Grekerne tok 6,3 milliarder euro ut av madrassene i fjor

Men nå kan kreditorkrangel sende Hellas ut i en ny krisesommer.

RØYKEPAUSE: En mann tar seg en røykepause på en benk i Aten. Greske borgere har i snart åtte år levd med fallende inntekter, arbeidsledighet og utallige kriser for sin skakkjørte økonomi.

Foto: Angelos Tzortzinis AFP
  • Johann D. Sundberg
Publisert:

Greske borgeres tillit til sitt eget land og egne banker var på vei opp igjen i 2016.

Det kommer til uttrykk i den greske sentralbankens årsregnskap.

Regnskapsposten som, ifølge Bloomberg, gir uttrykk for i hvor stor grad grekere oppbevarer kontanter i madrassen, i bankbokser eller andre antatt trygge steder, gikk nemlig kraftig ned.

Ifølge årsregnskapet til sentralbanken falt dette tallet fra 19,6 milliarder euro ved utgangen av 2015 til 13,3 milliarder euro ved utgangen av fjoråret.

Det er med andre ord en reduksjon på 6,3 milliarder euro, eller nesten 56 milliarder norske kroner. Altså har grekere brukt av sparepengene de tidligere la «i madrassen» og brukt de til forbruk, eller satt de inn på bankkonti igjen.

Men nå i 2017 kommer rapporter som kan indikere at tilliten svekkes igjen.

Dels rapporteres det om at grekere i større grad flytter sparepenger ut av landet, men også at omfanget av ubetjente lån øker. I tillegg har omfanget av den europeiske sentralbankens krisefinansiering av greske banker sluttet å gå ned.

Les også

Krisen fortsetter for Hellas: Risikerer å gå tom for penger

I Hellas bidrar regelverket knyttet til misligholdte lån ofte til at mange grekere bevisst velger å unnlate å betjene lånene sine når situasjonen er tilstrekkelig usikker.

Endeløse forhandlinger

Bakgrunnen for den økte usikkerheten er at den andre gjennomgangen av utviklingen i den greske økonomien og greske reformer enda ikke er gjennomført. I utgangspunktet var planen at denne skulle ha vært gjennomført før nyttår.

Dermed er ytterligere utbetalinger fra den tredje økonomiske hjelpepakken på inntil 86 milliarder euro stanset.

Finansministrene i eurosonen skal drøfte saken på et møte mandag, men det er få som regner med at ministrene vil komme til en enighet som kan bidra til nye utbetalinger til den greske regjeringen.

For grekerne innebærer det ingen umiddelbar krise. Den greske staten har for tiden mer enn nok med løpende inntekter til å dekke sine løpende utgifter.

Betaler lån med lån

Derimot er de avhengige av nye lån fra eurosonens krisefond ESM, og eller det internasjonale pengefondet (IMF), for å dekke forfall på gjelden som de hovedsakelig har til IMF, ESM, statene i eurosonen og på obligasjonslån som den europeiske sentralbanken eier.

Det er antatt at grekerne, hvis de ikke får utbetalt nye lån, først vil få problemer med å betale gjelden sin i juni og juli når forfallene utgjør henholdsvis to og vel åtte milliarder euro. I alt forfaller det gresk statsgjeld for nesten 23 milliarder euro frem til utgangen av august, ifølge Bloomberg.

Les også

Derfor kan det bli ny krisevår for Hellas

– På rett kurs

Skal man tro den tyske finansministeren Wolfgang Schäuble er det egentlig ikke grekerne det nå står på.

– Hvis grekerne utfører reformer, så vi det ikke bli noen problemer. Hvis de ikke gjør det, så vil det bli problemer. Jeg er sikker. Hellas er på rett kurs, sa Schäuble i et intervju med kanalen ARD, ifølge Kathimerini.

Problemet er at Schäuble, og de fleste andre finansministrene i eurosonen, også insisterer på at IMF skal bli med og ta en andel på opp mot fem milliarder euro av hjelpepakken på i alt 86 milliarder euro.

Derfor stritter IMF imot

Det vil ikke IMF.

IMFs begrunnelse for det er todelt.

Det første ankepunktet er at de mener eurolandenes krav om at det greske statsbudsjettet skal få et såkalt primæroverskudd på 3,5 prosent i 2018 er grunnleggende galt og i tillegg fullstendig uoppnåelig uten svært veksthemmende tiltak.

Den greske regjeringen har langt på vei etterkommet eurolandenes krav om et slikt overskudd ved å vedta automatiske budsjettkutt som vil utløses dersom det viser seg at de allerede gjennomførte tiltakene viser seg utilstrekkelige.

Det andre ankepunktet er at IMF, i motsetning til den tyske finansministeren, fortsatt ikke er fornøyd med reformarbeidet i Hellas.

IMF mener grekerne må gjøre større og langsiktige reformer i pensjonssystemet i retning av å redusere fremtidige pensjonsutbetalinger og skattetrykket knyttet til pensjonsutgiftene.

I tillegg mener IMF at grekerne ikke har kommet langt nok med å etablere at rettferdig skattesystem og ikke minst et effektivt system for innkreving av skatt.

Les også

Slik mener EU at grekerne skal bruke krisepakken

Les også

«3,5 prosent» er den djevelske greske detaljen

Les også

Slik har Hellas brukt milliardene de har fått i kriselån

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Hellas
  2. EU
  3. IMF
  4. Euro

Flere artikler

  1. Nå knaker det for greske banker igjen

  2. Schäuble: EU og IMF enige om Hellas

  3. Grekerne kjemper desperat for gjeldslette

  4. Grekerne forbereder seg på økonomisk selvstendighet

  5. AFP: Hellas går med på kompromissforslag