Libanon i dyp krise - ber om «gresk» redningspakke

Libanon sliter med høy gjeld og står i fare for å bli det neste Hellas, skriver Bloomberg. Landet er det tredje mest forgjeldede i verden.

HØY GJELD: Libanon er det tredje mest forgjeldede landet i verden, og håper det kan gjøre som Hellas og motta en redningspakke i bytte mot reformer, skriver Bloomberg. Dette bildet viser søppel i gatene etter en søppelkrise i 2015 og 2016, hvor landet manglet kapasitet til å behandle søppelet sitt, noe som førte til omfattende forsøpling.

Foto: Hasan Shaaban Reuters
Publisert:

Libanon er verdens tredje mest gjeldsrammede, med en gjeld som utgjør over 150 prosent av brutto nasjonalprodukt.

Det er bare slått av Japan med 240 prosent og Hellas med 180 prosent av BNP, og Det internasjonale pengefondet IMF tror at Libanons gjeld vil være på nivå med grekernes om få år.

Nå advarer landets visestatsminister Ghassan Hasbani verden om at Libanon trenger en redningspakke.

– Jeg tror ikke alle forstår hvor alvorlig situasjonen er, sier Hasbani til Bloomberg, og legger til at en internasjonal hjelpepakke vil kunne tvinge Libanon til å gjøre reformer.

– På samme måte som Hellas ble berget, men før det er for sent, sier han.

Libanon har med grense til Israel og Syria en befolkning på noe over seks millioner, og har mottatt over én million flyktninger fra Syria-krisen.

Les også

Grekerne forbereder seg på økonomisk selvstendighet

– Ikke bærekraftig

Landet sliter også med fallende interesse fra internasjonale långivere og svakere bankinnskudd fra for eksempel libanesere i utlandet.

Landet ønsker nå internasjonal hjelp til å få inn mer penger til landet. Det skal være planer om en konferanse i Paris i april for å støtte opp under investeringer i Libanon.

«Libanons gjeld er ikke bærekraftig», skrev Det internasjonale pengefondet (IMF) i en rapport i februar.

«Libanons lave vekst og økende globale renter vil gjøre at gjeldsdynamikken forverrer seg, og offentlig gjeld vil øke raskt til rett under 180 prosent av BNP innen 2023 i hovedscenarioet, og fortsette å vokse deretter», skriver IMF.

Det er i så fall en gjeldsgrad på linje med Hellas.

Libanon er i en utfordrende situasjon fordi landet risikerer å bli en brikke i strid mellom stormakter. Den militante gruppen Hezbollah som holder til i Libanon, støttes av Iran, noe Saudi-Arabia ikke har mye til overs for.

I november gikk Libanons statsminister Saad Hariri overrraskende av fra sin stilling mens han var i på besøk i Saudi-Arabia, før han kom tilbake til landet sitt noen uker senere og trakk tilbake avgangen.

Les også

Fra skakkjørt økonomi til vekst: 2018 kan bli vendepunktet for Hellas

Bruker mye på nedbetaling

Landet som var herjet av borgerkrig fra 1975 til 1990 sliter fortsatt med gjeld som ble brukt til å gjenoppbygge landet.

Nå bruker regjeringen det meste av pengene sine på nedbetaling av gjeld, lønninger til offentlig ansatte og overføringer til el-sektoren, fordi landet subsidierer strømprisene.

Mye av økonomien består av bankvirksomhet og turisme, men Libanon preges av et tungrodd byråkrati og korrupsjon, høye avgifter og gammeldags lovverk.

Etter å ha vokst med åtte prosent i året i fire år har byrden knyttet til de syriske flyktningene bidratt til å senke veksten til mellom én og to prosent i året mellom 2011 og 2017, ifølge CIA World Factbook.

Kan tjene på Syria-løsning

Ifølge IMF ville en løsning på krigen i Syria gi et velkomment løft for Libanon, som ville kunne tjene på forsøkene på gjenoppbygging, og gjenopprettingen av handel og økt trygghet blant investorer.

På den andre siden vil spenningene i området kunne eskalere og skape økt usikkerhet, og økte oljepriser vil kunne øke landets lånebehov.

Det meste av Libanons gjeld er intern, og eies av landets banker.

Inflasjonen i Libanon var på fem prosent i fjor, blant annet på grunn av dyrere oljeimport og en svakere dollar.

Les også

Dypt kursfall for «verdens beste» innen supply

Les også

Disse tre kan bety slutten på atomavtalen

Les også

Trump bekrefter sanksjoner mot Irans revolusjonsgarde

Her kan du lese mer om