styringsrenten forblir på 0 prosent ut 2023, forkastet. Den første renteøkningen kan komme i fjerde kvartal 2022, viser Pengepolitisk rapport. Og slik rentebanen nå ser ut, blir renten så satt opp en eller to ganger til i løpet av 2023.

Ja, Olsen gikk nesten et knepp videre på dagens pressekonferanse, og anførte «andre halvår 2022» som det sannsynlige tidspunktet for den første renteøkningen.

Og med det melder Olsens seg også på som kandidat til tittelen Norges største tidsoptimist. Selv om konkurransen ville vært hard - og han nok ville tapt kappleiken mot blant annet en del investorer. De som for tiden stadig driver opp aksjene til en del tungt forgjeldede aksjer, uten utsikter til særlig med inntekter.

Men jammen har solstråler også nådd frem til bankplassen. Se bare på hvor endret prognosene er for en del nøkkeltall i økonomien - fra 7. mai til 18. juni. Nå tror Norges Bank på en ledighet på 5 prosent for 2020 - en reduksjon på 1,3 prosentpoeng fra mai. Og i 2023 venter Olsen og co nå bare en ledighet på 2,6 prosent.

Da snakker vi virkelig om gode gamle nivåer fra før coronakrisen. Samtidig heves forventingene til BNP-veksten med 0,7 prosentpoeng , både for 2020 og 2021. Og mai-anslagene om et boligprisfall på nesten 2 prosent i år er nå snudd til en forventing om oppgang på 2,7 prosent. Neste år ventes oppgangen å ligge på 4 prosent - langt over inflasjonen.

Slike prognoser vitner om en økonomi på full fart tilbake til gamle høyder. Og mye har vitterlig godt i riktig retning siden rentekomitéen i Norges Bank - under mørke skyer - avholdt møte i mai. Norsk økonomi har bedret seg kraftig siden NAV på vårparten daglig mottok tusener av dagpengesøknader.

Men risikoen for at denne rimelig raske gjeninnhentingen får noen avsporinger underveis, er dessverre overhengende. Vi kan få en ny fullskala virusbølge, en ny oppblomstring av en global handelskonflikt, eller en vedvarende svært lav oljepris. Vi kan også få en svært seig og langvarig lavrente hos mange av våre handelspartnere.

Og det tar ikke rentebanen fra juni 2020 høyde for. Sannsynligheten for at norsk økonomi styrer mer eller mindre klar av alle disse utfordringene samtidig, er neppe veldig høy. OECD tror for eksempel det er omtrent 50 prosent sannsynlig at vi får en ny virusbølge, med nok en runde nedstigninger.

Så er selvsagt sentralbanksjefen forbeholden, og understreker at økonomien fremdeles er i en dyp krise. Mye kan endre seg så usikker som de økonomiske utsiktene fremdeles er - og Olsen legger ikke skjul på at for eksempel en runde «corona 2.0» vil tvinge frem at renten holdes lav lenger.

Norges Bank tror på den annen side at aktiviteten i norsk økonomi også potensielt kan ta seg opp raskere enn de nå ser for seg. Så rentebanen som legges frem må tas alvorlig - den er et signal til både markedet og samfunnet. Som sentralbankens beste kvalifiserte gjetning på når renteøkningene kommer, gitt utsikten fra bankplassen akkurat nå.

Og naturligvis er det fristende å holde renten rekordlav så kort som mulig. Det kan hindre feilallokering av kapital og oppbyggingen av finansielle bobler. Men Norges Bank har i likhet med svært mange sentralbanker ofte ventet renteøkninger raskere og tidligere enn det som faktisk har blitt fasit. Det er et gjennomgående trekk helt siden finanskrisen at økningene ofte må skyves ut i tid.

Og nå står vi i tillegg fremdeles i en hissig pandemi, med et virus som fortsatt er vanskelig å forutse og beregne. Om og når er vaksine faktisk kommer, er fremdeles uvisst. Utsiktene for oljeprisen er også beheftet med store spørsmålstegn.

Så skal vi holde oss til spådommer, må det være at Olsen kommer helt presis også til neste rentekunngjøring fra bankplassen. Men selve renteøkningen er det stor sannsynlighet for at sentralbanksjefen må utsette lenger enn han nå ser for seg.

Ja, med et åremål som utløper nyttårsaften 2022, kan det faktisk bli opp til etterfølgeren å fronte neste renteheving fra bankplassen.

Allerede abonnent på Aftenposten? Sjekk om du har tilgang til alt fra E24

mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Norges Bank rører ikke den historisk lave nullrenten

  2. Norges Bank gir nytt rentesignal: Kan sette opp renten i 2022

  3. SSB ser litt lysere på utsiktene, men spår fortsatt dyp coronakrise

  4. DNB Markets tror corona-bunnen i økonomien er nådd

  5. Norges Bank venter nullrente ut 2023

  6. Norges Bank kutter renten til null for første gang