Verdensbanken: Frykter flom av gjeldskriser

For første gang i historien har Sri Lanka misligholdt gjelden sin. Flere store land står på kanten av det samme stupet.

Demonstranter stormer presidentpalasset i Colombo på Sri Lanka, etter flere ukers politisk uro.
Publisert: Publisert:

Utviklingsland står overfor en flom av gjeldskriser, melder Verdensbanken.

I løpet av de neste tolv månedene kan så mye som et dusin land slite med å betjene lånene sine.

– Det vil være den største bølgen på en hel generasjon, sier bankens makroøkonomiske direktør, Marcello Estevão.

Den ellers så nøkterne banken trykker nå på den store, røde kriseknappen. Spørsmålet deres er ikke hva vi kan gjøre for å unngå gjeldskrisen, men om vi er forberedt på hva vi gjør når den treffer.

Til sammen har utviklingsland en kvart billion dollar i lån.

Les også

Sentralbanken på Sri Lanka: Uten en ny regjering kollapser økonomien innen to dager

Ghana, Pakistan og Egypt kan være neste

Ifølge en oversikt laget av avisen Bloomberg, er det ikke først og fremst de fattigste landene som vil slite mest.

I stedet er det flere fremvoksende økonomier som topper listen.

I mai opplevde Sri Lanka for første gang å ikke klare å betjene lånet sitt. De har de siste årene hatt en eventyrlig økonomisk utvikling, men etter pandemien traff, begynte nedturen.

De fikk først 30 dager utsettelse på innbetaling av 78 millioner dollar i renter, men klarte ikke å skrape sammen nok.

Nå ligger store land som Ghana, Pakistan, Egypt og Sør-Afrika an til å slite med lånene.

Oversikten fra Bloomberg rangerer de 50 landene i verden som vil slite mest med å betale avdragene sine. Under har vi tatt med topp femten.

Derfor sliter de

Gjeldskrisene kommer som en konsekvens av de siste årenes økonomiske utvikling, forklarer sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen.

Pandemien førte rentene rundt om i verden ned til null, og flere land benyttet seg av muligheten til å ta opp høye, billige lån med flytende rente. Men etter det har inflasjonen tatt av. Priser på mat, drivstoff og renter har gått i taket.

Les på E24+

Dyrere mat skaper mer sult. FNs matvaresjef frykter opprør og folkevandringer.

Invasjonen av Ukraina har forsterket prisveksten.

Det rammer de fremvoksende økonomiene hardt.

– Du har to grupper med land. De som eksporterer råvarer og energi gjør det bra. De som importerer disse varene gjør det dårlig. Så har du en del land som har benyttet nullrentepolitikken til å ta opp store lån. De som sliter nå er de som både må importere varer og har tatt opp lån når renten var i null, sier Andreassen.

Frykter dominoeffekt

Mens utviklingsland tidligere har hatt mesteparten av gjelden sin hos andre stater, er bildet et annet i dag. Ifølge Verdensbanken har de hele fem ganger så mye utestående gjeld hos kommersielle kreditorer, som hos statlige.

Og der er renten ofte mer varierende.

I tillegg har mange fremvoksende økonomier har lånene sine i dollar. Den amerikanske sentralbanken har i det siste varslet høyere renter for å stanse inflasjonen.

Bloomberg advarer om at de kommersielle aktørene kan bidra til å forsterke krisen.

Hvis ett land ikke klarer å betjene lånet sitt, kan det føre til en dominoeffekt. Bloomberg forklarer dette med at lettskremte investorer trekker pengene sine ut av land som ligner på det landet som ikke klarte å betjene lånet. Hvis de gjør det, kan det i seg selv føre til at landet kræsjer.

Må på hestekur

De nitten øverste landene på Bloombergs liste har til sammen en befolkning på 900 millioner mennesker. De advarer mot at høyere priser på drivstoff og mat kan føre til politisk uro, slik som på Sri Lanka.

Men medisinen som må til, ifølge Andreassen, vil ramme de fattigste hardest.

– Da trår den tradisjonelle Washington-konsensusen inn. Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken griper inn, og gir lån med krav om privatisering, devaluering av valutaen og innstramming av offentlig pengebruk.

Denne pengepolitiske løsningen fra 70-tallet er blitt gjenstand for mye kritikk. Likevel tror ikke Andreassen de har så mye annet å velge mellom.

– De har ikke så mye annet å ty til. Det er det eneste bankene og markedene aksepterer.

Han innrømmer likevel at grepene vil ramme skeivt.

– Alle vil måtte stramme inn livreimen. Og det vil være verst for de fattigste, for de med magre pensjoner. Dessverre er det slik det blir.

– Trenger nye løsninger

Maren Hemsett, leder i SLUG Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk, er en av de som er kritisk til det gamle systemet.

– Det blir tydeligere og tydeligere at det tankesettet som har vært gjeldende fram til nå må revideres. Vi kan ikke fortsette på samme måte og håpe at det skal gå bedre neste gang, sier hun.

Hemsett mener den kritiske situasjonen bør være en oppvåkning for vestlige beslutningstakere. At de må ta grep slik at ikke de fattigste blir rammet hardest.

– Norske og andre lands politikere må jobbe for internasjonale regler og strukturer som kan forebygge og løse gjeldskriser på en effektiv og rettferdig måte. Sist gang det var gjeldskrise brukte verdenssamfunnet alt for lang tid på en engangsløsning - nå må vi få på plass løsninger som er bærekraftige og varige, helst innenfor et inkluderende og representativt fora, som FN.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om