Britenes syv «brexit»-alternativer

Går Storbritannia ut av EU senere denne måneden, vil landet trolig forsøke å få på plass en mindre omfattende samarbeidsavtale med unionen. En avtale lik den Norge har, er den mest sannsynlige løsningen, mener BI-professor.

«BREMAINER»: Statsminister David Cameron vil holde Storbritannia i EU, men må kanskje forberede seg på hvordan han skal håndtere en «brexit».

«BREMAINER»: Statsminister David Cameron vil holde Storbritannia i EU, men må kanskje forberede seg på hvordan han skal håndtere en «brexit».

Foto: Virginia Mayo Ap
Publisert:

Folkeavstemningen om det britiske EU-medlemskapet er bare halvannen uke unna, og de siste meningsmålingene har vist tilnærmet dødt løp mellom ja- og nei-siden.

Seks målinger har de siste dagene vist et flertall for å forlate EU, ifølge Bloomberg.

En såkalt «brexit» vil utvilsomt få økonomiske og politiske konsekvenser, både for Storbritannia og andre europeiske land. Men siden det ikke er klart hvordan britene skal være tilknyttet unionen etter en eventuell «brexit», er effektene vanskelige å fastslå.

I en rapport fra Centre for european reform (CER) skisseres syv alternativer for britene, deriblant å slutte seg til EØS-avtalen på lik linje med Norge (se hele oversikten nederst i saken).

– Vi kan se for oss løsninger, blant dem EØS-avtalen, som er gode for økonomien, men gir manglende politisk innflytelse. Alternativet er avtaler som gir britene selvbestemmelse, men som er dårlige for næringslivet og tilgangen til markedet, sier BI-professor Nick Sitter til E24.

– EØS kan forvitre

Sitter mener EØS-avtalen er blant de mest sannsynlige utfallene ved en «brexit», og at vi bør forberede oss på at det kan få store konsekvenser for Norge.

– Det kan gå begge veier. På den ene siden kan det tenkes at EØS-avtalen blir mer effektiv og gir oss større innflytelse. Men det kan også tenkes at avtalen utvannes ved at Storbritannia praktiserer EØS-reglene annerledes enn oss, sier Sitter.

Annonsørinnhold

–Dette er en avtale som bygger på godvilje fra begge sider, og over tid kan den forvitre. Vi legger kanskje vår norske fremtid i hendene på Boris Johnson, legger han til.

FREMGANG: Tidligere London-borgemester Boris Johnson er en av de mest profilerte motstanderne av britisk EU-medlemskap.

Foto: Neil Hall Reuters

Kan ta syv år

EU-president Donald Tusk advarer britene om at det kan ta hele syv år før en ny avtale er på plass, melder den tyske avisen Bild.

Forhandlingene om en britisk utmeldelse skal etter planen ta to år. En eventuell ny tilknytning til EU må godkjennes av hvert av 27 EU-landene samt EU-parlamentet før den blir en realitet.

– Det vil ta minst fem år å fullføre, og det finnes ingen garanti for suksess, sier Tusk til avisen.

Les også

Markedet er grepet av full «brexit»-frykt

Her er scenariene for Storbritannia utenfor EU:

1. Valgfri tilknytning

«Brexit»-tilhengernes våte drøm er en avtale der de selv får velge hvilke områder de skal være knyttet til EU på, der Storbritannia får full tilgang uten å måtte ta inn over seg EU-reglene.

En slik avtale er imidlertid urealistisk, mener Sitter.

– Det er liten grunn til å tro at de øvrige EU-landene vil gå med på dette. For det første har de dårlige erfaringer med bilaterale avtaler. For det andre er de redde for at en «god» avtale skal gi EU-motstandere i for eksempel Frankrike vann på møllen, sier han.

2. EØS-tilknytning

Et alternativ som trolig er mer spiselig for EU, er at Storbritannia tar del i EØS-avtalen og knytter seg til unionen på samme måte som Norge, Island og Liechtenstein.

EØS-landene må følge EU-regler som handler om det indre markedet, men kan velge bort andre områder som landbruk, fiskeri, justissamarbeid og EUs felles utenrikspolitikk.

– Dette er et system som fungerer for EU, men som er mindre realistisk i Storbritannia fordi de må underlegge seg EU-reglene uten å få innflytelse, mener Sitter.

– I Norge aksepterte vi dette, men «brexit»-tilhengerne ser dette som en dårligere løsning enn den de har i dag, sier han.

Les også

Slik kan «brexit» påvirke norsk økonomi

3. Sveitsisk modell

Britene kan følge i Sveits' fotspor og knytte seg til EU gjennom en rekke bilaterale avtaler der de ikke er underlagt EU-domstolen.

– EU har dårlige erfaringer med denne løsningen og vil neppe være interessert, sier Sitter, som understreker at en slik løsning også kan bli vanskelig å svelge for britiske EU-motstandere.

– Britene vil fortsatt være nødt til å gi opp kontrollen over eget regelverk og anerkjenne reglene om fri flyt av varer, kapital, tjenester og personer.

Sveits betaler dessuten et årlig beløp til EU som er 55 prosent høyere per person enn det Storbritannia betaler for EU-medlemskapet, ifølge CER.

4. Avtale innenfor EFTA-rammeverket

Storbritannia kan også forsøke å knytte seg til EU via EFTA-rammeverket, men holde seg utenfor EØS.

Britene var med på opprettelsen av EFTA som et alternativ til EU, men i dag er det kun Norge, Sveits, Island og Liechtenstein som er medlemmer.

Les også

Bloomberg: Oljefondet fortsetter i Storbritannia selv om det blir «brexit»

– Dette gir åpning for en mer kreativ modell. Avtaleverket fungerte bra fram til det ble avløst av EØS på 1980-tallet. Men det er svært usikkert hvordan en slik avtale skulle sett ut, sier Sitter.

5. Frihandelsavtale

Britiske EU-motstandere har hevdet at Storbritannia, på grunn av sin størrelse og sine økonomiske muskler, kan få på plass en omfattende frihandelsavtale med EU. En slik avtale kan fremforhandles parallelt med vilkårene for britenes exit.

Blant eksemplene som ofte trekkes fram er avtalen EU har inngått med Canada. Denne fjerner blant annet tollen på alle industriprodukter som handles mellom de to landene.

– En slik avtale vil være bedre enn å bare være tilknyttet regelverket til Verdens handelsorganisasjon (WTO). Men den vil samtidig bare gi en svært begrenset adgang, sier Sitter.

Han påpeker at finansielle tjenester ikke er del av den kanadiske avtalen. Dette er et område som er svært viktig for britene.

6. Tollunion

Storbritannia og EU kan også inngå avtale om en tollunion. Dette betyr fortsatt felles ytre tollgrense og ingen toll mellom Storbritannia og EU.

– Men en slik avtale har meget begrenset omfang, og gir ikke adgang til de finansielle tjenestene som britene mener er så viktige, sier Sitter.

Britene vil dessuten ikke kunne bestemme tollsatsen mot andre land selv, men måtte rette seg etter EU.

7. Ingen avtale

Dersom Storbritannia og EU ikke finner sammen om noen av de øvrige alternativene, kan handelen i fremtiden komme til å bli regulert under WTO-regelverket.

Dette setter en grense for hvor høy tollsatsen maksimalt kan være mellom to land.

Ved et slikt scenario vil Storbritannia måtte sette opp tollgrenser mot EU, inkludert Irland.

– Dette vil gi britene langt dårligere tilgang til markedet enn i dag, sier Sitter.

Les også

Professor: – «Brexit» kan gi dominoeffekt

Les også

The Sun oppfordrer til «brexit»

Les også

Grafen som viser markedets enorme «brexit»-frykt

Her kan du lese mer om

Annonsørinnhold