JEENAH MOON / X03905
Corona-pandemien, sosiale forskjeller og rasisme preger USA før valget.
Men det er et annet stort problem verken Biden eller Trump liker å snakke om
Noe som i verste fall vil kunne påvirke hele verden.

Verkebyllen som kan bli et mareritt

– Hvis tilliten brister, er det fullstendig krise.

  • Camilla Knudsen
Publisert:

– Det ser ikke ut som USA klarer å gjøre noe med gjeldsproblemet uansett hvem som vinner presidentvalget. Det kan bli alarmerende for USA sin del, sier NHH-professor Ola Honningdal Grytten til E24.

Den amerikanske gjelden har ikke vært større siden 1946, da krigskostnadene presset gjeldsopptaket til værs.

Kongressens budsjettkontor har beregnet at gjelden vil stige til 186.000 milliarder kroner ved slutten av året, tilsvarende 98 prosent av total amerikansk verdiskaping (BNP). Med valget rett rundt hjørnet, ser det ut til at gjeldsberget bare øker uansett hvem som vinner.

Les på E24+

Biden kan få den svake dollaren Trump aldri fikk

Grytten påpeker imidlertid at USA er i en særstilling fordi de låner penger i dollar, som de selv kan la falle i verdi.

– Tilliten til amerikansk økonomi fikk seg en alvorlig knekk på starten av syttitallet, men da hadde problemene bygd seg opp over lang tid. En slik knekk er ikke nært forestående, i hvert fall ikke så lenge det er vanskelig å se alternativer til dollaren som valuta. Så lenge USA ikke har noen reelle utfordrere, så seiler de ganske trygt, selv med store underskudd.

Grytten ser ikke gjeldsberget som noe akutt, men heller et problem som bygger seg opp gradvis.

– Kan manglende tillit til dollar få konsekvenser for norsk økonomi?

– Vi selger jo olje og gass, og mye fisk i dollar, og vi eksporterer også andre ting i dollar. En fallende dollarverdi vil ikke være bra for norsk eksport på grunn av fallende eksportinntekter.

PETER MORGAN / AP
USAs gjeld har vokst enorm siden syttitallet.
Men tilliten til dollar som valuta er fortsatt stor.
Hvis den brister kan hele verdensøkonomien kollapse.

– Hvis tilliten brister, så er det fullstendig krise, ikke bare for markedet for amerikansk statsgjeld, men for globale finansmarkeder som helhet, sier valutaanalytiker Ingvild Borgen Gjerde i DNB Markets til E24.

– Men samtidig så skal det mye til før noe sånt skjer, sier hun.

Ola Honningdal Grytten, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Norges handelshøyskole (NHH).

Marit Hommedal / NTB

Analytikeren forklarer at det derfor ikke har så mye å si om gjeldsbyrden er 95, 100 eller 120 prosent, og at mengden statsgjeld i seg selv trolig ikke er noe som skal bidra til svekket tillit.

USAs gjeld (statsobligasjoner) kjøpes og selges over hele verden, og anses som en sikker investering på grunn av den nærmest ikke-eksisterende risikoen for konkurs. Det norske Oljefondet sitter eksempelvis med amerikansk statsgjeld for nær 700 milliarder kroner. Renten på amerikansk statsgjeld påvirker rentenivået i resten av verden.

Når den amerikanske sentralbanken kjøper tilbake gjeld som staten har tatt opp, såkalte kvantitative lettelser eller støttekjøp, bidrar det til å holde rentene lave. Det øker også mengden penger som er i omløp, populært kalt pengetrykking.

Så lenge det er etterspørsel etter gjeldspapirene, presses rentene ned og det koster lite å betjene gjelden. Det kommer godt med når det er bred enighet om nødvendigheten av økt offentlige pengebruk for å finansiere coronaredningspakker, selv om demokratene og republikanerne krangler om størrelse og innretning.

Gjeld som andel av økonomien (BNP)

CBO

Fortsatt høy appetitt på amerikansk gjeld

Kongressens budsjettkontor (CBO) er imidlertid klar på at utviklingen ikke kan fortsette de kommende tiårene og at lånekostnadene etter hvert vil bli en utfordring. Det kan bety at det vil kreves store skattehevinger og/eller kutt i offentlig pengebruk, samtidig som faren for finanspolitisk krise øker.

DNBs Gjerde trekker frem tilliten til dollaren og verdien av amerikansk statsgjeld som det mest sentrale når det gjelder konsekvensene av gjeldsbyrden på lang sikt.

– Vi har ikke sett noen tegn til at investorer har mistet appetitten på amerikansk statsgjeld, til tross for den enorme økningen som har vært i år. At rentene holder seg i sjakk til tross for at sentralbanken støttekjøper mindre, og det kommer mye ny gjeld ut i markedet, er et tegn på det, sier hun.

Ingvild Borgen Gjerde i DNB Markets.

Cicilie S. Andersen / E24

Manglende tillit kan gi kollaps

Takket være dollarens status som verdens mest brukte valuta og reservevaluta, det vil si at den er gangbar over hele verden som oppgjørsmiddel, målestokk for andre valutaer og grunnleggende i globale finansmarkeders infrastruktur, kan USA utstede mer gjeld enn andre land.

– Sagt litt enkelt så kan amerikanske politikere tillate seg å være mer uansvarlige enn politikere i andre land når det kommer til økning i statsgjelden, og de er fortsatt godt innenfor grensen, sånn jeg ser det, sier Gjerde.

Hun mener USA fortsatt kan ta opp gjeld for å finansiere gammel gjeld som forfaller, mer eller mindre «i det uendelige», men at det er grenser for hvor mye gjeldsbyrden kan økes i forhold til størrelsen på økonomien.

Problemet oppstår først hvis innehaverne av gjelden frykter at gjeldsbyrden er for høy til å kunne tilbakebetales og begynner å dumpe amerikansk statsgjeld.

Da vil amerikanske statsrenter stige (på grunn av lavere etterspørsel) og dollaren svekker seg, sier analytikeren. Hun tror derimot ikke det vil være en isolert hendelse som fører til at investorene velger annen statsgjeld aller andre valutaer, som da vil styrkes mot dollar.

– Jeg tror at et sånt scenario vil være så alvorlig at det vil innebære en kollaps i finansmarkedene samlet sett, og at investorer mister tilliten til det finansielle systemet slik vi kjenner det i dag, sier hun, men tilføyer at dette ikke er et sannsynlig scenario.

Porteføljeforvalter Magnus Vie Sundal i Borea Asset Management.

Borea

– Ikke fare for kollaps de nærmeste årene

Magnus Vie Sundal, porteføljeforvalter i Borea Asset Management, betegner det som «enorme tall», men påpeker også at flere europeiske land har betydelig høyere gjeld, som andel av landenes verdiskapning.

– USA har historisk vært regnet som en trygg havn og har dermed alltid kunnet låne billig. Om gjeldsbyrden vokser seg så stor at investorene blir nervøse, vil dette kunne endre seg, sier han til E24.

Forvalteren tror derimot ikke det er noe fare for en slik kollaps de nærmeste årene. Årsaken til det er USAs ledende stilling i verden, som en unik makt både gjennom utstedelse av gjeld i verdens viktigste valuta, samt kontroll over pengepolitikken til denne.

– Hvis ikke gjelden akselererer videre, så tror jeg det skal gå greit. Men historisk sett har det vist seg at imperier kommer og går, og også historisk har gjeld spilt en rolle i både oppganger og nedturer.

Pål Ringholm, Sparebank 1 Markets

Cicilie S. Andersen / E24
Les på E24+

Dette gjør høyere inflasjon med aksjeporteføljen

– Fare for overraskelser

I 2019 utgjorde den amerikanske statsgjelden 79 prosent av BNP. De neste 30 årene anslår budsjettkontoret CBO at andelen akselererer å bli nesten dobbelt så stor som økonomien på 195 prosent. Den historiske topprekorden etter andre verdenskrig vil trolig passeres allerede i 2023.

Med den enorme pengetrykkingen vil mengden penger i omløp øke, noe som i teorien gir fare for inflasjonsoverraskelser (prishopp) over tid. I tiden etter finanskrisen, da USA først startet å bruke slike virkemidler, har inflasjonen imidlertid ikke vært problematisk høy.

Nå er sentralbankene mer redd for deflasjon, altså prisfall, fordi det kan føre til at folk venter med å investere i troen på at det blir billigere senere.

For øyeblikket er Vie Sundal ikke veldig bekymret for hyperinflasjon, selv om det kan komme positive overraskelser fra USAs arbeidsmarked, med høyere lønninger og kostnadsnivå, som følge av store stimulansepakker i kjølvannet av pandemien.

Inflasjonshopp kan også komme i forbindelse med dyrere eller redusert produksjon, relatert til smittevern. Men det kan også følge av relokalisering av produksjon fra øst til vest, som et resultat av proteksjonisme eller for å redusere klimautslipp.

– Vi skal være litt forsiktige med å være unisont enige om at inflasjonen ikke skal opp. Når det prises inn lav sannsynlighet, er det også fare for overraskelser. Inflasjonen er kanskje lav nå, men jeg tror den kanskje kan overraske litt på mellomlang sikt.

Kan undergrave dollaren over tid

Kredittanalytiker Pål Ringholm i Sparebank 1 Markets er også mest opptatt av farene over lang tid.

– Det er ikke et problem på kort sikt, for USA er et land som har verdens valuta, og på kort sikt kan de låne penger både internt og eksternt, og de kan kjøpe en del av sin egen gjeld.

Ringholm er derimot veldig bekymret for hvordan dette skal gå over lang tid.

– På lang sikt så vil det undergrave den spesielle posisjonen som dollaren har og den finansielle profilen til USA. Prognosen til CBO indikerer en statsgjeld som de neste 20–30 årene kommer fullstendig ut av kontroll som vil være på et helt annet nivå enn etter andre verdenskrig. Da kan det bli dramatisk for dem.

De største eierne av amerikansk statsgjeld.

Bloomberg
Les også

Megadonorer fyller Bidens krigskasse

MANDEL NGAN / AFP
Under Donald Trump har USAs gjeld økt med 30 prosent.
Men finansmarkedene er mer bekymret for Joe Biden.
Uansett hvem som vinner, så må den nye presidenten etterhvert sette inn tiltak.

Samtidig som gjelden har økt under Trump har han kuttet skattene og signalisert ytterligere skattekutt fremover.

At statsgjelden vil øke fremover, er det ikke noe tvil om. Den partipolitisk uavhengige tenketanken The Committee for a Responsible Federal Budget (CRFB) har analysert de to presidentkandidatenes økonomiske planer, og konkluderer med at Biden vil øke statsgjelden mest, selv om han vil øke statens inntekter via skatten.

Boreas Vie Sundal mener det ikke er noen klare tendenser i det lange løp til at markedet gjør det bedre under ett av partiene, selv om markedet for øyeblikket virker mest positivt innstilt til Biden.

– Hittil har tonen i markedet vært at Trump-seier vil være bedre for aksjer og obligasjoner, og at en seier til Biden vil være mer risikabelt. Den siste tiden har derimot pendelen skiftet mot at en seier til Demokratene vil gi større sannsynlighet for en stor finansiell støttepakke.

Trump ønsker mer stimuli enn både demokrater og republikanere. Nordea Markets mener markedet bør forberede seg på «kaskader av pengetrykking» og finanspolitisk stimuli også fremover, med tanke på at valgresultatet kan åpne for en rask avtale om støttepakke.

«Donald Trumps æra har vært preget av et enormt budsjettunderskudd uten historisk presedens, kombinert med press på Fed om å monetarisere (trykke penger for å betale) underskuddet», skriver meglerhuset i en analyse.

Ringholm i Sparebank 1 Markets har ingen tro på såkalt «modern monetary theory», der tanken er at staten ved sentralbanken kan skape så mye penger og kreditt den vil, som staten kan benytte til å betale gjeld, eller til investeringer som stimulerer virksomheten i samfunnet.

– Å ta bort budsjettrestriksjonene til politikerne kommer det ingen ting bra ut av, og det har aldri fungert. På lang sikt vil det være katastrofe, sier Ringholm.

Les på E24+

Valgobservatører bekymret før USAs presidentvalg

Begge presidentkandidatene vil trolig føre til at statsgjelden øker ytterligere, men selv om Biden vil øke skattene, er han også den som vil øke den offentlige pengebruken mest.

Patrick Semansky / AP
Les også

USAs budsjettunderskudd rekordhøyt

Analysen fra tenketanken finner du herBloomberg-artikkelen kan du lese herCBOs budsjettanslag
Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. MMT
  2. Statsrenter
  3. USA
  4. Federal Reserve
  5. Donald Trump
  6. Joe Biden
  7. Borea Asset Management

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Dette gjør høyere inflasjon med aksjeporteføljen

  2. Betalt innhold

    Biden kan få den svake dollaren Trump aldri fikk

  3. Største veddemål på dollarras på nær tre år: – Markedet er på tå hev

  4. Markert fall for verdens viktigste rente

  5. Bidens finansminister vil tenke stort med ny coronakrisepakke

  6. Sissener om renteuro på børsene: – En korreksjon er bare sunt