STORMAKT: President Vladimir Putin styrer et land som spiller en svært viktig rolle for global matvareproduksjon.

Kan fremprovosere matkrise i Europa

Vladimir Putin har herjet med Europas energiforsyning. Han kan gjøre det samme med matproduksjonen vår.

Publisert:
Dette er en kommentar
Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

I Ukraina driver Russland en systematisk kampanje for å bombe landets infrastruktur. Millioner av mennesker går en iskald vinter i møte.

Samtidig presser krigen i Ukraina det europeisk energisystemet til bristepunktet. Strømmen er rekorddyr i Norge. Den er enda dyrere i Europa.

Frykten er at det samme kan skje med matvareproduksjonen vår. I verden er det allerede den største matvarekrisen i moderne tid, mener FN. Det skyldes en kombinasjon av sårbare forsyningskjeder, dårlig vær og krig.

En av dem som advarte tidlig mot krisen, var Yaras konsernsjef Svein Tore Holsether.

Nylig inviterte han til et lunsjmøte for å diskutere situasjonen. Rundt bordet i det nokså sterile møterommet i Yaras lokaler på Skøyen i Oslo, satt foruten Holsether, utviklingsminister Anne Beate Tvinnereim og tidligere sjef i Unilever, Paul Polman – nederlenderen som løftet bærekraft opp som en av matvaregigantens hovedprioriteringer. Undertegnede var flue på veggen.

Det delvis statseide Yara tjener gode penger for tiden. Prisene på gjødsel har skutt i været. På den annen side: det har også prisene på energi og innsatsfaktorer.

Det vakte oppsikt da Holsether i både norsk og internasjonal presse advarte om en kommende matvarekrise, ikke minst fordi han også advarte mot sanksjoner knyttet til matvareproduksjon. Mange mistenkte Yara for å mele sin kake. Selskapet har kjøpt mye av det de trenger i nettopp Russland. Importen er nå redusert, først og fremst fordi en del av selskapene er knyttet til sanksjonerte oligarker.

Samtidig fikk Holsether også rett. Globalt rammes over 800 millioner mennesker av matvarekrisen, mener FN-organisasjonen Verdens Matvareprogram (WPF). De kaller det som skjer «en matkrise uten sidestykke» og «den største i moderne historie».

Det vi i Norge merker som økte priser – vanskelig nok for dem med dårlig råd – betyr for mange av verdens fattige dramatisk forverrede levekår. I verste fall sult.

MØTE: Fra venstre: Svein Tore Holsether, konsernsjef i Yara, Paul Polman, tidligere administrerende direktør i Unilever, og Anne Beathe Tvinnereim, utviklingsminister, i lunsjmøte på Yaras kontorer i Oslo fredag forrige uke.

Putins Russland er en svært viktig aktør i global matvareproduksjon av minst tre grunner:

  • Landet er en stor eksportør av energi.
  • De eksporterer mat, blant annet korn.
  • De er verdens største eksportør av kunstgjødsel og innsatsfaktorene for å lage den.

Putin har flere ganger blitt anklaget for å bruke mat som våpen. Det er uten tvil en viktig forhandlingsbrikke for Kreml.

Slik energikrisen i Europa får konsekvenser for hele verden, skjer det samme med mat. Putins energikrig mot Europa gjør at prisene fyker i været. EU presser igjen opp prisene på flytende gass som skal erstatte russisk import, fordi de støvsuger verdensmarkedene. Det rammer primært fattigere land med lavere kjøpekraft.

Som med energi, har Europa delvis basert seg på import fra Russland for egen matproduksjon. Russland er den desidert største enkelteksportøren av gjødsel til EU. Det er en viktig årsak til at EU har holdt det meste knyttet til matproduksjon utenfor de massive sanksjonspakkene mot russisk økonomi som de har innført siden invasjonen.

Hvis Putin strammer til skruen, er europeisk matproduksjon svært sårbar. Satt på spissen kan Putin skape en matvarekrise også i Europa.

Hvis Putin strammer til skruen, er europeisk matproduksjon sårbar.

Mat er storpolitikk, klimapolitikk og sikkerhetspolitikk.

Matproduksjon står også i en politisk særstilling. Ingen land behandler landbruket som en hvilken som helst annen næring. Vi er selv et ledende medlem av den klubben med våre høye landbrukssubsidier og tollmurer for å beskytte egen produksjon. Det gir oss nasjonal matproduksjon, men også et system som er så rigid at det har tatt pinlig lang tid å avgjøre hvorvidt varer fra det krigsherjede Ukraina skal få tollfri adgang.

Som svar på matvarekrisen har mange land begrenset eksporten av mat. Det kan ha gjort krisen verre.

Vi må gjøre oss mer uavhengige av Russland også når det gjelder matproduksjon. Putin har vist at Europa ikke kan gjøre seg avhengig av hans regime på noe område.

Det er vanskelig nok.

Hvis vi legger til at vi også må sikre matproduksjonen midt i en klimakrise hvor den globale usikkerheten er større enn på lenge, virker det nesten som et uoverstigelig problem.

De tre som møttes til lunsj i Yaras lokaler hadde sine tanker og en viss optimisme. Men dette vil kreve langt mer enn én arbeidslunsj å løse.

Publisert:
Gå til e24.no