Dubai svartelistes av EU

EU-kommisjonen straffer De forente arabiske emirater og Dubai for manglende innsats mot hvitvasking og terrorfinansiering etter en rekke avsløringer og krav om handling i Europaparlamentet.

STORE INVESTERINGER: Bak den glamorøse fasaden og vakre strender er særlig emiratet Dubai beryktet for å tiltrekke seg kriminelle og illegale pengestrømmer.
Publisert:

EU-kommisjonen satt denne uken De forente arabiske emirater (FAE) og Dubai på EUs «svarteliste» over land med høy risiko for hvitvasking og terrorfinansiering. Avgjørelsen kan få store konsekvenser for både privatpersoner og bedrifter som holder til i eller handler med emiratet.

– Stor negativ betydning

– EUs avgjørelse om å sette Emiratene på listen over høyrisikoland vil også tas inn i norsk rett og hvitvaskingsforskriften sørger for at også Norge og bankene heretter vil føre en svært restriktiv linje – med grundig overvåkning og kontroll av transaksjoner med tilknytning til Emiratene, sier professor Jon Petter Rui ved det juridiske fakultet på Universitetet i Bergen til E24.

GRUNDIG OVERVÅKNING: Professor Jon Petter Rui ved det juridiske fakultet på Universitetet i Bergen forteller om konsekvensene av vedtaket.

– Dette gjør i praksis at det er vanskelig å ha et forretningsmessig forhold til disse statene og avgjørelsen vil ha stor negativ betydning for Emiratene.

Avsløringer i 20 land

Avgjørelsen ble tatt etter flere måneder med press fra medlemmer av Europaparlamentet og sivile organisasjoner, samt avsløringer i E24 og over 20 europeiske medier om hvordan europeiske kriminelle, etterlyste personer, russiske oligarker og politikere underlagt internasjonale sanksjoner har investert stort i Dubais eiendomsmarked.

Avsløringene, kjent som «Dubai Uncovered», førte i mai 2022 til at politikere fra de fire største partigruppene i EU-parlamentet krevde svartelisting av Emiratene.

– Nødvendig

I en uttalelse til E24 understreker EU-kommissær for finansielle tjenester og stabilitet, Mairead McGuinness, viktigheten av å beskytte Europa.

– Det er nødvendig å fortsette å identifisere og liste opp tredjelands-jurisdiksjoner med høy risiko, og som har strategiske mangler i sine rammeverk for bekjempelse av hvitvasking og finansiering av terrorisme, sier McGuinness.

TAR GREP: Mairead McGuinness, EU-kommissær for finanstjenester og finansiell stabilitet.

Det er nå 25 land på listen. Et av kravene fra EU-kommisjonen er at Emiratene må «identifisere og bekjempe omgåelse av sanksjoner» – også blant private aktører.

– Dette vil hjelpe de berørte landene samt sikre at EUs finansielle system og vårt indre marked fungerer, McGuinness.

EUs avgjørelsen er også omtalt i Politico under tittelen «Svarteliste for skitne penger».

Emiratene ble i mars «grålistet» av Financial Action Task Force, et internasjonalt organ for bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering, på grunn av manglende tiltak for å stoppe illegale pengestrømmer. Listen er utgangspunktet for EUs liste, men de er ikke overlappende.

– Alvorlige mangler

– Dubai Uncovered-lekkasjen har vist at det er alvorlige mangler i De forente arabiske emiraters rammeverk for anti-hvitvasking, sier Markus Ferber, representant for de tyske kristendemokratene i Europaparlamentet.

Ferber er en av politikerne som gikk ut etter Dubai-avsløringene og krevde svartelisting.

– Siden Dubai er et viktig finanssenter med betydelig tilknytning til EU, er det en substansiell risiko at Emiratenes manglende beskyttelse mot hvitvasking vil ramme EUs finansielle system, fortsetter han.

– Derfor var det helt rett av EU-kommisjonen å følge anbefalingen fra FATF som å sette UAE på listen over høyrisiko-land.

Emiratene: Har tatt avgjørende grep

«FAE tar sin rolle i å beskytte integriteten til det globale finansielle systemet ekstremt alvorlig». Det skriver De forente arabiske emiraters utøvende kontor for anti-hvitvasking og bekjempelse av terrorfinansiering til E24, via FAEs ambassade i Oslo:

De skriver videre:

«Gjennom fortsatt tverretatlig koordinering på tvers av FAE, samt samarbeid med nasjonale og internasjonale motparter i offentlig og privat sektor, har FAE siden mars 2022 tatt avgjørende grep for å løse dette viktige problemet. FAE er fortsatt forpliktet til å utvide sine plattformer for proaktivt samarbeid for å bekjempe økonomisk kriminalitet som en topp nasjonal og internasjonal prioritet.»

SJEF: Mohammed bin Rashid Al-Maktoum er visepresident i emiratene og Dubais leder.

– Frihavn for kriminalitet begått i Norge

E24 har kartlagt over 260 personer med norsk bakgrunn som er registrert med over 380 eiendommer i Dubai i en lekkasje fra emiratets eiendomsregister i 2020.

E24 avslørte i høst at 17 personer som er straffedømt, siktet, tiltalt eller etterlyst for alvorlig kriminalitet i Norge, er registrert med nærmere 50 eiendommer til en anslått verdi på over 180 millioner kroner i Dubai.

– Jeg blir jo opprørt over at Emiratene er en type frihavn for kriminalitet begått i Norge. Og for kriminelt økonomisk utbytte, sa justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) til E24 i november.

KRASS KRITIKK: Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).

De fleste av sakene E24 avdekket gjelder alvorlig kriminalitet som har gitt eller kan gi stort utbytte: Bedragerier, omfattende tyveri, grovt heleri, skattesvik, momsunndragelse, narkotika og hvitvasking.

Flesteparten har oppgitt lave – eller ingen – skattbar inntekt eller formue til norske myndigheter i en årrekke.

Få eiere følger loven

Det er fullt lovlig for nordmenn å eie eiendom i Dubai. Men E24s undersøkelser viser også at færre enn én av fem blant de norske skattebetalerne i listen over eiere, oppga eiendom i Dubai i skattemeldingen til norske myndigheter i tråd med loven. Tilsvarende funn ble gjort i Danmark.

– Beskrivelsene E24 har gitt i forskjellige oppslag viser jo at det er en utfordring at personer som begår kriminalitet i Norge, eller får store utbytter av ulovlig virksomhet, har en slik type frihavn. Jeg er jo opptatt av å gjøre alt det jeg kan for å komme det til livs, sa Mehl.

– Vil kanskje stenge

– Når FAE havner på svartelisten blir det svært upraktisk å handle med bedrifter i Emiratene og med Dubai. Alle bankene vil følge nøye med, og være svært strenge når det kommer til pengeoverføringer ut og inn til Emiratene, sier Roland Papp, politikkansvarlig for illegale pengestrømmer i Transparency International, til E24.

Organisasjonen jobber for åpenhet om pengestrømmer. Han tror det vil få konsekvenser både for Emiratene og næringslivet.

– Noen bedrifter vil kanskje gi opp og stenge kontorer i FAE.

Roland Papp i Transparency International.

Arbeidet bygger på en omfattende lekkasje av data om over 800.000 eiendommer i Dubai. Det gir for første gang oversikt over hvem som står som eiere av blant annet luksusvillaer, leiligheter, kontorbygg og næringslokaler i Dubai.

E24 leder det internasjonale samarbeid med over 20 medieorganisasjoner om de lekkede dataene, som ble delt av den amerikanske forskningsstiftelsen Center For Advanced Defence Studies (C4ADS).

En forskergruppe som har jobbet med dataene anslår at utlendinger sitter på eiendom verdt over 1.380 milliarder norske kroner i Dubai.

Til sammenligning er det norske statsbudsjettet på i underkant av 1.600 milliarder kroner.

På rømmen

I listene over registrerte eiere i Dubai fant E24 flere personer etterlyst for alvorlig kriminalitet. En av dem er iren Daniel Joseph Kinahan (44), som beskyldes å lede et internasjonalt forbrytersyndikat, koblet til narkosmugling, våpenhandel og en rekke drap av irske, amiarkanske og spanske myndigheter.

Han har avvist alle anklager.

ETTERLYST: Irsk politisjef foran plakaten med etterlysningen av Kinahan i april

E24 avdekket hvordan Kinahan fikk kjøpe eiendom på tross av at det var internasjonalt kjent at han var under etterforskning for storstilt narkosmugling. Han er ikke utlevert og skal fortsatt ha tilholdssted i emiratene.

Les på E24+

Den etterlyste «mafia»-familiens Dubai-luksus

Også i flere andre saker har europeisk politi ferdige tiltaler, men klarer ikke å få hentet de aktuelle personene ut av Dubai for å stille dem for retten.

Blant dem er personer mistenkt for å svindle europeiske skattemyndigheter for anslagsvis 550 milliarder kroner gjennom handel med verdipapirer. Svindelen, kjent som «Cum-Ex», etterforskes blant annet i Tyskland, Danmark og Belgia.

Russiske eiere

Blant eierne identifiserte mediene mer enn 100 medlemmer av Russlands politiske elite, offentlige tjenestemenn og oligarker. Flere har internasjonale sanksjoner mot seg, blant annet for sin rolle i okkupasjonen av ukrainske områder.

Blant eierne som ble avdekket er Ruslan Baisarov (54), industrimagnat og en av Russlands rikeste personer. Markedsverdien på de fem leilighetene og en villa på Palmen i lekkasjen fra 2020 er anslått til over 80 millioner kroner.

TETT PÅ PUTIN: Baisarov hadde flere møter med Putin i fjor. Dette bildet er fra november, da de møttes i Moskva for å snakke om ny jernbanelinje til Kina. Foto: Kreml

De over 5000 listede russiske eierne kontrollerte eiendom til en anslått verdi av rundt 30 milliarder kroner i 2020.

De forente arabiske emirater (UAE) har ikke innført sanksjoner mot Russland og har flere ganger avstått fra å kritisere krigen og mulige russiske krigsforbrytelser i Ukraina.

Emiratene har tidligere uttalt at påstandene om eierskap i lekkasjen er «faktuelt unøyaktige», og at FAE har et «tydelig regulatorisk rammeverk, i tråd med internasjonale standarder og lovverk for å bekjempe økonomisk kriminalitet».

Lukket skatteparadis

Emiratene, og særlig Dubai, er blitt beryktet for store illegale pengestrømmer, og for å være et tilfluktssted for kriminelle og andre som vil skjule seg for egne myndigheter.

Tax Justice Network (TJN), en internasjonal organisasjon som jobber for mer jevn fordeling av skatt, rangerer Dubai blant de ti mest lukkede skatteparadisene i verden.

Andre land som nylig ble lagt til på EUs hvitvaskingsliste er Kongo, Mosambik og Tanzania. Fra før er også Nord Korea, Iran og skatteparadiset Cayman Islands oppført.

DNB: – Følger nøye

Direktør for anti-hvitvaskingsarbeid i DNB, Hege Hagen, sier følgende til E24:

– Dette er en situasjon vi følger nøye, og vi vil naturligvis etterkomme eventuelle pålegg som kommer fra myndighetene. DNB har kontraheringsplikt, så det betyr ikke at vi sier nei til eller kaster ut kunder bare fordi det er knyttet til disse landene. Men vi kan bekrefte at vi følger opp både transaksjoner og tilknytning til høyrisiko land ekstra, og det stiller også større krav til kundene våre. Vi har allerede gode rutiner for denne type kundeforhold fra andre land, så dette vil ikke være en ny problemstilling for oss.

Europaparlamentet og Det europeiske råd kan i løpet av den kommende måneden protestere mot avgjørelsen og starte en ny behandling.

Saken ble oppdatert med sitat fra Markus Ferber onsdag 4. januar klokken 10.54.

Publisert:
Gå til e24.no