Fra EU-ja til EU-nei for Siv Jensen

Frp-leder Siv Jensen stemte ja til EU i 1994, men ville stemt nei i dag. Hun tar EØS-avtalen varmt i forsvar, men avstår fra å gi britene brexit-råd.

– Jeg registrerer at mange peker på den norske modellen med en EØS-avtale som en mulighet. Hvorvidt det går den veien, er for tidlig å si. Det har ingen hensikt å spekulere, sier Jensen til NTB.

I likhet med statsminister Erna Solberg (H), er Jensen usikker på om et britisk EFTA-medlemskap er til det beste for Norge. Flere peker på at dynamikken nødvendigvis vil bli en annen i en organisasjon med fire små stater, dersom Storbritannia trer inn med sine 60 millioner innbyggere. På den annen side vil EFTA kunne få større internasjonal betydning med britene rundt bordet.

– Det er mange avveininger som skal tas. I dagens situasjon er det jo Norge som bærer det største økonomiske ansvaret for EØS-avtalen, men samtidig vil du få en sterkere røst inn. Jeg har ikke grunnlag nok for å konkludere nå, sier Jensen.

Endret syn

Blant Frp-ere er synet på EU og brexit delt. Olje- og energiminister Tord Lien røpet på Twitter fredag morgen at resultatet i folkeavstemningen gjorde ham «deppa», mens partifellen Ulf Leirstein jublet og gratulerte ut-generalene Boris Johnson og Nigel Farage med seieren.

– EU-spørsmålet har alltid vært gjenstand for diskusjon i Fremskrittspartiet. Men vi har jo ikke noen EU-debatt i Norge, og det kommer vi ikke til å ha på lang tid heller. Det er en sterk motstand i befolkningen, sier Jensen.

Selv har hun en annen holdning til EU-medlemskap i dag enn hun hadde i 1994.

– Hvis vi skulle ha en ny folkeavstemning, ville jeg ha vært imot. Men jeg er for EØS-avtalen. Jeg er tilhenger av den modellen vi har valgt. Den tjener oss godt, sier Jensen.

Taus om brexit

Jensen vil ikke si hva hun selv mener om brexit, men antydningene om at Parlamentet kan komme til å overprøve resultatet, har hun har liten sans for.

– Vi har avgjort spørsmålet om EU-medlemskap to ganger gjennom folkeavstemning. Politikerne har begge ganger respektert resultatet. Det er et sunt prinsipp, sier hun.

At innbyggere i flere EU-land føler at avstanden er for stor til Brussel og beslutningene som fattes der, er noe EU må ta på alvor, mener hun.

– Vi ser det mange steder, også i den amerikanske valgkampen. Man bruker demokratiske prosesser til å si ifra. Det er viktig å ha nærkontakt med folket sitt, og ta innbyggerne på alvor. Å snakke til folk og med folk, ikke bare fortelle dem hvordan det skal være, det har jeg alltid ment at er viktig, sier Jensen.

Arbeidsinnvandring

I den britiske debatten om EU har innvandring stått sentralt, også arbeidsinnvandring innad i unionen.

– I Norge har det ikke vært noen stor debatt om arbeidsinnvandring som sådan, men jeg skjønner at den kommer i EU, og den kommer særlig i nedgangstider, med press på arbeidsmarkedet, sier Jensen.

– Her har vi fått erfare det motsatte, at mange kom til Norge for å jobbe da veksten var høy. Så har vi sett, særlig i olje og gassrelatert næringsliv, at mange har reist hjem fordi de har mistet jobben, tilføyer hun.

Hva slags konsekvenser brexit vil få for norsk økonomi, er ifølge finansministeren for tidlig å si.

– Vi følger markedsutviklingen tett og kan iverksette tiltak ved behov, men foreløpig har det ikke vært nødvendig, sier hun.