Kjølige russere snur stemningen på Kypros

Russlands nei til å hjelpe Kypros gjør at kypriotiske ledere nå ser ut til å satse alt på å få til en løsning med EU og de andre eurolandene.

MÅ SNU SEG MOT EU: Kypros må pent be EU om hjelp, etter at Russland har gitt landet en kald skulder. Her er demonstranter i hovedstaden fredag.
  • NTB
Publisert: Publisert:

Kypros' nasjonalforsamling vil vente med sitt neste krisemøte til etter søndagens finansministermøte i eurosonen, opplyser en kypriotisk parlamentariker.

Les mer: Kypros tillater kapitalkontroll

Lørdag reiste Kypros' president Nikos Anastasiades og flere kypriotiske partiledere til Brussel for å ha samtaler med EU om tiltak som skal redde landets økonomi.

Stemningen blant politiske ledere i Nikosia har snudd etter at Russland viste seg å være mindre interessert i å støtte kypriotene enn ventet.

Etter et to dager langt besøk i Moskva, vendte finansminister Michalis Sarris tomhendt hjem fredag. Kommentarene etter at forhandlingene mislyktes, har vært svært knappe.

Fredag kveld kom de kypriotiske politikerne et skritt videre i forsøket på å oppfylle betingelsene som EU har satt for å gi landet et kriselån på 10 milliarder euro. Nasjonalforsamlingen vedtok tre av de åtte forslagene som regjeringen har lagt fram for å forhindre økonomisk kollaps.

Men det mest omstridte tiltaket, en engangsavgift på alle bankinnskudd på over 100.000 euro (750.000 kroner), skal det først stemmes over når forsamlingen holder sitt neste møte.

Les også: Barsk bankhelg for Kypros rikeste

Skatteparadis

Kypros er et såkalt skatteparadis, der mange utlendinger velger å plassere pengene sine. Av de 70 milliarder euroene (nær 530 milliarder kroner) som nå står i kypriotiske banker, antas det at en tredel stammer fra Russland.

Avgiften vil derfor også ramme mange rike russere, som slik vil være med på å betale for å redde Kypros' økonomi.

Senest mandag må Kypros' regjering gjøre rede for hvordan den skal skaffe 5,8 milliarder euro (44 milliarder kroner), som er betingelsen for at EU, Den europeiske sentralbank (ESB) og Det internasjonale pengefondet (IMF) kaster ut livlinen på 10 milliarder euro (75 milliarder kroner).

Hvis dette ikke skjer, er det stor fare for at bankene på Kypros går konkurs, noe som kan presse landet ut av eurosonen.

Ny bankstruktur

Fredagens vedtak i nasjonalforsamlingen omfatter opprettelsen av et krisefond med statlige midler, som kan utstede en form for nødobligasjoner.

Det er også enighet om å splitte øyas nest største bank, Popular Bank eller Laiki, opp i en sunn og en usunn del, samt innføre kontroll med bankens kapital.

Omstruktureringen av banken kan ifølge den kypriotiske sentralbanken innbringe 3,6 milliarder euro, ifølge nyhetsbyrået DPA.

Men det mangler fortsatt over to milliarder euro for å leve opp til EUs krav. Derfor vil en løsning på krisen formodentlig også innebære at det innføres en avgift på 15 prosent på innskudd på over 100.000 euro, ifølge internasjonale nyhetsbyråer.

Sent fredag kveld ble det klart at toppmøtet mellom EU og Japan er utsatt på ubestemt tid på grunn av situasjonen på Kypros.

EU og Japan har planlagt å innlede forhandlinger om en frihandelsavtale under møtet, som skulle ha startet mandag. EUs handelskommissær Karel De Gucht kommer likevel til å reise til Tokyo for å treffe Japans utenriksminister Fumio Kishida.

Publisert:
Gå til e24.no

Flere artikler

  1. Barsk helg forKypros' rike bankkunder

  2. Får ikke ta ut mer enn 100 euro dagen

  3. EU: – Kun vanskeligevalg igjen for Kypros

  4. Kypros tillaterkapitalkontroll

  5. – Kypros legger fram ny kriseplan