Våpen og oljetankere

Det kommer trolig nye runder med sanksjoner mot Russland. Flere av forslagene vil kunne ramme selve blodomløpet i den internasjonale økonomien – og «vår ære og vår makt».

  • Torbjørn Røe Isaksen
    Torbjørn Røe Isaksen
    Samfunnsredaktør
Publisert: Publisert:
Dette er en kommentar
Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

I bunn og grunn handler det nå om våpen og energi. Ukraina trenger våpen for å stå imot angriperen, mens Putins Russland håver inn på høye olje- og gasspriser.

Inntektene til den russiske statskassen fra gasseksporten til Europa er mange ganger høyere enn hva landene gir i støtte til Ukraina.

I den økonomiske konflikten kretser mange av sanksjonsdiskusjonene nå rundt selve blodomløpet i verdensøkonomien: transporten på verdenshavene.

Norge er en maritim stormakt. «Vår ære og vår makt» som dokumentarserien på NRK het. Vi har et langsiktig engasjement i å opprettholde konturene av en regelbasert orden for verdenshavene.

Norske rederier er til enhver tid til stede på alle verdens hav. Det ønsker vi å fortsette med.

Samtidig er det et klart skifte i næringen. Noen beskriver det som en mentalitet som nesten kan sammenlignes med 2. verdenskrig.

Spørsmålet er ikke lenger «hva kan vi gjøre?», men hvordan man kan kvitte seg med så mye risiko som mulig knyttet til Russland. Det har selvfølgelig en økonomisk side, men handler også om moral.

Russlands krigføring har sjokkert selv de mest hardbarkede av kapitalister.

Samtidig utfordrer sanksjoner som rammer skipsfarten, grunnleggende norske interesser. Vi både tjener på, og tror på, åpenhet, regler og fri ferdsel på verdenshavene.

Diskusjonen om EUs femte sanksjonspakke, som blant annet stenger havnene, er ett eksempel. Regjeringen har fått kritikk for å være sent ute, men varslet i dag hvordan innretningen blir.

Norge stenger havnene, men unntar som EU fiskefartøy. To av tre anløp vil dermed fortsette som før, ifølge NRK.

Utenriksministeren sier til statskanalen at dette bør være forutsigbar politikk fra norsk side, men mellom linjene kan man se en bekymring for hva russerne vil gjøre både på kort og lang sikt. Med god grunn.

  • Det står økonomiske verdier på spill, selv om unntaket for fiskebåter vil dempe svært mye av det umiddelbare presset. Verftsdirektøren ved Kimek i Kirkenes skrev i tekstmelding til næringsministeren at hvis russiske fiskebåter stenges ute, er det «bare å slukke lyset her oppe». Lyset vil nok forbli på, men hvordan den sammenvevde økonomien i nordøst vil utvikle seg, er usikkert.
  • Nordområdene er også storpolitikk. Ja, ren geopolitikk. Norges naboskap med Russland er en uforanderlig faktor. Når regjeringen har brukt noe tid på å utrede spørsmålene, skyldes det neppe at man er sikre på hvordan Russland vil reagere på lengre sikt.
  • I bakgrunnen spøker Svalbard, som er unntatt sanksjonspakken. Norges suverenitet er klar, men det er stadig spenninger mellom Russland og oss knyttet til forvaltningen. Frykten er at Svalbard skal bli nok en brikke i et storpolitisk spill.

Hvordan ramme den russiske olje- og gasseksporten? Det er milliardspørsmålet. Det er ikke klart hvordan EU i praksis skal gjøre seg mer uavhengig av russisk gass.

Samtidig er det en viktig forskjell på olje og gass. Hvis Europa klarer å gjøre seg mer uavhengig, er det utfordrende for russerne å finne nye markeder på kort sikt, blant annet på grunn av mangelfull infrastruktur. Oljen, derimot, kan fraktes hvor det måtte være.

Hvis man virkelig skal treffe Putin midt i lommeboken, holder det ikke med et forbud mot oljeimport slik USA, Canada og Storbritannia har innført. Ikke bare fordi EU foreløpig nøler med å gjøre det samme, men fordi oljen ikke blir borte. Russland finner nye kunder i verdensmarkedet.

Både Kina og India har slukt russisk olje den siste tiden.

Også eksporten til tredjeland må rammes om det skal få betydning for russernes finansiering av krigen.

Oljetankere frakter omkring tre fjerdedeler av russisk oljeeksport ut i verden. Som en maritim stormakt er Norge en mindre, men ikke ubetydelig aktør.

En mulighet er et rent forbud mot å frakte russisk olje for skip registrert i Storbritannia og EU. Men noen argumenterer for at det er mer treffsikkert å sikte seg inn mot forsikringsselskapene.

Skipsforsikring er et område hvor både Storbritannia og Norge har store, dominerende aktører.

Få land vil være villige til å ta imot uforsikrede skip. Risikoen er for høy, for eksempel ved oljesøl.

I sin konjunkturrapport skriver Rederiforbundet om «betydelig sikkerhetspolitisk uro». Det er klare ord, men allikevel en underdrivelse.

Det finnes ingen parallell de siste tiårene til den situasjonen maritim næring står oppe i nå. Ikke sanksjonene knyttet til Iran, ikke til Venezuela, ikke regimet etter Russlands anneksjon av Krim.

Noen trodde at Vesten hadde uttømt sine sanksjonsmuligheter. Den politiske diskusjonen i både Washington DC og Brussel peker i motsatt retning: Det kommer mer.

Til sammen er EU, USA og UK massive aktører i verdensøkonomien. Posisjonen er enda sterkere innenfor bestemte bransjer. Den posisjonen er de villige til å bruke.

I en økonomisk krig vil ingen områder forbli uberørt.

Les også

Putins farligste økonomiske våpen

Les også

Putin står ikke alene

Les også

Sanksjonene vil neppe endre Putins politikk

Les også

Forbrukerkapitalismen som våpen

Les også

Russland har et viktig pressmiddel: Gass til Europa

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. E24-kommentarer
  2. Russland
  3. Olje
  4. Gass
  5. Verdensøkonomien
  6. Rederiforbundet

Flere artikler

  1. Den varslede kollapsen som ikke kom

  2. Regjeringen åpner for å gi støtte til enkelte bedrifter som taper på sanksjonene

  3. Betalt innhold

    Vestens ledere samles om kraftige sanksjoner mot Russland. Men vil de få slutt på krigen?

  4. Bloomberg: EU vil foreslå å fase ut russisk olje i løpet av året

  5. USA sier nei til russisk olje. Oljeprisen skyter i været.