TRUMPISME TIL NORGE?: Bildet viser Trump-tilhengere utenfor Trump Tower 5. februar.

Foto: Bryan R. Smith AFP

Kommentar: Økt «trumpisme» i Norge?

Det finnes egentlig ikke noe fornuftig svar på hva som er riktig eller feil omtale av norsk økonomi.

  • Kyrre Martinius Knudsen
    Journalist
Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

«Grått nytt år» var nylig tittel på en kommentar om status for norsk økonomi på E24. Kan slike beskrivelser bidra til økt «trumpisme» i Norge?

Vi er i følelsenes tidsalder – post-truth. Kampen om sannheten hardner til. Følelser blir viktigere. Fakta og fornuft er på vikende front. Vi hører også Trump-klanen bruke begrepet «alternative fakta» for å fendre av nokså veldokumenterte påstander de ikke liker. Dette illustreres ved at «post-truth» ble årets ord i verden i 2016, ifølge Oxford Dictionary.

Begrunnelsen var kraftig økt bruk av ordet i forbindelse med EU-avstemningen i Storbritannia og presidentvalget i USA. Det henspiller på en utvikling der objektive fakta har mindre gjennomslagskraft enn objektive fakta.

Donald Trump ble nylig innsatt som USAs 45. president. Det kan således innledningsvis passe med noen refleksjoner om USA og presidentvalget:

  • Det er egentlig et paradoks at Trump har blitt president i USA. For det første har arbeidsledigheten falt og er den laveste på nær 10 år, og lønnsveksten øker. Likevel klarte han å skape et bilde av at det ikke står bra til i den amerikanske økonomien.
  • For det andre fikk Trump oppslutning fordi han distanserte seg fra det etablerte og lovet å gjøre USA «great again», særlig for dem som har lave inntekter (eller stagnerende som arbeiderklassen). Å kjempe for arbeidstagernes kår er normalt verdier som ligger nærmere demokratiske politikere enn republikanske.
  • Trump klarte å skape et (unyansert) bilde av at det ikke står bra til med den amerikanske økonomien. Samtidig presenterte han en forlokkende løsning, og dette bidro til seieren.

Et spørsmål for Norges del, nå som det nærmer seg stortingsvalg, er om populismen kommer til å øke. Den politiske debatten i Norge er nokså saklig og politikerne virker å bestrebe seg etter å være ansvarlige og etterrettelige. Det har i liten grad vært dreining mot populistiske strømninger sammenlignet med en del andre land i Europa og USA. Ulv og sentralisering er en helt annen skål.

En grunn til dette kan være at den norske politiske modellen med forholdstallsvalg favner bredt, er inkluderende og bidrar til stabilitet. I en del europeiske land og USA har man ikke forholdstallsvalg, men flertallsvalg («the winner takes it all»). Dette blir ofte topartisystemer med begrensede nyanser.

En annen viktig årsak er at norsk økonomi jevnt over har hatt en god utvikling med vedvarende lav arbeidsledighet. Finanskrisen i 2008–09 ble kortvarig for Norges del, mens både USA og Europa fikk alvorlige tilbakeslag som nok har bidratt til økt misnøye og la grunnlaget for økt populisme.

Les også

Kommentar: Grått nytt år

Oljenedgangen i 2015 og 2016 har bidratt til noe mer utfordringer, særlig i oljeindustrien og oljefylkene. Men for Norge samlet sett har avdempingen vært mild som følge av at virkningsfulle støtputer har dempet nedgangen. Arbeidsledigheten er fortsatt nær lavest i Europa.

Det kanskje mest overraskende er ikke at lavere oljepris har gitt lavere oljeaktivitet som igjen har dempet veksten i Norge. Men heller at vi har unngått resesjon (og kraftigere nedgang) til tross for at landets desidert viktigste næring har fått et kraftig tilbakeslag.

Da blir det et annet perspektiv enn det man finner i nevnte E24-kommentar om at vi står overfor nok et «grått nytt år». Her heter det: «Skal vi oppsummere 2016 har det på mange måter vært (nok) et grått år. (…) Hva kan vi vente av det kommende året? Jeg mener det er riktig å si at vekstbunnen er passert. Men det er samtidig vanskelig å si seg uenig med Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO, som har uttalt at «dette blir et oppsving uten stor glede og uten stor fart» (DN 14. desember).»

Kommentaren er for øvrig basert på fakta, og kan sånn sett ikke sammenlignes med «trumpisme», men overskriften og innholdet henspiller på at den økonomiske situasjonen og utsiktene ikke er særlig lystige. Det er altså noe med måten vi omtaler økonomiens tall og fakta som gir grunn til undring, og til dels bekymring. Vi kommer fra en periode med kraftig oljedrevet vekst i Norge. Lønninger, jobber, vekst og velstand har blomstret. Nå er vi inne i periode med mer avdemping. Bør vi da utelukkende vektlegge endringen (lavere vekst enn tidligere) heller enn (det høye) nivået?

Det finnes egentlig ikke noe fornuftig svar på hva som er riktig eller feil omtale av status og utsikter for norsk økonomi. Og vi bør uansett tilstrebe en bred og godt opplyst debatt om status og utsikter for norsk økonomi.

Samtidig bør nok vi makroøkonomer, og andre som deltar i den økonomiske debatten på nøytralt grunnlag, være bevisst på hvordan våre ordvalg kan påvirke den offentlige debatt og folks oppfatning (og tilhørende følelser) av den økonomiske situasjonen – særlig i en tid der sannheten er på vikende front, og følelsene på fremmarsj, i mange land rundt oss.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Donald Trump
  2. Oljebransjen
  3. Økonomi
  4. USA
  5. Arbeidsledighet

Flere artikler

  1. Professor før nattens debatt: – Spørsmålet er om man mener Trump har ødelagt økonomien

  2. Derfor vil ikke Trump gi deg rentesjokk

  3. Grått nytt år

  4. Nordea-strateger ser børsfesten flytte seg fra USA til Europa

  5. Det hvite hus varsler presidentordre om sosiale medier etter Twitters faktasjekk