Uber og Lyft frykter nytt Biden-forslag

Lovforslaget Protecting the Right to Organize (PRO) er på vei gjennom Kongressen. Det er minst fem måter loven vil styrke fagorganisering i USA på.

Joe Biden med fagforeningslederen Richard Trumka

Mark Stahl / AP
  • Svein Olav Sæter
Publisert: Publisert:

– Jeg oppfordrer sterkt Kongressen til å vedta lovforslaget PRO og å sende det til min pult for signering, sier USAs president Joe Biden i en uttalelse.

Anledningen er at lovforslaget PRO (Protecting the Right to Organize) har blitt vedtatt i Representantenes hus.

Nå er forslaget på vei til Senatet.

– PRO er det første omfattende forsøket på å endre arbeidslovene på over 40 år, sier arbeidsrettsadvokat Brandon Magner til magasinet Jacobin.

Lovforslaget skal gjøre det enklere både å danne fagforeninger, og å forhandle og streike når fagforeningen først er på plass.

Det kan få mye å si i et land hvor kun 10,8 prosent av arbeiderne er fagorganisert.

– Når jeg sier at lovforslaget er omfattende, så mener jeg det. De ser fra alle vinkler hvordan arbeidsretten kan styrkes, sier Magner.

Arbeidsrettsadvokaten har oppsummert endringene i loven på nettstedet Labor Law Lite. Det er spesielt fem endringer som kan bli viktige.

Les også

Forskjeller i lønnsveksten: Disse ble lønnstapere

Tilsyn får tenner

For første gang skal amerikanske National Labor Relations Board (NLRB) kunne bøtelegge bedrifter, og også muligens direktører direkte.

En bedrift kan nå få bot på 10.000 dollar, rundt 85.000 kroner, hver dag for hvert brudd på god arbeidsskikk.

Totalt kan boten komme opp til 50.000 dollar, eller 420.000 kroner.

Tidligere har NLRB kun hatt mulighet til å komme med stadig flere pålegg, uten å påføre bedrifter som var i strid med loven noen bøter.

– 50.000 dollar er kanskje ikke mye for Amazon, selv om det kan bli en saftig bot hvis de bryter de samme bestemmelsene på arbeidsplasser landet over, men for en liten eller mellomstor bedrift er derimot 50.000 dollar ikke noe å fnyse av, og kan endre deres oppførsel, sier arbeidsrettsadvokaten Magner.

Det nye skytset til tilsynet kan nå også rettes mot direktører i selskap som privatepersoner, ifølge NPR. Det betyr at en daglig leder som motarbeider fagorganisering på sin arbeidsplass kan selv bli ansvarlig for å betale bøtene på opptil 420.000 kroner.

Les også

Peggy Hessen Følsvik er konstituert som ny LO-leder

Slutt på obligatoriske møter og uthaling

Amazon har tidligere vært i ilden på grunn av motarbeidingen deres av fagforeninger, blant annet i Bessemer, Alabama. Fremferden til selskapet kan nå bli ulovlig.

Amazon har fått oppmerksomhet for deres behandling av et forsøk blant arbeidere å danne en fagforening ved et varehus i Bessemer, Alabama.

Jay Reeves / AP

Lovforslaget gjør det straffbart for bedrifter å blande seg inn i fagforeningsvalg, blant annet ved å forby obligatoriske møter for ansatte hvis innholdet handler om fagforeninger. Den nye loven gjør det også vanskeligere for bedrifter å påvirke resultatet av valg, ved å tillate stemming å skje utenfor bedriftens fysiske lokaler.

Hvis loven blir vedtatt i Senatet vil det også bli lettere for fagforeningene å forhandle frem en tariffavtale når fagforeningen først er opprettet.

– Bedrifter kan ikke lenger taktisk forhandle deg til en fastlåst situasjon, si at du kommer ingen vei, og så ensidig innføre vilkårene bedriften hele tiden ville innføre. Under det nye lovforslaget er det et brudd på god arbeidsskikk, og straffes med bøter, sier Magner.

Når fagforeninger dannes vil partene ha et visst antall dager på å komme til enighet, og hvis ingenting skjer vil de tvinges til megling. Tidligere har bedrifter kunnet hale ut slike forhandlinger i årevis. Nå kan fristen bli rundt fire måneder.

I tillegg vil fagforeninger få sterkere midler ved konflikt. Flere typer streik kan igjen bli lovlig, og bedrifter kan forbys å permanent erstatte streikende arbeidere.

Les også

Det blir større kake i årets lønnsoppgjør i industrien. Men NHO vil ikke dele.

«Selvstendig næringsdrivende» kan bli ansatte

Ett av forslagene i den nye loven har gjort selskap som Uber, Lyft og Doordash skuffet.

Lovforslaget foreslår å innføre strenge kriterier for hvem som er selvstendig næringsdrivende og hvem som er ansatt.

– De kaller det ABC-testen, fordi det er så enkelt som det, med del A, B og C, sier Magner.

Uber er blant selskapene som motsetter seg den nye arbeidsloven i USA.

Janerik Henriksson/TT / TT NYHETSBYRÅN

Kriteriene for loven er at arbeidet utføres utenfor kontrollen til arbeidsgiver, arbeidet utføres utenfor arbeidsgiverens vanlige næringsdrift, og er utført av noen med egen selvstendig virksomhet.

– Testen forutsetter at folk er ansatt, og kan kun bli sett på som selvstendig næringsdrivende hvis de består testen, sier Magner.

Det møter hard motbør hos selskapene som klassifiserer sine førere som selvstendig næringsdrivende.

– Representantenes hus har satt fleksibiliteten til millioner av app-baserte arbeidere i fare ved å definere «selvstendig næringsdrivende» altfor snevert, skriver App-Based Work Alliance, en sammenslutning av blant annet Uber, Lyft, Postmates og Instacart.

Loven gjør det også straffbart for selskap å fortelle ansatte at de er selvstendig næringsdrivende når de ikke egentlig er det.

Les også

Hver amerikaner får 1400 dollar – Nå har betalingene begynt å tikke inn

Papirløse får tilbake lønn

Den siste betydelige endringen i lovforslaget er at papirløse arbeidere i USA kan få krav på etterbetaling av lønn.

Tidligere har papirløse innvandrere i USA blitt utnyttet på grunn av deres dårlige rettssikkerhet. Til nå har bedrifter kunne unnlate å betale papirløse, og hvis saken ble tatt opp til National Labor Relations Board hadde ikke arbeidere uten dokumentasjon på arbeidstillatelse rett på etterbetaling av lønn.

Under den foreslåtte loven vil også papirløse kunne få betalt opparbeidet lønn.

Les også

Ivar Tollefsen tjener 8,6 millioner kroner i året på utleie av tomter til egne selskap

Smørbrødliste møter hard motbør

Fagforeningslederen Richard Trumka i AFL-CIO, amerikanernes svar på LO, har gått hardt ut til støtte for lovforslaget.

– Økonomien vår er plaget av ulikhet på flere nivåer. Frem til vi gjør noe med ulikheten i makt, får du ikke gjort noe med ulikheten i inntekt.

Richard Trumka, den største fagforeningslederen i USA, gir full støtte til lovforslaget.

Andrew Harnik / TT NYHETSBYRÅN

– PRO-loven vil rebalansere makten, gi arbeidere en sterkere stemme, og la de få mer av velstanden de produserer, slik at inntektsulikheten går ned i landet, sier Trumka i et intervju hos CNBC.

Handelskammeret i USA går derimot hardt ut mot lovforslaget.

– PRO-loven kommer til å eliminere enhver form for balanse som har eksistert siden 1930-tallet, skriver USAs handelskammer i en uttalelse.

Lobbygruppen motsetter seg blant annet at bedrifter skal måtte levere informasjon om hvem som er ansatt til fagforeninger og mot å innføre ABC-testen.

Lovforslaget har blitt omtalt som en lakmustest av The Hill.

PRO-loven kom seg gjennom Representantenes hus, men vil mest sannsynlig stoppe i Senatet, hvor alle 50 Demokrater og 10 Republikanere måtte ha gått god for loven hvis den skulle bli vedtatt.

Jim Williams, leder for fagforeningen (IUPAT) og leder for fagforeningenes støtte for lovforslaget, tror likevel muligheten for å vedta loven er der.

– Folk er mer positive til fagforeninger nå, mer positive enn de har vært på generasjoner, sier han til magasinet Jacobin.

I 2020 stilte 65 prosent av amerikanere seg positiv til fagforeninger, ifølge meningsmålinger utført av Gallup. For å finne bedre tall må man tilbake til 1965.

– Vi trenger reform av filibusteren, sier Williams. Reformen ville latt Demokratenes 50 stemmer i Senatet vedta loven uten behov for Republikanske stemmer.

– Jeg oppfordrer samtidig Demokratene til å være så kreative som mulig. Vi presser alle til å holde deres ord, så ser vi hvordan dette utspiller seg, sier Williams.

Les på E24+

Har Ole Gunnar Solskjær som kunde: Selger eksklusive jakker for 62 millioner i året

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Joe Biden
  2. USA
  3. Fagforening
  4. Lyft
  5. Uber
  6. Instacart
  7. Postmates

Flere artikler

  1. KLP og Storebrand i opprop mot Amazon: – Kan være aktuelt å trekke seg ut

  2. Hver amerikaner får 1400 dollar – Nå har betalingene begynt å tikke inn

  3. Biden har signert krisepakken

  4. Biden: – Folk får en reell sjanse

  5. Rekordhøyt budsjettunderskudd i USA – før gigantisk krisepakke