Ny rapport: Amerikanske forbrukere og bedrifter tar regningen for Trumps handelskrig

Mens USA forhandler med Kina om en slutt på handelskrigen, kom en ny rapport som viser at omtrent hele regningen fra straffetollen tas av forbrukere og bedrifter.

I 2018 innførte president Donald Trump toll på varer for 283 milliarder dollar, noe flere land svarte på ved å innføre straffetoll på amerikanske varer. Særlig Kina, men også EU-landene har blitt dratt inn i Trumps handelskrig (se faktaboks).

Trump har argumentert for at utenlandske aktører ville måtte ta regningen for den økte tollen ved at prisene de fikk gikk ned, og at prisene i det amerikanske markedet ikke ville endre seg. Nå viser fasiten at det motsatte skjedde.

Den ferske rapporten viser at ekstrakostnadene fra økt toll har for det meste blitt delt mellom amerikanske bedrifter og forbrukere. De økte importprisene gjør at realinntekten i USA falt med 1,4 milliarder dollar per måned ved utgangen av 2018.

Det ga amerikanerne et velferdstap på 12,3 milliarder dollar i fjor.

Land som har innført straffetoll tilbake mot USA ser akkurat det samme som amerikanerne: bedriftene og forbrukerne i eget land tar regningen, konkluderer forskerne med.

Rapporten er skrevet av Mary Amiti fra Federal Reserve Bank of New York, Stephen J. Redding fra Princeton University og David Weinstein fra Columbia University. Forskerne har brukt detaljerte importtall for å finne effektene på prisene. Forskerne har blant annet sammenlignet prisutviklingen på varer med og uten straffetoll.

Peker på følgeeffekter

I USA ser de en klar økning i importprisene til innsatsfaktorer for industrien og ferdige varer. I tillegg har det skjedd dramatiske endringer i forsyningskjedene, viser rapporten

Nesten full sysselsetting i USA gjør situasjonen vanskeligere, mener tidligere nobelprisvinner i økonomi, Paul Krugman.

I New York Times argumenterer han for at velferdstapet blir større ved at amerikanske bedrifter produserer varer de heller kunne importert, når de uten straffetollen kunne produsert varer USA tjente mer på.

– Jobber som kommer fra at Tumps straffetoll gjør de konkurransedyktige, som innen stålproduksjon, gjør at jobber i andre ledd forsvinner, da økt toll og dyrere stål gjør produksjonen dyrere, skriver økonomen, og trekker frem bilindustrien som eksempel.

Krugman understreker at et velferdstap på 1,4 milliarder dollar er under 0,1 prosent av USAs BNP.

– Men tallet kan bli mye høyere dersom handelskrigen eskalerer, med for eksempel toll på europeiske biler ut fra «nasjonal sikkerhet», skriver han.

Importerer fra andre

Den samlede effekten fra økte tollsatser gjorde at kostnadene til amerikansk industri steg med ett prosentpoeng, viser rapporten.

En annen effekt forskerne peker på er at innenlandske produsenter kunne skru opp prisene, siden tollsatsene svekket konkurransen fra utlandet.

Forskerne så også at varer USA før importerte fra Kina nå kommer fra andre land.

Forskerne understreker at det vi ser nå er korttidseffekter, men de mener at det til nå ikke er bevis på at økte tollsatser fører til at eksportørene senker prisene på sikt.

En av årsakene til USAs handelskrig er at kinesiske bedrifter utnytter åndsverket til amerikanske bedrifter. I rapporten tas det ikke høyde for kostnadene dette gi, da det er vanskelig å regne seg frem til.

I handelssamtaler

Den hardeste konflikten i Trumps handelskrig er mot Kina. Etter at amerikanerne innførte straffetoll på en rekke kinesiske varer, svarte de med å innføre toll på amerikanske varer for 121 milliarder dollar.

Signalene fra disse forhandlingene er fulgt av store svingninger i verdens aksjemarkeder. De siste signalene fra forhandlingene er at det går mot en løsning på handelskrigen hvor straffetollen fjernes, selv om detaljene i en eventuell avtale ikke er klare, skriver Wall Street Journal.

Punktet om beskyttelse av amerikanske patenter og åndsverk trekkes frem som et ekstra vanskelig punkt.

Opprinnelig skulle landene komme til en enighet innen 2. mars, men dette ble utsatt i påvente av en ferdig avtale. Bloomberg har snakket med en rekke kilder, men ingen kan bekrefte når et toppmøte mellom landenes presidenter kan finne sted.