Sydneys 37-milliardersatsing skal trekke flere enn det berømte operahuset

Restauranter, barer, hoteller ... I seks tiår har det berømte operahuset vært Sydneys mest berømte turistattraksjon. Nå får landemerket en rival, med gigantprislapp.

SKAL TA OVER: Lokale myndigheter spår at Barangaroo-utbyggingen skal bli et enda større trekkplaster for Sydney, enn det berømte operahuset. Operaen trekker i dag vel åtte millioner besøkende i året, håpet er at den nye bydelen skal trekke det dobbelte.

Foto: Citygreen Systems (wikicommons)/AFP
Publisert:

På det som lenge var ubebygd brakkland er nemlig Barangaroo-komplekset i ferd med å reise seg, midt i Sydneys berømte havn.

Med en prislapp på seks milliarder australske dollar, om lag 37 milliarder i norske kroner, skal det enorme prosjektet etter hvert huse 218 dekar med restauranter, barer, shopping og leiligheter – og byens nye forretningsområde.

Området er nesten like stort som hele Vatikanstaten.

Påbegynt for seks år siden, og med en ferdigstillelsesdato i 2024, beskrives prosjektet som den største utbyggingen i landet siden anleggene til sommer-OL i 2000 ble bygget.

Blant momentene som ennå mangler er egen T-banestasjon og en elevert gangvei som går gjennom hele komplekset, ikke ulikt The Highline i New York.

For dyrt?

Ifølge Bloomberg stiller imidlertid flere spørsmål ved om den heftige prislappen – som delvis betales av offentlige midler og delstatsregjeringen i New South Wales – er dyrere enn forsvarlig.

ÅPENT: Den lokale allemannsretten og at den nye bydelen er tilgjengelig for alle var et kriterium for godkjennelse. Her fra nyttårsfeiringen 2017, i den åpne parken midt i anlegget.

Foto: Barangaroo Delivery Authority

Mye offentlig land, i Australias mest tettbygde by, gis også bort gratis - noe utbyggere og spekulanter har kastet seg på.

Området var på folkemunne kalt «The Hungry Mile», den sultne milen – ettersom fattige løsbeidere pleide å stille seg der for å få dagsjobber i havnen i gamle dager.

Kritikerne dømte fort om prosjektet til «The Greedy Mile», den grådige milen, ifølge The Guardian.

En annen kontrovers er det nye megahotellet Crown Sydney Resort, som bygges av en av Australias rikeste menn, James Packer.

Et av argumentene for å gå i gang med Barangaroo var at prosjektet skulle gange lokalbefolkningen. Mange kritikere mener et 271 meter høyt luksushotell med kasino ikke faller i kategorien, melder Bloomberg.

Flere har også tatt til orde for at den dominerende skyskraperen vil skjemme byens skyline.

BAROMRÅDE: Den nye bydelen Barangaroo skal i tillegg til leiligheter og kontorer huse barer, restauranter, butikker og utstillinger - som en slags megautgave av Aker Brygge. Mye er allerede åpnet, som denne fortauskafeen.

Foto: Illustrasjon: Barangaroo Delivery Authority

Mye er åpnet allerede

Selv om man bare er halvveis i den endelige ferdigstillelsen, er mye av komplekset allerede åpnet for publikum.

50 barer og restauranter er åpnet, marinaen er i bruk – og tre skyskrapere er allerede fylt med leietagere. Blant annet har Cory Campbell, tidligere kokk på Noma i København, åpnet egen restaurant.

TAR FORM: Det var en gang brakkland og en nedlagt containerhavn, Barangaroo er nå blitt Sydneys nye bydel.

Foto: Illustrasjon: Barangaroo Delivery Authority

Konseptet er å kunne etablere en helt ny bydel i storbyen, som allerede har et innbyggertall på størrelse med Kroatia, altså litt over fire millioner.

Den nye bydelen ligger bare et par-tre enveis boomerang-kast fra en av de andre kjente landemerkene i byen, Sydney Harbour Bridge.

Området som, tidligere var kjent som East Darling, Harbour sto lenge tomt etter at en containerhavn på stedet ble lagt ned for noen år siden.

Navnet Barangaroo er hentet fra språket til Gadigal-folket, urinnvånerne som bodde i området før Sydney ble grunnlagt.

Urinnvånergrupper har imidlertid kritisert Brangaroo for å ta for lite hensyn til aboriginernes kultur, melder australske medier.

LEILIGHETER: Illustrasjonen viser noen av leilighetene som skal bygges i Barangaroo South, en av de tre delene området er delt inn i.

Illustrasjon: Barangaroo South

Kan bli større trekkplaster enn operaen

Nettopp det at området ligger så sentralt er en av årsakene til at myndigheten vedtok å gi grønt lys til utbyggingen tilbake i 2003.

Ønsket var å gi den stadig voksende byen en ny, bærekraftig sentrumsbydel – samt at Sydney skulle få nok en attraksjon og landemerke, for på det viset å holde stand som en «verdensby».

Ifølge Bloomberg venter myndighetene at Barangaroo skal trekke dobbelt så mange besøkende som dagens operahus – noe som vil være imponerende:

Operahuset, tegnet av danske Jørn Utzon, og som åpnet i 1973, har nemlig hele åtte millioner besøkende i året.

PARK: En betydelig del av Barangaroo er en offentlig park, det var en av forutsetningene for at de lokale myndighetene ga bort land og gikk inn med penger. I bakgrunnen ser vi både Sydney Harbour Bridge og det berømte operahuset.

Foto: Hamilton Lund/Barangaroo Delivery Authority

NÆR BROEN: Dette oversiktsbildet fra 2016 viser hvor nær den nye turistattraksjonen er to av de allerede etablerte turistattraksjonene, Sydney Harbour Bridge, og på odden innenfor: Operahuset.

Foto: Hamilton Lund/Barangaroo Delivery Authority

NY BYDEL: Barangaroo er halvveis i den 12-årige byggeperioden. Til høyre ser vi det kontroversielle Crown-hotellet, en skyskraper på 271 meter.

Illustrasjon: Citygreen Systems / wikicommons
Les også

50.000 husholdninger får gratis solcellepanel og Tesla-batteri

Les også

Norwegian får grønt lys i Argentina

Les også

Stadig flere ferierer i Thailand

Her kan du lese mer om