– Regningen blir størst ved en Grexit

Gresk exit eller ei: Alt tyder på at skattebetalerne vil ende opp med en stor del av gjelden, men økonomer ser en gresk euroexit som det dyreste alternativet.

HELLAS OG EU: Hvor stor del av byrden som tas av Hellas og/eller EU er fortsatt uavklart. - Jo mer kaos, jo større blir belastningen på begge parter, ifølge økonomiprofessor.

Christian Hartmann
  • Sophie Lorch-Falch
  • Maria Lekve
Publisert: Publisert:

Hellas står på randen av konkurs og er avhengig av å ta opp mer gjeld hos EU-troikaen, for å betale avdragene på eksisterende lån.

Den massive gjelden teller 302,9 milliarder euro og utgjør 180 prosent av bruttonasjonalproduktet.

Etter fem år med voksende gjeld og negativ vekst i økonomien står Hellas ved en mulig korsvei når statsminister Alexis Tsipras i helgen skal overbevise resten av EU om at reformforslagene er gode nok for å få nye kriselån.

Les også

Støre i Hellas-krangel med Ulltveit-Moe

Syv år etter finanskrisen er arbeidsledigheten høy i Hellas, en fjerdedel av landets BNP er borte, og grekere feller sine tårer over krisen, som eksperter mener kan utvikle seg til en humanitær krise.

Det store spørsmålet nå er: Hvem skal rydde opp i uføret, og hvordan skal man fordele regningen?

Fire scenarioer fremover

Det er ifølge den tyske avisen Der Spiegel fire veier videre i forhandlingene.

1) Eurolandene går med på å slette deler av gjelden og blir enige med Hellas om en tredje krisepakke.

2) Eurolandene sletter deler av gjelden. Partene kommer ikke til enighet om en ny krisepakke, men starter i stedet forberedelsene til ordnet gresk utgang fra eurosonen.

3) Det ikke blir noen gjeldslette, men at forhandlingene fortsetter.

4) Ingen gjeldslette og strandede forhandlinger, altså en ukontrollert «grexit».

Les også

Grekerne arbeider 671 timer mer i året enn tyskerne

Spekulanter?

Investor Øystein Stray Spetalen peker på at det har vært en spekulasjon i gresk gjeld. Han sier til Nettavisen at det vil være galt dersom investorene skal få skattebetalernes hjelp til å få pengene tilbake.

VIL TA SPEKULANTER: Øystein Spray Spetalen mener det vil være galt dersom investorene skal få skattebetalernes hjelp til å få pengene tilbake.

Anette Karlsen

– Tspiras må ikke la IMF, EU og ESB ture fram med nye krav. De som har lånt Hellas penger, må ta regningen, ikke EU-borgere og den vanlige greker, sier Spetalen i en tekstmelding til Nettavisen.

– Det er et godt prinsipp at spekulantene betaler, men det er litt sent nå, mener Mehlum.

Han påpeker at det i 2010 og 2012 var flere runder der eurosonen overtok mye av grekernes gjeld. I dag er det få private eiere av Hellas' gjeld. I posten «andre private kreditorer» er det hovedsakelig greske og utenlandske banker, andre lån og noen obligasjoner.

Statens Pensjonsfond Utland (SPU), mer kjent som Oljefondet, hadde fredag 26. juni 87 millioner kroner i greske statsobligasjoner.

Les også

En «dummies» guide til Grexit

TRENGER STØTTE: Den greske statsministeren Alexis Tsipras håper å få nasjonalforsamlingens støtte til reformforslagene.

Louisa Gouliamaki

Fangens dilemma?

Knut Røed

Hoen, Espen Sjølingstad

Begge parter ønsker at den andre parten «gir mest». Hellas ønsker gjeldsslette, med minst mulig innstramming i egen finanspolitikk. Dilemmaet er at dersom Europa presser Hellas til nye store nedskjæringer, vil det kunne strupe hele den greske økonomien.

– Det beste er et reelt kompromiss, sier Knut Røed ved Universitetet i Oslo (UiO).

Han tror at Hellas og resten av Europa egentlig har felles interesser i denne situasjonen. Dersom det går dårlig med Hellas, blir landet heller ikke i stand til å betjene gjelden sin. Det første scenarioet er et kompromiss der eurolandene går med på å slette deler av gjelden, samtidig som Hellas går Europa mer i møte med å stramme inn egen finanspolitikk.

– Jeg tror det første scenarioet blir det rimeligste, og det siste det dyreste, mener økonomiprofessoren.

Torsdag kveld leverte den greske regjeringen fra seg en liste med reformforslag som innebærer nye kraftige innstramminger mot et lån på 53 milliarder euro.

Les også

Slik kan Hellas-krisen påvirke norsk økonomi

Professor Halvor Mehlum ved Okonomisk Insitutt ved Universitetet i Oslo,

Tron Trondal

– Regningen kan bli større ved exit

Siden eurosonen eier hele 60,7 prosent av den greske gjelden, vil europeiske skattebetalere uansett utfall måtte bære store deler av byrden. Pengeutleggene er fordelt noenlunde likt i forhold til eurolandenes størrelse. Det er statskassene forbundskansler Angela Merkel og president Francois Hollande bestyrer, som har mest å tape på en gresk fallitt.

– Jeg tror de bør slette gjelden her og nå i stedet for å vente. Det er umulig at Hellas klarer og skrape sammen pengene til å betale tilbake hele beløpet, sier Mehlum.

Spørsmålet er hvor mye Europa ender opp med av gjelden til slutt. Han mener at den første løsningen er den billigste for EU-landene.

Mehlum advarer om at regningen kan bli større dersom ingen tar grep nå. Dersom Hellas må ut av eurosonen og «seile sin egen sjø», kan det være at Europa får et enda større tap. Det siste scenarioet er ingen gjeldslette og strandede forhandlinger, altså en ukontrollert «grexit» (4):

Les også

Slik har Hellas brukt milliardene de har fått i kriselån

– Gjelda vil også her være tapt. Europrosjektet vil være mislykket og EU som sådan vil ha mislyktes i å få til en avklaring. Det undergraver tilliten til euroens fremtid, men undergraver også tilliten i EU for eksempel i et land som Storbritannia. Altså blir det en gigantregning for hele EU, sier Mehlum.

Han tror fortsatt at kreditorene har en mulighet til å få igjen én tredjedel, dersom de stryker to tredjedeler av gjelden nå.

– Hvis EU-autoritetene fortsetter å sette hardt mot hardt, vil kreditorene ikke sitte igjen med et rødt øre, sier han.

Mehlum påpeker at Hellas uansett ikke vil være i stand til å betale dagens gjeldsnivå.

– Det er ikke som om de later som om de ikke har mer penger, de har ikke mer penger, forklarer han.

Les også

Grekerne arbeider 671 timer mer i året enn tyskerne

Piketty: Gjeldsslette

Thomas Piketty

Frode Hansen

Flere økonomer både nasjonalt og internasjonalt har tatt til orde for at en gjeldsslette vil være den beste løsningen for alle parter.

Kjendisøkonomen Thomas Piketty tar til orde for at eurosonen mektige forbundskansler Angela Merkel orienterer seg historisk, og peker på at Tyskland fikk ettergitt store deler av landets enorme krigsgjeld etter 2. verdenskrig.

Piketty mener Europa er tuftet på gjeldstilgivelse og investeringer i fremtiden, noe Merkel ikke har friskt i minne.

– Historien om offentlig gjeld er full av ironi, den følger sjelden våre ideer om orden og rettferdighet, sier han.

De nobelprisvinnende økonomene Krugman og Stiglitz mener det var klokt av grekerne å si nei, og at landets massive gjeld overhodet ikke er bærekraftig.

Les også

Vil kaste Hellas ut av eurosonen

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Hellas

Flere artikler

  1. Hellas-avtalen ikke så ille som man skal ha det til

  2. Sjeføkonom om forhandlingsfristen på gresk krisepakke:
    – Jeg har dårlig erfaring med frister

  3. Dette er EU-toppene og Hellas blitt enige om

  4. Annonsørinnhold

  5. Gresk maraton får ekstra runde

  6. Duket for kamp mellom Merkel og Lagarde