Slik har Hellas brukt milliardene de har fått i kriselån

Hellas - Pengestrømmen

Siden 2010 har Hellas mottatt 224,5 milliarder euro i kriselån fra det internasjonale pengefondet (IMF), de andre statene i eurosonen og eurosonens krisefond EFSF. Bruk musen til å se hvor pengestrømmene har gått.

Kun åtte prosent av 224,5 milliarder lånte euro har gått til det greske folk.

Den greske staten skylder i dag statene i eurosonen, det internasjonale pengefondet (IMF) og eurosonens krisefond ESFS 205 milliarder euro.

E24 har på basis av budsjettstatistikk fra den greske sentralbanken, dokumentasjon fra IMF og ESFS, samt gjeldsstatistikk fra EUs statistikkbyrå Eurostat undersøkt hva pengene har gått til.

E24s gjennomgang viser at det kanskje ikke er så rart at det var unge grekere som i størst grad stemte «nei» i søndagens folkeavstemning om at Hellas skal si ja til det siste tilbudet fra kreditorlandene.

Penger rett til långiverne

En betydelig del av pengene den greske staten har fått i kriselån har ikke engang vært innom den greske statskassen, og kun drøyt åtte prosent er brukt på ordinære greske borgere gjennom det greske statsbudsjettet.

Manøvrer rundt i vår grafikk, for å se pengeflyten mellom de ulike aktørene. Ved å holde musepekeren over den enkelte aktør, ser du hvor mye penger - og til hvem - som har vært innom akkurat det punktet.

Her er de største postene på hvor kriselånene har funnet veien:

** 18,6 milliarder euro er brukt for å dekke underskudd på statsbudsjettene før renteutgifter fra og med 2010 og til og med mai 2015. (overskudd i fjor og i årets fem første måneder)

** 51,4 milliarder euro er brukt til å betale renter på gjeld fra og med 2010 og til og med mai 2015.

** 41 milliarder euro ble sendt direkte fra EUs krisefond til gamle långivere.

** 37,3 milliarder euro er sendt fra krisefondet til greske banker via Hellenic Financial Stability Fund.

** Ca. 50 milliarder euro har gått til nedbetaling av øvrig gammel gjeld, inkludert deler av statsobligasjonsgjelden det europeiske sentralbanksystemet kjøpte til kraftig underkurs i 2010 og 2011.

Med andre ord har krisepakkene fra EU og IMF i realiteten i hovedsak bestått i at grekerne har tatt opp nye lån for å nedbetale gammel gjeld.

Hellas vil ha sanering

Nå mener statsminister Alexis Tsipras at helgens nei-flertall i den greske folkeavstemningen gir ham gode forhandlingskort når han nå krever at gjelden skal bli satt ned.

Det har økonomiprofessor Ola H. Grytten ved Norges Handelshøyskole forståelse for at grekerne ønsker.

– Det man driver med nå er å skyve en snøball foran seg og den snøballen blir bare større og større og den blir bare vanskeligere å håndtere, sier Grytten til E24.

Han mener den greske statens gjeldsbyrde må reduseres.

– Det er slik at en gang iblant så må kreditorer inne at man må ta et tap. Jeg mener at enhver må betale det man skal betale. Men når det ikke lenger betales, er det ikke noen vits å sende regning. Man må komme til en måte hvor man får til dette på en klok måte, sier Grytten.

Han har forståelse for Bloomberg som på lederplass i 2012 skrev at det var tyske banker, og ikke Hellas, som ble reddet gjennom de omfattende krisepakkene.

– Jeg synes absolutt man har et poeng.

Forstår grekerne

Han har også forståelse for at grekerne i søndagens folkeavstemning stemte nei til avtalen som EU tilbød Hellas i slutten av juni.

– Som økonom i Norge er det lett å si at de burde stemt «ja». Men hadde jeg vært arbeidsløs greker så hadde jeg nok stemt «nei», sier Grytten.

– Vi blir nok litt preget av at vi står utenfor. Det er lett for oss å si at grekerne må jobbe mer, men det er jo ikke så lett når det ikke er jobb å få, legger han til.

Siden krisen i Hellas ble akutt og landet fikk sin første krisepakke i mai 2010 har det bare gått nedover med gresk økonomi.

Landets bruttonasjonalprodukt har falt med 25 prosent og arbeidsledigheten har steget til over 25 prosent.

I 2014 flatet det ut, men etter at den forrige regjeringen i Hellas ikke klarte å oppfylle kreditorenes reformkrav ble det duket for regjeringsskifte og full konfrontasjon med långiverne.

– Til nå har ikke den vanlige greker sett at de har fått det noe bedre gjennom det som har skjedd, sier Grytten.

Og nettopp det medvirker til at reformene lar vente på seg, mener han.

– Jeg tror at hvis grekerne opplever at de blir imøtekommet, så tror jeg viljen til å gjøre noe i Hellas blir større, sier han.

– Elite som drikker vin

For Hellas har fortsatt behov for å gjennomfører reformer, mener Grytten.

– Det sitter en elite i Hellas på øyene og drikker vin. Det ønsker EU og IMF å gjøre noe med. Det burde grekerne også ønske å gjøre noe med, sier han.

Problemet er at kreditorene så langt har stått hardt på at en gjeldssanering først kan bli aktuell før reformene er gjennomført.

– Er det en gjeldssanering Frankrikes president François Hollande og Tysklands forbundskansler Angela Merkel burde diskutere når de møtes mandag kveld?

– Jeg kan tenke meg at dette er ting de vil diskutere, sier Grytten og legger til at han også regner med at de to statslederne benytter anledningen til å lufte ut litt frustrasjon over vanskelige grekere.

– Kan nei-flertallet i helgen være det som skulle til for å få til en gjeldssanering?

– Det er en økonomisk resonnement.

– Hva tror du skjer nå?

– Jeg tror det blir nye forhandlinger og jeg tror man i de forhandlingene må se at man i Hellas er villige til å gjøre reformer og at kreditorene er villige til å i praksis redusere grekernes gjeld, sier han.

Politisk rådgiver Alexander Zlatanos Ibsen for Høyre er enig i at spørsmålet om størrelsen på den greske gjelden må ned.

– Det med gjeldssanering må jo på dagsorden en eller annen gang, sier han til E24.

Trenger bedre klima

Selv om det er Zyrisa-regjeringen som har satt spørsmålet på spissen, er det få i Hellas som ikke mener at gjelden må ned.

– Jeg tror ikke noen av de andre greske partiene mener at gjelden er betjenbar, sier Ibsen ironisk.

Men han mener de andre partiene har valgt en mer pragmatisk holding til kreditorene i troen på at tiden for en gjeldssanering på et aller annet tidspunkt blir moden.

– Man vet det ikke, men med en annen regjeringen så hadde man kanskje fått til noe i dag, sier han.

– En ting ville ikke vært der med en annen regjering og det er det elendige forhandlingsklimaet som har vært der det siste halve året, sier han.