Utslipp stiger til værs fra Turow-kullkraftverket i Bogatynia, Polen.

Petr David Josek / AP
Det grønne skiftet

EUs grønne omstilling vil endre Norges eksportmarked

Norske bedrifter som vil henge med i svingene på kontinentet, kan søke om hjelp til å bli grønne.

  • Elisabeth Lian Haugsdal og Elisabeth Torkildsen
    Elisabeth Lian Haugsdal og Elisabeth Torkildsen
    Advokat og advokatfullmektig i Wiersholm
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

EU avsluttet 2020 med flere viktige beslutninger om miljø. EUs toppmøte i desember vedtok nye klimamål, langtidsbudsjettet og en gjenreisningspakke etter covid-19 med fokus på grønn omstilling. 65 prosent av norsk fastlandseksport gikk i 2019 til EU-land. Lykkes EU med sin grønne omstilling, vil det endre vårt viktigste eksportmarked. Produkter og tjenester med lavt eller null klimaavtrykk vil vinne frem. Den gode nyheten er at både europeiske og norske myndigheter vil bidra økonomisk til denne omstillingen. Det bør norske bedrifter benytte seg av.

EU har identifisert klimaendringene som den største utfordringen unionen og verden står overfor. Klimamålet ble på toppmøtet i desember skjerpet til å være minst 55 prosent reduksjon i klimagassutslipp i 2030 sammenlignet med 1990-nivå, og EU skal være klimanøytralt innen 2050. Norge har knyttet seg til EUs klimapolitikk gjennom en avtale om å nå klimamålet for 2030 i samarbeid med EU.

Les også: EUs klimaambisjoner gir norske konkurransefordeler

«Green Deal» er EU-kommisjonens arbeidsprogram for å gjøre EU klimanøytralt innen 2050. Det omfatter alle deler av økonomien, og de aller fleste sektorer må regne med å måtte endre måten de produserer og selger varer og tjenester på. EU skal bli bærekraftig, sirkulær og digitalisert.

EU legger med dette et betydelig arbeid i å gjøre næringslivet grønt – genuint grønt, ikke bare grønnvasket. Til tross for den pågående pandemien har dette arbeidet høy prioritet. Omstilling til en mer bærekraftig, sirkulær og digitalisert økonomi betyr ikke en stans i økonomisk utvikling og vekst. Gjennom «Green Deal» legger EU til rette for bærekraftig vekst og utvikling.

«Green Deal»-strategien består av mange virkemidler, og legger vekt på kontinuerlig utvikling for å forbedre de eksisterende og finne nye. Et viktig virkemiddel er offentlig støtte. Men «Green Deal» handler ikke kun om å dele ut offentlige midler til grønne formål. EU har også et ønske om å bevare en mest mulig rettferdig konkurranse i det indre markedet. Konkurranse- og statsstøttereglene er derfor viktige brikker i omstillingen. Reglene bidrar til at konkurransen ikke vris mer enn nødvendig for å få til omstillingen, samtidig som de gjør det mulig for offentlige myndigheter å bidra til viktige prosjekter. Dette er bra også for norske bedrifter. De kan søke om støtte slik EU-bedrifter kan, og EØS-avtalen sørger for at bedrifter i andre EØS-land må forholde seg til de samme reglene i konkurransen.

Den offentlige støtten gir mulighet til å ta større risiko i forbindelse med innovasjon og omstilling til ny drift, og gjennomføre prosjekter som bedriftene ellers ikke ville hatt mulighet til. Eksempler på dette er Norsk Hydros produksjonsanlegg på Karmøy, hvor de nå produserer aluminium mer energieffektivt og miljøvennlig enn tidligere. Et annet eksempel er Hywind Tampen, som er et flytende vindkraftprosjekt som etter planen skal forsyne Snorre og Gullfaks i Nordsjøen med elektrisk kraft. Prosjektet vil redusere CO₂-utslippene med 200.000 tonn per år. Et tredje eksempel er Norges Langskip-prosjekt, der CO2 skal fanges ved Norcems sementfabrikk i Brevik, og potensielt ved Fortum Oslo varme på Klemetsrud, og deretter fraktes med skip i flytende form fra fangstanleggene til en mottaksterminal i Øygarden i Vestland. Derfra vil CO₂ bli pumpet gjennom rør til et lager under havbunnen. Transport- og lagringsdelen er et samarbeid mellom Equinor, Shell og Total. Samtlige av prosjektene er støttet av staten og godkjent av ESA i Brussel.

Men «Green Deal» er ikke bare for store bedrifter og store prosjekter. Minst like viktig er alle de prosjektene som skjer i små og mellomstore bedrifter som på hvert sitt vis bidrar til en grønn fremtid. Både Enova og Innovasjon Norge har flere støtteordninger som kan være aktuelle for mindre bedrifter.

Et forholdsvis nytt virkemiddel innenfor statsstøttereglene er såkalte IPCEI – «prosjekter av felleseuropeisk viktighet». Her samarbeider medlemsland og bedrifter om å utvikle ny teknologi innen viktige satsingsområder. Det nyeste felleseuropeiske prosjektet er hydrogenteknologi, hvor Norges deltagelse administreres av Enova. Bedrifter som er interessert i å delta, bør snarest ta kontakt.

Det kan være litt uoversiktlig å finne frem blant de ulike støtteordningene. Men den grønne omstillingen går raskt, og derfor bør også norske bedrifter nå sondere mulighetene for å søke om støtte.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. Innovasjon
  3. Klimautslipp
  4. Omstilling
  5. Konkurranse
  6. Klimapolitikk

Flere artikler

  1. Equinor-styret avviser klimaforslag: – Trenger en dytt fra aksjonærene

  2. Vil at staten skal være pådriver i grønt skifte: – Kan forene den rødgrønne siden

  3. Norge bruker 4 milliarder krisekroner til grønt skifte: – Katastrofalt dårlig

  4. EUs klimakredibilitet i fare

  5. Verden mot netto null