Markedet forventer slutten på kriserenter: – Det er store bevegelser på kort tid

Sentralbanker fremskynder renteplaner etter at inflasjonen har skutt fart, men markedets forventninger kan være overdrevet, mener sjeføkonom.

Norges Bank har allerede tatt det første steget bort fra nullrenten, men stadig flere av Øystein Olsens kolleger har i det siste fremskyndet planer om innstramming av krisepolitikken.

Markedet som fanger opp forventninger til sentralbankenes renter har også begynt å bevege seg i flere land – til dels mye i det siste.

– Det er store bevegelser på kort tid, sier rentestrateg Lars Mouland i Nordea til E24.

Både i USA og Europa kuttet sentralbankene renten til null da pandemien traff verden.

Onsdag besluttet Federal Reserve at kjøpene av verdipapirer skal kuttes, den første nedskaleringen av krisetiltakene innført under pandemien.

– I mars sa de at «vi tenker ikke engang på å tenke på å gjøre noe med pengepolitikken». I juni var beskjeden at «vi har begynt å snakke om det». I september kom det tydelig frem at de planla en reduksjon i støttekjøp, sier Mouland.

Fremskynder planer etter inflasjonshopp

Også andre sentralbanker har begynt å røre på seg:

Britenes sentralbanksjef varslet nylig at Bank of England «vil bli nødt til å handle» på grunn av høy inflasjon.

Torsdag ble renten holdt uendret, men sentralbanken sier samtidig at det vil bli nødvendig å heve renten de neste månedene.

Beslutningen utløste et fall i blant annet britiske markedsrenter, som hadde steget mye i forkant av rentemøtet.

Sentralbanksjef Christine Lagarde i den europeiske sentralbanken (ESB) rykket denne uken ut. Beskjeden var at en renteøkning neste år er lite sannsynlig.

Det skjedde etter at markedet hadde begynt å forvente en heving allerede neste år, fra en sentralbank som ikke har økt rentene siden 2011.

Sentralbanken i Australia løsnet denne uken på kontrollen av en markedsrente i obligasjonsmarkedet, etter at den hadde blitt presset kraftig opp.

– Det sprakk helt. Renten steg med ett prosentpoeng. Sentralbanken sa at det ikke er noe vits å holde markedsrentene kunstige lave, sier Mouland.

I slutten av oktober overrasket sentralbanken i Canada med stopp i verdipapirkjøp, et tiltak som ble iverksatt under pandemien.

Sentralbanken fremskyndet også planen for kommende rentehevinger, og nevnte at prispresset er mer vedvarende og sterkere enn antatt.

I Sør-Korea, New Zealand og her i Norge har sentralbankene allerede startet å heve rentene. I land som Tsjekkia og Polen har også sentralbanken hevet renten.

– Den snuoperasjonen vi har sett fra sentralbankene er bare starten på en større reise hvor de stadig kommer til å bli mer og mer bekymret for høy prisvekst, og må ta i bruk sterkere lut, tror Mouland.

Rentehopp

Rentene på statsobligasjoner med to års løpetid har nylig gjort et kraftig hopp i både Storbritannia, Canada, Australia og USA, men falt igjen torsdag etter rentemøtet i Storbritannia.

Denne renten, som blir satt i markedet, gir en pekepinn på hva som forventes av renten som sentralbankene selv bestemmer.

– Det har helt klart skjedd en reprising i markedet, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.

Hun sier forventningene i markedet kan være «overdrevet». Haugland peker på at prispresset og den økonomiske situasjonen varierer i de forskjellige landene.

– I USA synes jeg et det er en riktig oppjustering av renteforventningene gitt alt som har skjedd. Men det virker mye mer krevende å se for seg at en slik renteoppgang skal komme i eurosonen neste år.

Den generelle prisveksten på varer og tjenester i samfunnet ligger på det høyeste nivået på mange år – både i USA og Europa.

I september var inflasjonen i USA på 5,4 prosent, mer enn dobbelt så mye som sentralbankens mål på to prosent.

Prisene på mange råvarer og frakt har steget kraftig, i takt med gjenåpning av pandemistengte økonomier. I det siste har spesielt energipriser skutt fart.

Forsyningsproblemer og forskjellige flaskehalser har gjort at produksjonen har slitt med å holde tritt med etterspørselen.

Samtidig har bedrifter i flere land, ikke minst i USA, meldt om vanskeligheter med å finne folk.

Lønnsveksten steg i september til det høyeste på to tiår.

– Usikker på prispresset

– Mens det i starten var mer råvarer er det nå langt flere varer som stiger i pris, og det begynner å feste seg i folks inflasjonsforventninger, sier Mouland.

Sentralbankenes medisin for å håndtere høy prisvekst er vanligvis å sette opp renten, men beskjeden har vært at den høye inflasjonen er forbigående fordi den skyldes midlertidige faktorer.

Vedvarende høye inflasjonstall har skapt tvil om hvor midlertidig prisveksten er.

– Hos alle sentralbanker er man veldig usikker på hvor lenge prispresset vil vedvare. Ikke minst om flaskehalsene i varehandel og arbeidsmarked får en mer varig effekt på inflasjonen, særlig gjennom lønnsoppgjør. Det er der spørsmålet virkelig ligger, sier Haugland.