USA pumper inn penger etter kraftig rentehopp: – Det er ganske dramatisk

Nordea-strateg Joachim Bernhardsen mener Federal Reserve må få på plass mer varige tiltak etter at den ble tvunget til å sprøyte over 1.000 milliarder kroner inn i lånemarkedet. – Dette kommer til å skje igjen, sier han.

Joachim Bernhadsen i Nordea Markets mener tirsdagens renteuro i et av Wall Streets kortsiktige lånemarkeder er et amerikansk fenomen som ikke kan spre seg til Norge. – Norges Bank har egne systemer for å kontrollere dette, sier han.

Ruud, Vidar / NTB scanpix
Publisert:,

Tirsdag grep den amerikanske sentralbanken Federal Reserve (Fed) inn etter at den såkalte reporenten nærmet seg ti prosent.

– Det er jo fire ganger så høyt som det pleier å være, så det er ganske dramatisk, sier valuta- og rentestrateg Joachim Bernhardsen i Nordea Markets.

Han påpeker at rentehoppet også presset opp den amerikanske styringsrenten fra 2,14 prosent til 2,25 prosent, som betyr at den ble trukket helt til toppen av intervallet den skal ligge i.

– Det er negativt hvis Fed mister kontroll over pengepolitikken, og det er svært sjeldent at man ser såpass store bevegelser i det markedet, understreker strategen.

Les også

Fed griper inn for første gang siden finanskrisen – spytter inn 472 mrd. i lånemarked

– Dette kommer til å skje igjen

Turbulensen forklares med at nye skattebetalinger og store oppgjør for statsobligasjoner skapte knapphet på kontanter i lånemarkedet.

Fed valgte derfor å tilføre likviditet gjennom at bankene gir fra seg statsobligasjoner og andre verdipapirer mot at de får kontanter tilbake, et grep som ble gjort for første gang siden finanskrisen i 2008.

Les på E24+ (for abonnenter)

Bloomberg-kommentar: Ekkoer fra 2007 forplanter seg i markedene

– Dette er et midlertidig tiltak for å bote på det som skjer nå, men dette kommer å skje igjen og det må nok derfor noe mer varig på plass etter hvert, forklarer Bernhadsen.

Samlet spyttet Fed inn 53 milliarder dollar (472 milliarder kroner) i markedet tirsdag og 75 milliarder dollar (671 milliarder kroner) onsdag og ga dermed bankene kontanter i bytte mot statsobligasjoner og andre verdipapirer.

Les også

Bred forventning om nytt rentekutt i USA: – Alle venter at det kommer

– Mer sårbart

Strateg Bernhardsen påpeker at markedet nå er mer sårbart, og at det er derfor skattebetalinger, som skjer hvert år, var nok til å skape uro.

– Bakteppet er at Fed har bygget ned balansen sin over en lengre periode, så nå er det mindre overskuddslikviditet i banksystemet og da blir markedet mer sårbart når det likviditet blir trukket ut kjapt.

– Skatteutbetalinger hadde ikke så mye å si da det var kvantitative lettelser i USA, siden det da allerede var så mye likviditet, sier han.

Bernhardsen viser til at Fed i 2014 avsluttet sitt program for såkalte kvantitative lettelser, eller QE, ettersom økonomien kom seg på beina igjen etter finanskrisen, og siden har bygd ned balansen sin gjennom såkalt kvantitative innstramminger.

– Og det er også blitt et underliggende større behov for reserver fordi økonomien vokser, påpeker han.

Les på E24+ (for abonnenter)

Mario Draghi finner frem obligasjonsvåpenet igjen

– Usikkert hva som kan komme

Analytikere spekulerer nå i om at sentralbanken på nytt vil begynne med kvantitative lettelser.

– Å kalle det kvantitative lettelser med tanke på hvordan det har blitt brukt for å påvirke lange renter og gi bedre utsikter for økonomien blir litt feil, men bakgrunnen for å gjøre en form for det er å øke mengden reserver i banksystemet. Kanskje må man kjøpe så og så mye hvert år få inn nok likviditet over tid, men det er usikkert hva som kan komme, sier Bernhardsen.

Seniorøkonom Halfdan Grangård i Handelsbanken tror ikke det er sannsynlig med gjeninnføring av kvantitative lettelser i USA kun i kjølvannet av tirsdagens uro.

– Da ville jeg sett større på det. Det vil nok eventuelt være fordi Fed ser at dollarstyrkelsen truer vekst og inflasjonsbilde, og ønsker å øke dollarlikviditeten, sier Grangård.

Han sier at likviditetstørken denne uken ville vært et problem dersom Fed ikke hadde fått kontroll på det.

Det kunne spedd seg til norske pengemarkedsrenter, sier han, men påpeker at det ikke har skjedd.

– Fed ser ut til å ha kontroll. En slik situasjon er nok ikke noe som går under radaren til Fed, selv om de jo visste på forhånd at det ville komme nye skatteinnbetalinger og kunne tatt høyde for det, sier seniorøkonomen.

Les også

Bred forventning om nytt rentekutt i USA: – Alle venter at det kommer

Les også

Bekymret for dyr olje og vekstbrems: – En dårlig cocktail