PRISEN FOR FREDEN: De økonomiske sanksjonene skulle avskrekke Russland og Vladimir Putin. Men selv om Putin kan signalisere at han ønsker fred, har han manøvrert mot og startet en krig.

Finnes det en kostnad han ikke vil bære?

Russland blir rammet av de økonomiske sanksjonene, men er det nok? Europas dårlige valg i energipolitikken gjør også mulighetene mindre til å ramme der det smerter mest.

Publisert:
Dette er en kommentar
Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Oppdatering 27.02 klokken 22.51: Det ble lørdag kveld varslet nye og kraftige sanksjoner mot Russland.

Det var en liten, men samtidig illustrerende problemstilling: Du kunne invadere nabolandet ditt, men fortsatt få delta i verdens mest populære melodikonkurranse.

Da russiske tropper marsjerte inn i Ukraina fra flere fronter, så det nemlig ut til at den militære aksjonen slett ikke skulle få konsekvenser for deltagelsen i Melodi Grand Prix. Det ble i pose og sekk, i hvert fall for de russerne som både er glad i fargerike kostymer, musikk og militær aggresjon.

MGP er ingen politisk konkurranse, kunne arrangørene fortelle.

I den store sammenhengen er MGP selvfølgelig et lite spørsmål, men det var allikevel en illustrerende problemstilling. For mens Nato har vært klare på at ingen av våre soldater vil forsvare Ukraina, har vi samtidig vært like klare på at et angrep vil få konsekvenser. President Joe Biden har sagt at Russland vil bli en «paria», altså en slags utstøtt, i den internasjonale verdensorden. Hvor troverdig er det hvis landet ikke engang blokkeres fra en sangkonkurranse?

Hvor høy må kostnaden være for å påvirke Russland?

I dag snudde riktignok EBU som arrangerer det internasjonale Grand Prix. Russland blir utestengt. Samtidig har USA og allierte lagt frem flere sanksjoner, inkludert at EU nå vil fryse Putin og utenriksminister Lavrovs private midler.

Men hvor høy må kostnaden være for å påvirke Russland? Enn si en president som i stadig større grad virker å ha en ideologisk drevet misjon med utgangspunkt i at Ukraina alltid har ligget – og for alltid skal ligge – under Moder Russland?

Russland har sine klakører rundt i verden. Syria var raskt ute med sin støtte. Kanskje ikke så rart all den tid diktator Bashar Assad kan takke russisk militærstøtte for at regimet fortsatt eksisterer. Venezuelas president Maduro er selvfølgelig med. Han støtter Russlands «innsats for å beskytte freden». Det er trolig ment på samme måte som når han har beskyttet demokratiet i Venezuela.

Viktigere for Russland er Kinas støtte, som jeg skrev om tidligere denne uken.

Men fra EU, Storbritannia og USA har det blitt varslet massive sanksjoner for å høyne kostnaden for aggresjon. Målet er å svekke Russlands økonomi på både kort og lang sikt. De viktigste sanksjonene er rettet mot Russlands banksektor, selskapers mulighet til å hente finansiering i vestlige markeder, eksport av utstyr til sentrale næringer og tiltak rettet mot Russlands elite.

E24 har publisert en oversikt over de viktigste sanksjonene her, inkludert tiltakene fra land som Australia, New Zealand og Canada.

Er det nok?

Les også

Russland får ryggdekning fra Kina

Fra ukrainsk side er det for lengst uttrykt tvil om hvorvidt sanksjonene rammer hardt nok. Russland vil merke tiltakene, selvfølgelig, men blir landet den internasjonale pariaen president Biden forespeilet?

Like påfallende er nemlig de områdene som ikke omfattes av sanksjonene. Den amerikanske avisen New York Times peker på tiltak som foreløpig ikke er gjennomført:

  • Suspendere Russland fra internasjonale organisasjoner herunder det såkalte SWIFT-systemet som er sentralt for å overføre penger mellom land.
  • Ta kontroll over eiendelene til russiske oligarker i London, Miami og andre vestlige metropoler, fra leiligheter til yachter.
  • Slå ned på Putins propagandanettverk, som fjernsynskanalen Russia Today.
  • Og den kanskje største trusselen av dem alle: ramme russisk olje- og gass, landets største inntektskilde.
Les også

Russland har et viktig pressmiddel: Gass til Europa

Det kan bli nye runder med sanksjoner. Men jo mer omfattende sanksjonene blir, dess større blir også utfordringene knyttet til å gjennomføre dem.

For det første er det reelle diskusjoner og uenigheter mellom for eksempel EU og USA, for eksempel knyttet til spørsmålet om SWIFT. Det er også uenighet innad i EU. Det gjorde for eksempel at sanksjonene knyttet til Putin og Lavrov privat ikke kom før i kveld.

For det andre vil mange sanksjoner også ramme Vesten, særlig Europa. Det klareste eksempelet er russisk gass som kontinentet er helt avhengig av.

Keiseren er, om ikke naken, så desidert svært tynnkledt.

I en tid med høye gasspriser, og dermed høye strømpriser, er det svært vanskelig for Europa å legge press på Putin. Keiseren er, om ikke naken, så desidert svært tynnkledt. Europa har i realiteten ingen fullgode alternativer til russisk gassimport. Noe av leveransene kan erstattes med gass fra Norge eller import fra Midtøsten, men ikke i nærheten av et nivå som egentlig monner om gass skal bli en effektiv sanksjon.

Europas rotete og forvirrede energistrategi – om den kan kalles det – er et av Putins virkelig gode kort.

Europa har dessuten kraftig svekket egen kraftbalanse, ikke minst etter at Tyskland under Angela Merkel startet utfasingen av kjernekraft. Europas rotete og forvirrede energistrategi – om den kan kalles det – er et av Putins virkelig gode kort.

Trusselen om sanksjoner har åpenbart ikke avskrekket Putin fra å invadere Ukraina. Prisen var ikke i nærheten av høy nok.

Dersom Russland og landets president også drives frem av ideologiske motiver – av en nasjonalistisk forståelse hvor Ukraina har vært og alltid bør være en del av Moderlandet – er det et åpent spørsmål om det finnes en realistisk økonomisk pris Putin ikke vil betale. I hvert fall på kort sikt.

Publisert:
Gå til e24.no