EU starter året med nytt mannskap og gamle saker

Kroatia skal for første gang ha formannskapet i EU, og alle institusjonene har fått nye ledere. Flere av sakene denne våren er derimot velkjente fra før.

Som Kroatias statsminister skal Andrej Plenkovic, her sammen med sin tyske kollega Angela Merkel, lede EUs formannskap det neste halvåret. Til sommeren sender han stafettpinnen videre til nettopp Tyskland.

Arkivfoto: Darko Bandic / AP / NTB scanpix

Som Kroatias statsminister skal Andrej Plenkovic lede EUs formannskap det neste halvåret. Det innebærer blant annet å forberede toppmøtene, som ledes av EU-president Charles Michel.

Foto: Olivier Hoslet / AP / NTB scanpix
  • NTB-Fredrik Ljone Holst
Publisert:

Landet, som tidligere var en del av Jugoslavia, har vært medlem i unionen siden 2013. Når kroatene går inn i sitt første formannskap, ønsker de å «lede fellesprosjektet med å bygge et sterkere Europa i en verden full av utfordringer», sa statsminister Andrej Plenkovic i høst.

I det kommende halvåret vil han prioritere et Europa som «utvikler seg, forbinder, beskytter og har innflytelse». I tillegg påpeker Plenjkovic at den viktigste måten EU kan møte det 21. århundres utfordringer på er gjennom samhold.

– Vi vil at unionen skal beholde sin ledende internasjonale posisjon, særlig sitt lederskap i kampen mot klimaendringer og beskyttelse av menneskeretter og bilaterale handelsregimer.

Klimamål – igjen

Men store vyer skal også gjøres om til konkrete tiltak. Her arver kroatene en del saker som forgjengerne Romania og Finland har jobbet med.

En av disse sakene er EUs klimamål. På sitt første toppmøte som EU-president prøvde Charles Michel å få alle medlemslandene til å gå inn for klimanøytralitet innen 2050. I juni var det fire land som vegret seg, men en optimistisk Michel tok altså saken opp igjen i desember. Tross presidentens forsikringer om at de var enige, så var det en enighet med et unntak.

Polen er fortsatt ikke med på notene, og landene er enige om å komme tilbake til saken til våren. Polen forsikrer at de er for klimanøytralitet, men at de må komme dit «i sitt eget tempo».

Budsjett

En annen sak som finnene har jobbet mye med, og som kroatene overtar ved årsskiftet, er unionens langtidsbudsjett for årene 2021–27. Medlemslandene må både bli enige om hvor mye som skal legges i potten, og hvordan den skal fordeles.

Bidragene ligger an til å bli på 1 prosent av brutto nasjonalprodukt eller litt mer. Verken medlemslandene eller institusjonene er enige om hvor mye over 1 prosent det eventuelt blir, og med et totalt budsjett på nesten 1.100 milliarder euro gir selv noen få desimaler store utslag.

Det kan bli nødvendig med et ekstra toppmøte i løpet av våren for å rekke å bli ferdige med budsjettet i tide.

Brexit

Budsjettarbeidet kompliseres ytterligere av at EU for første gang på flere tiår må gjøre opp regning uten Storbritannia, som har vært en netto bidragsyter med rundt 100 milliarder kroner i året.

Brexit vil også henge over det europeiske samarbeidet i 2020. Med et nytt flertall i det britiske Parlamentet tyder alt på at den nyeste tidsfristen for utmelding – 31. januar – blir overholdt. Etter det skal det forhandles om en handelsavtale og det fremtidige forholdet mellom EU og de utmeldte britene. Brexitforhandler Michel Barnier skal lede også de kommende forhandlingene, som formelt skjer på vegne av kommisjonen.

Vil hjelpe naboene

I sine planer for det kommende halvåret sier Kroatia også at landet vil prioritere borgernes sikkerhet og jobbe mot organisert kriminalitet og terrorfinansiering. De vil reformere asylsystemet og styrke den ytre grensekontrollen.

Til sist strekker landet ut en hånd til sine naboer på Balkan. Både Albania og Nord-Makedonia ønsker å bli med i klubben. Sistnevnte byttet sågar navn for å tekkes Hellas. Men i oktober satte Frankrike foten ned for utvidelse av EU før hele opptaksprosessen er gjennomgått.

Kroatias utenriksminister vil hjelpe sine naboer på veien mot medlemskap og sier sikkerhet og stabilitet i regionen er viktig for hele Europa.

– Selvfølgelig vil vi støtte dem, men de må respektere kriterier knyttet til rettsstaten, redusert politisk innflytelse over rettsvesenet og kampen mot korrupsjon, sa Gordan Glric Radman i slutten av november.

Her kan du lese mer om

  1. EU
  2. Kroatia
  3. Brexit
  4. Klima
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    EU-landene enige om klimanøytralitet innen 2050

  2. EU-toppene krangler på overtid om koronahjelp

  3. EU-presidenten foreslår at mer av coronastøtten gis som lån

  4. Annonsørinnhold

  5. Coronakrise og økonomi viktigst og vanskeligst på EU-toppmøte

  6. Betalt innhold

    Brexit markerer starten på en ny nedtelling