Tror ikke på «japanske tilstander» i Kina

Enkelte økonomer mener prisveksten i Kina er for lav. Storebrands Olav Chen mener derimot at den største faren på kort sikt, er at inflasjonen blir for høy.

Mens store deler av verden strever med inflasjon og skyhøye priser, har Kina det motsatte problemet.

Selv om den kinesiske sentralbanken har kuttet rentene og pumpet penger inn i økonomien, økte prisene med bare 0,7 prosent i mars. Det er den laveste prisøkningen på 18 måneder.

Og til tross for at Kinas økonomi, som er verdens nest største, økte med 4,5 prosent i første kvartal, mener enkelte økonomer at tallene skjuler svak etterspørsel som kan føre til deflasjon.

Deflasjon inntreffer når det er vedvarende prisfall på varer og tjenester. Akkurat hvor lenge det må vare, er ikke definert.

Tror ikke på «japanske tilstander»

– Når priser faller, kan det være en tendens til at forbrukere utsetter konsum og bedrifter utsetter investeringer, slik at samlet etterspørsel i økonomien faller, sier Olav Chen, leder for allokering og globale renter i Storebrand, til E24.

Det kan ifølge Chen føre til ytterligere fall i inflasjon og priser, og bli en selvforsterkende spiral på samme måte som inflasjon.

– Spesielt om tendensene setter seg og kreftene blir mer strukturelle, sier Storebrand-toppen.

Chen tror imidlertid ikke på «japanske tilstanderjapanske tilstanderJapan har slitt med deflasjon og synkende vekstrate inntil nylig, da utviklingen har vært mer positiv» i Kina.

– Til det har ikke «boblen» i eiendoms- og aksjemarkedet vært like stor.

Samtidig trekker han frem at det på lang sikt er kjent at sammensetningen av befolkningen i Kina ikke er gunstig, med en aldrende befolkning.

– Det kan gi noe av de samme effektene vi så i Japan, men som vi også ser i mange europeiske land for så vidt.

Foreslår utdeling av kontanter

Ifølge Liu Yuhui, professor hos tenketanken Chinese Academy of Social Sciences (CASS), er kinesisk deflasjon allerede en realitet.

– For å beskrive Kinas nåværende økonomiske situasjon med ett ord, deflasjonen har begynt, og økonomien er inne i resesjonsterritorium, sa han i en tale som ifølge CNN har sirkulert mye på sosiale medier.

Professor Yuhui peker på at kinesiske husholdninger er gjeldstynget og har liten mulighet og vilje til å bruke penger.

Det problemet har Li Daokui, professor i økonomi ved Tsinghua-universitetet og tidligere rådgiver for People’s Bank of China (PBOC), foreslått løst ved å dele ut kontanter til befolkningen.

Dersom myndighetene deler ut 500 milliarder yuan (rundt 765 milliarder norske kroner) i forbrukskuponger til befolkningen, vil det ifølge Daokui kunne øke det totale forbruket med tusen milliardertusen milliarderen billion yuan.

– Neppe frykt på kort sikt

Chen sier deflasjon i Kina vil påvirke verdensøkonomien negativt. Samtidig kan det være positivt i den nåværende situasjonen når resten av verden sliter med inflasjon.

– Uansett er det neppe frykt for deflasjon i Kina på kort sikt med tanke på gjenåpning. Tvert imot er frykten i det korte bildet at Kina vil få høyere inflasjon som følge av høyere vekst, ikke lavere. Demografi er et tema på lang sikt, ikke kort sikt.

– Hvilke konsekvenser kan vi i så fall se av dette i Norge?

– På lang sikt vil det kunne gi lavere vekst- og prisimpulser. Samtidig er det mange andre eksempler som trekker i retning av strukturelt høyere inflasjon globalt. De globale langsiktige effektene er veldig usikre på dette punktet, sier Chen.

Mindre stimulert under pandemien

Den kinesiske sentralbanken avviser spådommene om deflasjon.

På en pressekonferanse i Beijing sist torsdag, sa Zou Lan, en av bankens representanter, at prisveksten trolig vil ta seg opp senere i år.

Ifølge Lan må man vente til de økonomiske støttetiltakene får effekt, fordi effekten av pandemien fortsatt er til stede.

Chen sier han tror det er flere svar og hypoteser på spørsmålet om hvorfor Kina opplever lav prisvekst nå, samtidig som mange land i Europa og USA opplever det stikk motsatte.

Han trekker frem at mange priser i Kina er kontrollerte og ikke like markedsstyrte som i vestlige land, og at det særlig gjelder energi- og matpriser. Den kinesiske økonomien ble heller ikke stimulert like mye under pandemien, slik man så i eksempelvis USA og Europa, og rentene ble ikke satt like lavt og holdt der.

– Ikke minst ble det heller ikke trykket mye penger i pengepolitikken med såkalt kvantitative lettelserkvantitative lettelserpopulært kalt pengetrykking, men omhandler kjøp av verdipapirer. Formålet er å stimulere økonomien. , som man så i USA og delvis i Europa, sier Chen.