Oljetankernes sporingssignaler forsvinner i Hormuzstredet

Fartøyenes signaler blir stadig svakere i nærheten av det omstridte stredet, og flere skip ser ut til å ha endret rutene i lys av skipsangrepene. 

ESKORTE: Den britiske marinen startet i forrige uke eskorte av egne skip gjennom Hormuzstredet.

Foto: Mod/british Ministry Of Defence/handout EPA
Publisert:,

Eiere av oljetankere finner nye måter å redusere risikoen for å navigere i Hormuzstredet, og den siste utviklingen er at de forsvinner fra de globale sporingssystemene, skriver Bloomberg.

Minst 20 skip fulgte Irans egne spilleregler og slo av transponderne i det de passerte gjennom stredet. Andre skip ser ut til å ha endret på rutene ved å seile nærmere Saudi-Arabias kyst på vei mot havner i Kuwait eller Irak.

Generell eskalering

Over 12 fartøy lastet i Saudi-Arabia stengte GPS-signalet mens de passerte gjennom stredet. Blant disse skipene er blant annet supertankeren Kahla, som slo av signalet 20. juli, og dukket opp to dager senere på andre siden av vannveien. På samme måte forsvant også åtte andre oljetankere fra sporingssystemene etter å ha blitt lastet i Irak og Kuwait.

Tankkrigen i Persiabukta: Missiler, penger og uutholdelig varme

– Det generelle bildet er jo at det er en opptrapping, og man kan ikke se på denne utviklingen på en annen måte enn at det er i sammenheng med den eskalerende intensiveringen, sier Midtøsten-ekspert og professor Nils Butenschøn.

– Spørsmålet er jo om man skal se på dette som et defensivt eller offensivt tiltak.

Ikke brudd på sjørett

Professor og programansvarlig i Sjørett ved Universitetet i Oslo, Trond Solvang, forklarer at det ikke er noe brudd på regelverket å skru av AIS-systemet.

– Det er et automatisk signalsystem, og så vidt jeg vet er det ikke påbudt å ha de signalene på, ei heller noe brudd på regelverk.

Han drar frem et eksempel på at dette har blitt gjort tidligere.

– Da det var mange piratangrep i Somalia var det vanlig av handelsskip å skru dem av. Dette var for at skipene ikke skulle identifiseres. AIS-systemet er et hjelpemiddel, ikke et regelverk.

Vurderer militært bidrag

Forsvarsdepartementet har «kommet lenger» i sin vurdering av hvorvidt Norge skal bidra med militær innsats for å trygge skipsfart i Persiabukta mot angrep.

Den pågående vurderingen følger henvendelser fra både britene og amerikanerne om mulig norsk bistand, i lys av skipsangrepene i Hormuzstredet som blant annet har rammet en oljetanker eid av John Fredriksen-selskapet Frontline.

– Jeg kan bekrefte at det pågår møtevirksomhet og kontakt, både mot Storbritannia og USA. Vi har kommet lenger i vurderingsprosessen, sier pressevakt Lars Gjemble i Forsvarsdepartementet til E24 mandag.

Kan gi oljeprishopp

Hormuzstredet ligger mellom Oman og Iran, og forbinder Persiabukta med Indiahavet. Stredet er den viktigste åren for transport av olje fra Persiabukta til omverdenen, og en tredjedel av verdens olje som transporteres med skip går gjennom her.

Les også

Iran advarer mot europeisk marineoperasjon i Persiabukta

Dersom Hormuzstredet blir stengt, kan det få store konsekvenser for verdensøkonomien. Iran har flere ganger i årenes løp truet med å stenge stredet.

– The sky is the limit på hvor mye prisene kan stige.

Det sier analytiker Thina Saltvedt om hvordan stenging av trafikken gjennom det trange stredet vil påvirke oljeprisen.

– Verden er fremdeles avhengig av olje, spesielt innen transport, som står for rundt 50 prosent av forbruket. Høyere oljepris vil gjøre alle varer vil bli betydelig dyrere, rett og slett fordi det blir dyrere med transport, sier Saltvedt.

Her kan du lese mer om