En fjerde smittebølge truer EUs økonomi. EU-kommissær på norgesbesøk er optimistisk.

EU ruller ut 800 milliarder euro til grønne prosjekter og digitalisering for å blåse liv i økonomien etter pandemien. Med seg på laget har de Oljefondet.

Europakommisjonens president Ursula von der Leyen og EU-kommissær Johannes Hahn under en pressekonferanse i juni om gjenreisingspakken Next Generation EU.
  • Rakel Haugen Strand - Aftenposten
Publisert:

– Gjenreisingsplanen skal gjøre EU til en av verdens viktigste markedsaktører. På høyde med Kina og USA, sier EU-kommissær Johannes Hahn til Aftenposten/E24.

Han er ansvarlig for EUs budsjett. Aldri har det vært større.

Tirsdag denne uken var Hahn i Norge for møte investorer, finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), Oljefondets nestleder Trond Grande og sentralbanksjef Øystein Olsen.

Smir mens krisen er varm

«Next Generation EU». Dette er navnet på den enorme gjenreisingspakken. 800 milliarder euro skal fordeles og brukes til ny vekst i et kriserammet Europa.

Pakken kommer på toppen av det ordinære budsjettet til EU. Til sammen skal 2018 milliarder euro deles ut til de 27 medlemslandene. Det tilsvarer cirka 20.000 milliarder kroner, eller 13 norske statsbudsjett. Første runde med utbetalinger kom i sommer.

– Jeg tror det var Winston Churchill som sa det, «never waste a good crisis». Next Generation er en mulighet til å hjelpe medlemslandene med finansielle ressurser som aldri ville vært mulig uten pandemien, sier Hahn.

Pakken består av både lån og fond. Landene har måttet legge frem omfattende planer som EU har vurdert. Så langt har 23 av 27 land fått godkjenningsstempel fra EU.

Krav til grønn gjenreising

Landene kan imidlertid ikke bruke milliardene på hva som helst.

Blant annet skal minst 37 prosent gå til klimarelaterte investeringer og reformer. Disse må blant annet møte EU-taksonomiens prinsipp om «do no significant harm». Taksonomien er et system for å klassifisere hva som er bærekraftig aktivitet.

– Hvordan kan dere være sikre på at minst 37 prosent av midlene faktisk går til grønne prosjekter?

– De 23 medlemslandene med godkjente programmer ønsker å investere mye mer enn 37 prosent av midlene i Europas grønne giv.

Dette inkluderer også prosjekter knyttet til jernbane, bærekraftige bygninger, fornybar energi, energieffektivitet, smarte byer og andre smarte løsninger som kan gi energisparing, forklarer Hahn.

– Og selvfølgelig er denne delen av avtalen omfattet av tilsyn. EUs revisjonsenhet har akkurat fått midler til å ansette 20 nye revisorer som skal se på implementeringen av programmet.

– Må landene betale tilbake midlene om de ikke brukes i tråd med kravene?

– Dersom noen ikke overholder de grønne standardene våre, vil pengene måtte trekkes tilbake, sier Hahn.

Godkjent! Ursula von der Leyen og Frankrikes president, Emmanuel Macron poserer med beviset som gir rett til gjenreisingspenger.

Oljefondet med på laget

For å finansiere deler av krisepakken har EU utstedt grønne obligasjoner. Disse skal utgjøre 30 prosent.

Grønne obligasjoner er et viktig verktøy for å få finansielle markeder til å investere i grønn omstilling. Obligasjoner kan brukes til å låne penger.

Hittil har norske investorer tegnet seg for mer enn 3 prosent av obligasjonene som er utstedt. Oljefondet har tatt brorparten, forteller Hahn.

– Hva har reaksjonene fra markedet vært på de grønne obligasjonene?

– Fantastiske. Den første utstedelsen ble overtegnet elleve ganger. Vi har hentet inn 12 milliarder euro. Det var den største utstedelsen av grønne obligasjoner i verden noensinne.

Totalt planlegger EU å utstede opp til 250 milliarder euro i grønne obligasjoner.

Mørke skyer i horisonten

En fjerde koronabølge truer de økonomiske utsiktene til unionen. I flere EU-land diskuteres delvis nedstenging. Men det er også andre utfordringer.

Hahn trekker frem følgende momenter som skaper usikkerhet for verdens nest største økonomi:

  • Den lave vaksinasjonsgraden i flere EU-land
  • Det produseres ikke nok varer til å møte etterspørselen fra forbrukere
  • Kaos i de globale forsyningskjedene
  • Tilgang og priser på elektrisitet
  • Inflasjonsspøkelset

– Vi kikker fortsatt i krystallkulen og lurer på om den økte inflasjonen er kortvarig eller medium- til langvarig. Jeg tror i økende grad at den er langvarig og at vi må gjøre tilpasninger, supplerer Hahn.

– Den norske sentralbanken har allerede tatt grep og satt opp renten. Personlig tror jeg Europa snart vil følge etter.

EU er verdens nest største økonomi målt i bruttonasjonalprodukt. Bare USA er større.

Nederland stenges ned på nytt. Kan det samme skje i Norge?

Bekymret for bokkrise

– Vil disse utfordringene kunne stikke kjepper i hjulene for planene deres?

– Det er for tidlig å si. Men du ser at etterspørselen fra konsumenter er i ferd med å ta seg opp. Selskaper klarer ikke å møte denne etterspørselen.

På tross av mørke skyer i horisonten, ser Hahn positivt på utsiktene for EUs økonomi.

– Flere av våre medlemsland vil være tilbake på samme nivå som før pandemien ved årsslutt. Og de andre vil følge etter i første halvdel neste år. Det er mye raskere enn våre opprinnelige estimater.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. EU
  2. Klima
  3. Pandemier

Flere artikler

  1. EU-kommisjonen vil ta grep etter ekstreme energipriser

  2. USA med flere nye sanksjoner, blant annet mot Putins barn

  3. Vil kutte avhengigheten av russisk gass: Dette er EUs energiplan

  4. Dette er sanksjonene mot Russland

  5. EU-politikere etter E24-avsløring: Vil svarteliste Dubai