Italias gjeldsberg: – Bygger opp et press

Søndagens folkeavstemning i gjeldstyngede Italia kan være starten på en prosess som ender med at landet forlater euroen, sier forfatter Christian Smedshaug.

Søndag stemmer Italia om reformer som skal redusere senatets innflytelse og gjøre myndighetene mer handlekraftige.

Statsminister Matteo Renzi ønsker at landets regjeringer skal bli mer stabile, etter 63 ulike regjeringer på de 71 årene som er gått siden andre verdenskrig.

Hvis folket ikke ønsker reformer og stemmer «nei», vil Renzi gå av.

– Dette er viktig for Europa, for Italia er ett av de virkelig store landene, sier Smedshaug til E24.

I forrige måned gav Smedshaug ut boken «Europa etter EU». Der beskriver han et Europa som står overfor utfordringer på nivå med 1930-årene, med statsgjeld som etter en krig, og et politisk system som sliter med å takle utfordringene.

Han tror ikke at søndagens italienske folkeavstemning vil få noen umiddelbare og dramatiske følger, men sier at Italia og flere andre land i Sør-Europa sliter med underliggende problemer som fortsatt ikke er løst etter finanskrisen.

For Italias del inkluderer det svak vekst, svak konkurranseevne, høy statsgjeld og et bankvesen som sliter med råtne lån.

– Dette bygger opp et press som før eller siden må få et utløp. Det skjer ingenting umiddelbart, men dette kan sette på skinner prosesser som senere vil måtte presse frem endringer, sier Smedshaug.

Les også: Fire scenarier: Dette venter Italia etter folkeavstemningen

Euroens fremtid

E24 har tidligere skrevet at et «nei» til reformer og den sittende regjeringen i søndagens avstemning kan føre til et tidlig valg i Italia, og mulig flertall til den populistiske og EU-skeptiske Femstjernersbevegelsen, ledet av fargerike Beppe Grillo.

Femstjernersbevegelsen er tilhenger av direkte demokrati, og dermed kan det være duket for folkeavstemning om hvorvidt Italia skal forlate eurosamarbeidet.

– Kan devaluere

I 2011 gav Smedshaug ut boken «Gjeld – hvordan Vesten lurte seg selv», hvor han beskriver hvordan vestlige land har lånefinansiert skattekutt og høyt forbruk, og fortsatt sliter med spøkelsene fra finanskrisen.

Målt i euro har Italia den høyeste gjelden i Europa, på 2.250 milliarder euro, ifølge Eurostat.

Smedshaug tror landet må tre ut av eurosamarbeidet for å komme seg gjennom krisen.

– Da kan de devaluere valutaen og gradvis redusere gjelden. Det samme kunne Hellas ha gjort hvis de hadde gått tilbake til drakmen i 2011, og nå da sannsynligvis vært ute av krisen slik som Island, sier han.

Island har til dels lykkes i å rydde opp etter finanskrisen i 2008, blant annet ved å la banker gå konkurs og innføre kapitalkontroll, noe som er mulig fordi landet har sin egen valuta.

– Dommens dag

Italia unnslapp kollaps i 2012, etter at Europas sentralbanksjef Mario Draghi sa han ville gjøre hva som helst for å redde euroen. Smedshaug mener det bare har utsatt problemene.

– Dermed har man brukt opp tiden på å motvirke endringer i systemet i stedet for å finne andre løsninger. Det kommer en dommens dag uansett, men man har forskjøvet den, sier han.

Avstemningen er en påminnelse om at Europas underliggende problemer ikke er løst, særlig i landene i sør. Italia vil fortsette å slite selv om det skulle bli et «ja» i folkeavstemningen og selv om Matteo Renzi gjennomfører reformer, sier Smedshaug.

Forfatteren er daglig leder i Agri Analyse som er deleid av Norges Bondelag, og sitter i programkomiteen til Senterpartiet.

Vanskelig exit

Italia kan ikke bruke masse penger på å stimulere økonomien til vekst på grunn av høy statsgjeld, og det kan heller ikke devaluere valutaen for å skape ny vekst på grunn av euroen.

Smedshaug tror derfor at Italia og flere andre land i sør trolig vil måtte gå ut av euroen, men det vil i så fall bli en svært krevende prosess.

– Det vil bli veldig vanskelig å håndtere en utgang fra euroen for Italia og EU. Dette vil ikke skje nå, men hvis avstemningen leder opp til en prosess som over tid leder til en euroavstemning, vil det bli krevende for Europa, sier Smedshaug.