Slik mener EU at grekerne skal bruke krisepakken

Den tredje krisepakken for Hellas vil øke statsgjelden med 40 milliarder euro, ifølge EU-dokument.

TYNGRE BØR: Statsminister Alexis Tsipras må konstatere at en ny krisepakke fra EU bare vil øke den greske gjeldsbyrden.

Aris Messinis
  • Johann D. Sundberg
Publisert:

De to første krisepakkene til Hellas var forhatt blant mange grekere, men i perioden ble den greske statsgjelden redusert med opp mot 50 milliarder euro.

E24 presenterte i midten av juli en detaljert oversikt over hvordan de to første krisepakkene fra eurosonen og IMF ble brukt.

Se grafikk: Se pengeflyten mellom de ulike aktørene, og hvordan Hellas brukte milliardene de fikk i nødlån.

Nå er den tredje altså på gang, og EU legger opp til at statsgjelden skal øke med 40 milliarder euro.

Det komnmer frem i et dokument utarbeidet av EU-kommisjonen og datert 10. juli, altså før det dramatiske toppmøtet hvor den greske regjeringen måtte gi opp kravet om gjeldsnedskriving.

Les også

Ny test for Tsipras

I dokumentet fremgår det i detalj hvordan kommisjonen ser for seg at en tredje krisepakke vil bli brukt.

Oversikten fra EU-kommisjonen bekrefter at pengene i stor grad vil gå mer eller mindre rett til det internasjonale pengefondet (IMF) og det europeiske sentralbanksystemet for nedbetaling av gjeld.

– Holder oss i live

Det greske parlamentet stemmer onsdag over reformer av det sivile rettsvesenet og EU-tilpassede lover for regulering av bankene.

Får de to forslagene flertall, vil Syriza-regjeringen umiddelbart starte de detaljerte forhandlingene om den nye krisepakken fra eurosonen.

I et internt møte i regjeringspartiet tirsdag, skal den greske statsministeren Alexis Tsipras ha omtalt avtalen han inngikk med statslederne i eurosonen forrige helg som et kompromiss «som holder oss i live slik at vi kan fortsette kampen».

FIKK NEI: Statminister Alexis Tsipras i samtale med Tysklands forbundskansler Angela Merkel og Frankrikes president Francois Hollande under toppmøtet i juli hvor Tsipras ikke klarte å få til en gjeldslette for Hellas.

Les også

Paul Krugman: – Jeg kan ha overvurdert kompetansen til den greske regjeringen

Av dokumentet som forteller om planene for den tredje krisepakken, heter det at EU-kommisjonen har beregnet at Hellas har et brutto finansieringsbehov på 81,7 milliarder euro frem til juli 2018.

Det internasjonale pengefondet IMF mener på sin side behovet er fire milliarder euro større.

Slik kom EU-kommisjonen frem til beløpet som er listet opp i dokumentet:

Nedbetaling av lån: 33,8 milliarder euro

Av dette går 12,7 milliarder til sentralbankene i eurosonen, 8,3 milliarder til IMF, 6,8 milliarder til private långivere og 1,9 milliarder til den greske sentralbanken.

Betaling av misligholdte forfall til IMF og den greske sentralbanken: 2,1 milliarder euro

Etter at dokumentet ble skrevet har Hellas misligholdt nok et forfall til IMF. Men de misligholdte IMF-forfallene og andre misligholdte låneforfall ble betalt da Hellas i begynnelsen av uken fikk 7,16 milliarder euro i et midlertidig lån fra EU.

Les også

På fire uker la grekere 45 milliarder kroner i «madrassen»

Renteutgifter: 17,8 milliarder euro

Av dette går 3,6 milliarder euro til sentralbankene i eurosonen, 2,7 milliarder på statslån tatt opp etter 2012 og som hovedsakelig eies av private, 1,6 milliarder går til eurosonens krisefond EFSF, 1,3 milliarder euro til IMF og 1,2 milliarder direkte til statene i eurosonen.

(saken fortsetter under bildet.)

DEBATTEN I GANG: Det greske parlamentet stemmer i dag over reformforslag som er nødvendige for å få ny hjelp fra EU: Her ser vi finansminister Euklid Tsakalotos på talerstolen onsdag formiddag - i debatten i forkant av avstemmingen.

Yiannis Kourtoglou/

Betaling av forfalte, men ikke betalte regninger: 7,7 milliarder euro

Det er kjent at den greske regjeringen bevisst har vært en dårlig betaler for å sikre at de har penger til løpende pensjoner og lønninger. Blant annet skal staten ha ubetalte regninger på rundt en milliard euro til farmasøytiske selskaper for kjøp av medisiner.

Bygge opp en kontantbuffer for staten: 4,5 milliarder euro

EU legger altså opp til at den greske staten skal ha litt å gå på i hverdagsøkonomien i tilfelle uforutsette hendelser.

Rekapitalisering av bankene: 25 milliarder euro

EU-kommisjonen mener greske banker har et umiddelbart behov for å styrke kapitalen og de legger opp til at bankene så snart avtalen med den greske regjeringen er inngått blir tilført 10 milliarder euro.

Bakgrunnen er at bankene som følge av den store økonomiske usikkerheten i år ikke bare har gjort bankene helt avhengige av finansiering fra sentralbanksystemet. EU regner også med at andelen av bankenes utlån som ikke blir betjent skal øke kraftig.

Ved utgangen av første kvartal i år var 36 prosent av de greske bankenes utlån klassifisert som ikke betjente.

Inntekter fra privatisering: 2,5 milliarder euro

Kommisjonen konstaterer at de greske bankene nå ikke er mulig å selge. Av andre statlige eiendeler tror de ikke det er realistisk med privatiseringer på mer enn 2,5 milliarder euro de neste tre årene. IMF tror ikke grekerne klarer mere enn 1,5 milliarder.

(saken fortsetter under bildet.)

ROLIG PÅ GATEN UTENFOR: Mens parlamentsmeldemmene stemmer over reformforslag inne, går livet sin vante gang på Sygmanta-plassen utrenfor parlamentet i Aten. Bildet er tatt onsdag formiddag.

Louisa Gouliamaki/

Dette står i skarp kontrast til avtalen statslederne kom frem til med en ramme på 50 milliarder euro i privatiseringer. Men dette privatiseringsmålet har ingen tidsfrist og inkluderer et eventuelt fremtidig salg av bankene etter at de er restrukturert og tilført opp til 25 milliarder i ny kapital.

Primæroverskudd på statsbudsjettet: seks milliarder euro

Et primæroverskudd innebærer at statens inntekter overstiger utgiftene til befolkningen, men før renter og avdrag på gjeld er tatt med. Kommisjonens anslag er lavere enn tidligere, men de forutsetter fortsatt at primæroverskuddet skal komme opp i 3,5 prosent av brutto nasjonalprodukt i 2018.

Obligasjonsgevinster: 7,7 milliarder euro

Så legger EU-kommisjonen til grunn at Hellas skal motta de gevinstene som oppstår når den greske staten tilbakebetaler statsobligasjonsgjelden som eies av den europeiske sentralbanken (ESB) og sentralbanker i eurosonen.

Disse obligasjonene ble kjøpt til kraftig underkurs i 2010 og 2011 og når den greske staten betaler forfallene til 100 prosent kurs, oppstår det store gevinster.

I 2014 og 2015 og i tiden frem til juli 2018 vil de samlede gevinstene beløpe seg vil 7,7 milliarder euro. Kommisjonen legger i regnestykket til grunn at de blir overført til den greske statskassen.

Netto lånebehov på 74 milliarder

Det gir et netto lånebehov på 74 milliarder euro. Hvis IMFs programmer innegåtter hjelpeprogrammer blir videreført, kan den greske staten få nye lån på 16 milliarder euro der.

I tillegg legger EU opp til at Hellas skal søke om et nytt hjelpe program fra IMF når dagens løper ut våren 2016.

IMF har langt på vei avvist å gå med på nye hjelpeprogrammer for Hellas, om ikke eurosonen går med på en betydelig lettelse i den greske statsgjelden.

Les også

Slik har Hellas brukt milliardene de har fått i kriselån

Les også

Hellas' kredittvurdering oppjustert

Les også

Dette er forskjellene mellom avtalene

Les også

På fire uker la grekere 45 milliarder kroner i «madrassen»

Les også

Nytt låneforslag vil gjøre Hellas-ferien dyrere

Les også

– Noen velgere klynger seg til Tsipras

Her kan du lese mer om

  1. Hellas

Flere artikler

  1. Grekerne forbereder seg på økonomisk selvstendighet

  2. Må det en krise til før det blir Hellas-hjelp?

  3. Bloomberg: Hellas kan få 11 milliarder euro i nye lån i morgen

  4. Annonsørinnhold

  5. Faren for varm Hellas-sommer har blusset opp

  6. Nå har det greske lånebehovet vokst til 750 milliarder kroner