Her er Le Pens plan for Frankrike: – EUs fremtid har aldri sett mer usikker ut

Importtoll og avstemning om EU-medlemskapet er blant punktene høyrepopulisten Marine Le Pen vil gjennomføre dersom hun blir Frankrikes neste president. – EUs fremtid har aldri sett mer usikker ut, mener BI-professor.

VIL RYDDE OPP: Medlemmer av ungdomsorganisasjonen til Nasjonal Front henger opp plakater av presidentkandidat Marine Le Pen med melding om at hun vil sette Frankrike tilbake i stand i løpet av fem år.

Foto: Robert Pratta Reuters
Publisert:

Med et manifest med 144 valgløfter i sekken, innledet Nasjonal Front-lederen presidentvalgkampen på partiets landsmøte i storbyen Lyon denne helgen.

Løftene strekker seg fra sikkerhetspolitikk og innvandring til statens økonomiske utvikling og pensjon, viser en gjennomgang som Reuters har gjort.

Le Pen vil blant annet:

  • Ta Frankrike ut av eurosamarbeidet
  • La folket stemme over EU-medlemskapet
  • Innføre toll på importvarer på 3 prosent
  • Avvise internasjonale handelsavtaler
  • Senke pensjonsalderen til 60 år

– Målet er å gi Frankrike tilbake friheten og folket en stemme, sa Le Pen fra talerstolen lørdag, ifølge nyhetsbyrået.

EU-usikkerhet

Blir hun valgt, vil hun umiddelbart sette i gang arbeidet med å gjøre omfattende endringer i EU-samarbeidet. Le Pen ønsker et langt løsere samarbeid, uten fellesvalutaen euro og den manglende grensekontrollen som preger dagens Europa.

Skulle de andre EU-landene nekte å godta dette, vil hun anbefale folket å stemme for EU-utmeldelse i folkeavstemningen. Denne planlegger hun å holde seks måneder etter presidentvalget.

– Skulle Frankrike stemme for å forlate EU, rakner hele samarbeidet, sier Nick Sitter, professor i politisk økonomi ved Handelshøyskolen BI, til E24.

PROFESSOR: Nick Sitter ved BI.

Foto: BI

– Noen land kan de miste, men ikke Frankrike. Bare det at de holder en avstemning, vil gjøre det umulig for EU å samle seg om de største spørsmålene i dag, nemlig hvordan de skal forhandle med britene og hvordan et EU uten Storbritannia skal se ut, mener han.

Han påpeker at en EU-utmeldelse imidlertid ikke er like enkelt som Le Pen vil ha det til.

Det franske EU-medlemskapet er nedskrevet i den franske grunnloven. Så en «Frexit» vil innebære en grunnlovsendring, noe som er vanskelig å få til.

Ifølge Reuters må en slik endring bli godkjent av et flertall i nasjonalforsamlingen på 60 prosent. Det vil trolig bli vanskelig å oppnå, selv med Marine Le Pen som president.

Også planene om en euroexit vil være krevende å gjennomføre uten at det også følges av en EU-exit, mener Sitter.

I front

Le Pen er i medvind på meningsmålingene og ligger an til å få flest stemmer når den første valgrunden går av stabelen 23. april.

Få tror imidlertid at hun kan seire i andre valgrunde når hun stilles overfor en mer moderat kandidat.

Men med skandalen som rammer hennes antatt sterkeste motkandidat François Fillon, samt fremmarsjen til høyrepopulistiske partier i andre vestlige land, har grasrota i Nasjonal Front fortsatt klokkertro på Le Pen-seier.

Les også

Fornybar energi i EU: Omsetter for 1.300 milliarder

– Vi ble fortalt at Donald Trump aldri kunne vinne i USA mot mediene og establishmentet, men han vant. Vi ble fortalt at Marine Le Pen aldri ville vinne presidentvalget, men 7. mai vil hun vinne, sa partitopp Jean-Lin Lacapell fra talerstolen til de hundrevis av fremmøtte delegatene i Lyon denne helgen, ifølge Reuters.

Skulle hun vinne, vil den ekstreme høyresiden i Nasjonal Front kreve at hun raskt leverer på løftene som dreier seg om EU og innvandring.

– Det spennende med henne er at hun krystalliserer dette som reelle alternativer som man må tenke på. Men det er større sannsynlighet at det vil skje i andre land. Frankrike er det mest alvorlige tilfellet, men ikke det mest sannsynlige. Det er mer sannsynlig i land som Nederland og Italia, sier Sitter.

– Vi vet hvilken retning dette kan gå i. EUs fremtid har aldri sett så usikker ut som den gjør i dag, mener han.

Ingen bølge

EU-motstanden i Europa har hovedsakelig befunnet seg på ytterkantene av politikken, og sjeldent i det politiske sentrum. Dermed har EU-samarbeidet aldri egentlig vært truet tidligere.

Les også

Disse valutaene trues av Trump

– Det vi har sett nå er at den populistiske høyresiden spiller på venstreorientert økonomisk politikk. Dermed tar de velgere fra de tradisjonelle høyrepartiene, altså dem som ønsker lov og orden og er mot innvandring, og fra den tradisjonelle venstresiden, dem som er mot eliten, arbeidsledighet og sosial ulikhet, sier Sitter.

Han advarer imidlertid mot å karakterisere dette som noen uimotståelig bølge som sveiper over vestlige land.

– Holdningen om antiglobalisering og elitemotstand ser vi i Storbritannia, USA og Frankrike. Men man skal huske at det ikke er mange stemmene som skulle vært annerledes for at Hillary Clinton hadde vunnet i USA og at brexit hadde vært avverget i Storbritannia. Det er ikke noen uimotståelig bølge, men en spenning mellom den liberale og populistiske høyresiden, der populistene evner å ta stemmer fra store deler av venstresiden som er misfornøyde med innvandringen. Det er fellesnevneren, sier han.

Les også

Disse traff best og dårligst på spådommene om norsk økonomi

Les også

Frankrikes «Bernie Sanders» vil ha borgerlønn

Les også

Eurosonen åpner for gjeldslette for Hellas

Her kan du lese mer om