Flere nøkkeltall fra eurosonen tirsdag: – Fortsatt usikkerhet knyttet til det økonomiske oppsvinget

Det har kommet en rekke nøkkeltall fra eurosonen tirsdag. Indikatorene peker imidlertid litt i motsatt retning, og skaper noe usikkerhet om veksten i eurosonen kan fortsette i god nok fart frem mot den planlagte rentehevingen.

SJEF: Sjefen for Den europeiske sentralbanken, Mario Draghi, er avhengig av god vekst fremover for å kunne stramme til pengepolitikken før nye nedgangstider står på trappene.

Foto: François Lenoir Reuters
  • Nina Tuv
Publisert:,

Eurosonens samlede brutto nasjonalprodukt vokste 0,3 prosent i andre kvartal, ifølge ferske tall fra Eurostat.

Dette var litt under hva som var forventet på forhånd, og 0,1 prosentpoeng lavere enn i første kvartal. På årsbasis ligger BNP-veksten i eurosonen nå på 2,1 prosent.

Samme dag viser fasiten for inflasjonen det motsatte – opp 0,1 prosent fra mai til juni og 2,1 prosent på årsbasis.

At veksten i økonomien nå har senket farten mens pilene peker oppover for inflasjonen, mener økonom Kjersti Haugland at understøtter inntrykket man har fra før om eurosonens økonomiske helse.

– Det er fremdeles usikkerhet knyttet til det økonomiske oppsvinget, sier Haugland i DNB Markets til E24.

– Det ble enda et hakk svakere i andre kvartal enn ventet. Men nøkkeltallene har vært mindre skuffende i det siste. Det kan være tegn på at veksttakten tar seg opp, men det er for tidlig å konkludere, sier økonomen.

Må se videre vekst


Kjerneinflasjonen, som ekskluderer energi- og matvarepriser, landet på 1,1 prosent – 0,1 prosent over det som var forventet. Det er dette målet Den europeiske sentralbanken foretrekker i forbindelse med pengepolitikken.


Også ledighetstall sto på eurosonens makromeny tirsdag. Arbeidsledigheten lå stabilt på 8,3 prosent i juni, og er ned 0,7 prosent den siste året. Dette er det laveste nivået siden 2008.

SVAKERE ENN VENTET: Veksten i eurosonen har ikke gått like bra som forventet så langt i år, sier Kjersti Haugland, seniorøkonom i DNB Markets. Hun tror likevel det skal holde akkurat til renteheving neste år.

Foto: Berit Roald NTB scanpix


At kjerneinflasjonen sakte, men sikkert krabber nærmere opp mot målet på 2 prosent er godt nytt for ESB.


– Prisbildet er veldig viktig for ESB nå, så sånn sett overskygger de positive nyhetene at BNP-veksten ble litt svakere enn ventet i kvartalet vi har lagt bak oss, sier Haugland.


Samtidig er man avhengige av fortsatt god vekst i økonomien for at prisveksten skal kunne klare å ta seg opp mot målet.


– Vi er nødt til å se en videre økonomisk ekspansjon for at vi skal få den utviklingen ESB trenger i inflasjonen på sikt. Hvis dette er et signal på at veksten er på vei ned, så er det absolutt grunn til bekymring, og grunn til å tenke at renteoppgangen ikke kommer, påpeker Haugland.


ESB har bestemt at de skal avslutte QE-programmet, som innebærer at de stimulerer økonomien gjennom å kjøpe obligasjoner fra eurosonens banker, ved utgangen av dette året.

Les også

USAs økonomi vokste over 4 prosent i andre kvartal

Øker avstanden til USA


Dette betyr at det er et relativt stort sprik mellom de to økonomiene.


– Spriket har man sett lenge, og det fortsetter ikke minst i pengepolitikken. I USA nærmer man seg renter på 2 prosent, og er dermed ikke så langt fra normalrenten lenger. I Europa har man enda et godt stykke opp. Det er ikke så ofte man ser et så stort sprik som nå, sier Haugland.


DNB Markets tror USA vil gå inn i en mild resesjon i 2021.


– På et tidspunkt vil ekspansasjonen stoppe opp. Da blir det veldig tøft for de sentralbankene som ikke har fått renten tilstrekkelig opp, påpeker Haugland.


For når det går nedover i verdens største økonomi, smitter det raskt over landegrensene.


Det kan dermed argumenteres for at ESB har litt dårlig tid når det gjelder å få renten opp, slik at de har et tilstrekkelig handlingsrom dersom det går nedover igjen.


– Men det er jo heller ikke lurt å stramme til kun for å få handlingsrom, sier Haugland.

Oppmuntrende med bedre lønnsvekst

Les også

Storbank advarer: Ny korreksjon står for tur


– Mer oppmuntrende er det at vi ser helt tydelige tegn på at lønnsveksten tar seg opp, spesielt i Tyskland, som bør føre til at prisveksten stiger fremover, sier hun.


– Effekten fra BNP-vekst til prisvekst er forsinket. Nå ser vi effekten av ekspansasjonen som har pågått en stund, også får man håpe for ESB sin skyld at den økonomiske veksten ikke fisler ut, fortsetter Haugland.


For at ESB skal kunne følge planen om å sette opp renten neste år, er det flere ting som er nødt til å gå bra fremover.


– Vi må ha en vekst som i hvert fall ikke går videre ned. Vi må ha forbedring i arbeidsmarkedet, og vi må ha videre oppgang i lønns- og prisvekst. Den trenger ikke være så veldig sterkt, men tydelig nok til at de tør å sette i gang, sier Haugland.


Økonomene i DNB Markets skal lage nye prognoser for ESBs økonomi og pengepolitikk i slutten av august. Haugland forteller at første halvår har vært svakere enn de hadde trodd, men at de ikke tror at ekspansasjonen har snudd.


– Det skal fortsette, men ikke like sterkt som har vært. Kjerneinflasjonen når nok ikke målet på 2 prosent de neste tre årene, sier økonomen.

Les også

– Det vil trolig ta mer tid

Les også

Draghi holder seg til planen

Her kan du lese mer om

  1. Den europeiske sentralbanken
  2. EU
  3. Inflasjon

Flere artikler

  1. Arbeidsledigheten i Euro-området den laveste på 11 år

  2. Dette skjer denne uken

  3. Skyhøye forventninger til ESB-pakke:– Klart rom for skuffelse

  4. Annonsørinnhold

  5. Skuffende veksttall i vente: Handelskrig-løsning kan være Europas beste håp

  6. Dette skjer denne uken