Ekspert etter Kinas overraskende grep: - Appetitten etter yuan vil ikke lenger være like god

Det kan være flere årsaker til Kinas «overraskende» valutagrep. Ekspert tror det grepet vil gi yuan-fall.

I natt slapp Kina «valutabomben».

Sentralbanken i verdens nest største økonomi meldte at de har besluttet å svekke landets valuta, yuan, med nesten to prosent. Nå skal markedet spille en større rolle for utviklingen i den kinesiske valutaen, opplyser myndighetene.

Men ingen vet om «tenåringen» på det globale pengemarkedet med dette ypper til valutakrig for å sikre eksportsektoren, eller om nedjusteringen av yuanen er et bevisst steg mot liberalisering av et så langt sterkt regulert marked.

Rotete signaler

– Hendelsene den siste tiden i aksje- og valutamarkedene kan ses som et steg tilbake i troen på at markedet beveger seg mot en liberalisering, sier Geir Sviggum, partner i Wikborg, Rein & Co.

Det har vært en mildt sagt stormfull sommer i Kina.

Det ble panikk på landets fastlandsbørser da nedgangen kom i sommer, noe som forsterket børsfallet.

Kinesiske myndigheter innførte en rekke tiltak for å stoppe børsraset, som kom i juni og juli, deriblant lavere renter, tilførsel av likviditet, suspensjon av aksjer og sikring av lån.

At kinesiske myndigheter jobber for en smertefri overgang fra en statlig- til en markedsstyrt økonomi er det trolig liten tvil om.

Med dagens valutanyhet kan det se ut som at sentralbanken i Beijing signaliserer at en røsrivelseprosess fra dollaren har startet.

Men de betydelige inngrepene i sommer viser på den annen side at det er langt igjen før Kina kan kalle seg en markedsøkonomi.

Yuan svekkes

Den kinesiske valutaen yuan er fremdeles tett knyttet til den amerikanske dollaren, men nå vil den altså i større grad styres av markedet.

Tidligere har myndighetene tillatt svingninger på to prosent rundt et offisielt midtpunkt (se faktaboks).

Den siste tiden har imidlertid markedene handlet stabilt helt i bunnen av denne svingningen.

Markedet reagerte sporenstreks og yuan var helt oppe i 6,3360 for én dollar, 2 prosent dyrere en mandagens kurs på 6,2097 yuan.

Til slutt stabiliserte kursen seg på 6,3220, en yuan-svekkelse på 1,8 prosent for dagen. Fallet var det største på 20 år skriver MarketWatch.

– Dagens bevegelse er overraskende, men likevel i tråd med signalene om friere markeder, sier økonom Ole André Kjennerud i DNB Markets til E24.

Dersom myndighetene holder det de lover vil vi etter alle solemerker se en enda lavere valutakurs i Kina, tror DNB Markets.

– Flere fundamentale forhold trekker i retning av svakere yuan fremover, sier Kjennerud.

– Svakere vekst, kapitalflukt og mindre rentespread bidrar alle til at appetitten etter yuan ikke lenger vil være like god. Dagens endring er først og fremst et signal om at man vil la dette skje.

Kan skape valutakrig

Globalisering og liberalisering av markedene i Asia gjør de mer sårbar for pengepolitiske endringer.

Kinas valutasvekkelse gjør isolert sett kinesiske eksportprodukter billigere og derfor mer attraktive, noe som kan skade konkurrerende økonomier.

For at de andre asiatiske markedene skal kunne konkurrere kan de bli tvunget å devaluere egne valutaer og vi kan få en såkalt valutakrig.

– Det er fremdeles litt kaostilstander i markedene. Noen tolker dette som et signal på dramatikk i den kinesiske økonomien, men jeg tror vi må vente til støvet har lagt seg, sier Olav Chen, forvalter i Storebrand, som viser til de labre kinesiske eksporttallene som viste en nedgang på 8,3 prosent i juli.

Chen trekker også frem den potensielle inkluderingen i Det internasjonale pengefondets (IMF) reservevalutakurv, Special Drawing Rights (SDR), som en årsak til nedjusteringen.

Et av hovedkriteriene for inkludering i er en stabil valuta, men IMF utsatte forrige uke beslutningen om å vurdere Kina til senere i år.

Chen tror Kina benytter muligheten til å slippe valurten litt for å styrke eksportmarkedet i mellomtiden.

– Det er for tidlig å si om Kina nå vil slippe valutaen. Det har tidligere holdt en svært stabil kurs mot dollaren, og det har vært konsensus at de ville fortsette å gjøre det. Derfor kommer dagens justering som en overraskelse, sier Chen til E24.

Mot dollaren har de fleste asiatiske valutaer svekket seg tirsdag:

* Thailandske baht falt 0,7 prosent.

* Singapores dollar var ned 1,2 prosent til det laveste nivået på seks år.

* Fillipinske peso var ned 0,3 prosent til en femårig bunn.

* Indonesiske rupia var ned 0,5 prosent til den laveste kursen siden den asiatiske finanskrisen i slutten av 90-tallet.

* Malaysias ringgit er ned over 1 prosent, også det laveste nivået på 17 år.

Kina opp, resten av verden i rødt

Den svakere valutaen skader også australsk økonomi hvor hovedindeksen ASX 200 endte ned 0,65 prosent tirsdag, med en australsk dollar som handles nesten én prosent lavere mot dollaren.

Også de europeiske markedene var i rødt til tross for gresk enighet.

Børsen i Hongkong endte ned 0,09 prosent, mens Singapore og japanske Nikkei endte ned henholdsvis 1,30 og 0,42 prosent. Den brede indeksen S&P Asia 50 avsluttet ned 0,98.

De kinesiske markedene er imidlertid relativt upåvirket. Shanghai Composite Index endte ned knappe 0,01 prosent og Shenzhen var opp 0,48 prosent.

Det ville nok ha vært naturlig med et børsfall med devalueringen, noe som kan tyde på at myndighetene i Kina samtidig handlet på børs for å unngå nedgang.