Selv i Hellas lysner det for eurosonen

Men den europeiske sentralbanken er ventet å opprettholde krisetiltakene en stund til. Torsdag kommer rentedommen fra Mario Draghi. 

VARSLER BESLUTNING: Sentralbanksjef Mario Draghi legger torsdag frem den siste rentebeslutningen fra den europeiske sentralbanken.

Foto: Kai Pfaffenbach Reuters
Publisert:

Onsdag sa EU-kommissær Pierre Moscovici at eurosonens økonomiske vekst i år vil bli høyere enn tidligere ventet.

Det gjør han ikke uten grunn.

De aller fleste økonomiske statistikker om utviklingen i eurosonen har utviklet seg positivt i lang tid.

Arbeidsledigheten er gradvis på vei nedover.

Veksten er på vei opp og EU-kommisjonen venter nå en økonomisk vekst i år på nær to prosent, mens de kun så for seg en vekst på 1,7 prosent i mai.

– Jeg er ganske trygg på EU og eurosonens økonomiske vekst, sa Moscovici da han omtalte de nye anslagene onsdag, ifølge nyhetsbyrået Dow Jones.

Torsdag klokken 13.45 kommer renteavgjørelsen fra Den europeiske sentralbanken, og klokken 14.30 går Mario Draghi på podiet for sine vanlige pressekonferanse. Denne blir spesielt viktig med tanke på hva sentralbanksjefen sier om eventuelle endringer i obligasjonskjøpene.

Les også

Denne mannen har en nøkkelrolle denne uken: – Risikoen for bevegelser er større enn ellers

– Best siden 2007

Sjeføkonom Chris Williamson i IHS Markit, som utarbeider de viktige innkjøpssjefindeksene for landene i eurosonen og eurosonen totalt sett, er enda tryggere enn Moscovici.

– Når en så robust vekst er opprettholdt inn i august er regionen på kurs til å se sitt bruttonasjonalprodukt vokse med 2,1 prosent i 2017, hvilket vil representere den beste utviklingen siden 2007, skrev Williamson i sin kommentar til eurosonens innkjøpssjefindeks for august.

Har Williamson rett har altså eurosonen i år den sterkeste veksten siden før det som er roten, eller i det minste en viktig utløsende årsak, til mye av det som er økonomisk vondt i eurosonen – finanskrisen i 2008.

DET GÅR BEDRE: Hellas er på bedringens vei. Her fra den indre venetianske havnen i Chania på Kreta.

Foto: Halvard Alvik NTB scanpix

Lyspunkt i Hellas

Selv i Hellas lysner det litt.

Ifølge den greske sentralbankens regnskaper har grekerne redusert kontantene de, av frykt for at bankene skulle få konkurs eller frykt for skattefuten, har oppbevart «i madrassen» fra 13 milliarder euro ved nyttår til 9,2 milliarder ved utgangen av juli.

Les også

Euroen hoppet høyt for Draghi

Noen av kontantene er muligens brukt til kjøp av ny bil.

Antall nyregistrerte personbiler i Hellas er opp 6,2 prosent, mens det i EU totalt sett er en vekst på 4,7 prosent.

Og selv om Hellas har eurosonens desidert høyeste arbeidsledighet med 21,7 prosent i mai, så var det tross alt en nedgang fra 23,6 prosent i mai 2016.

Men krisetiltakene fortsetter

Likevel regner de aller fleste økonomer med at den europeiske sentralbanken (ESB) opprettholder sin ekstraordinære pengepolitikk etter rentemøte-beskjeden torsdag ettermiddag.

Les også

Økonom: Draghi kan være skremt av eurobevegelser

ESB holder fortsatt bankenes innskuddsrente i sentralbanken på minus 0,4 prosent. I tillegg kjøper ESB obligasjoner i markedet for 60 milliarder euro i måneden, noe som i realiteten er pengetrykking.

Så sent som i vår regnet mange med at sentralbanksjef Mario Draghi torsdag ville si noe om når, hvordan og hvor fort ESB ville trappe ned obligasjonskjøpene.

Men ikke nå lenger. Nå regner de aller fleste med at han venter til oktober.

OPPGANG: Euroen beveger seg i positivt lende.

Foto: Miguel Medina AFP

Euro-oppgang

Det til tross for at de økonomiske nyhetene fra eurosonen gjennom sommeren stort sett har vært bedre enn de så ut i vår.

– Hvorfor tror man likevel på denne utsettelsen?

– Jeg tror det viktigste argumentet for å holde kjent nå er at euroen har steget ganske mye. Draghi har nok ikke lyst til at den skal stige noe mer, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets til E24.

– Den har steget ganske bra mot dollar siden april. Det har vært mye kluss i amerikansk økonomi samtidig som det har gått bedre i eurosonen

Euroen har siden nyttår steget med 13,5 prosent. Euroen har også holdt seg sterk mot øvrige valutaer. Denne kursoppgangen svekker europeiske bedrifters konkurransedyktighet.

– Den kursutviklingen innebærer en pengepolitisk innstramming i seg selv, sier Andreassen.

Men han mener uansett at det bare er et spørsmål om tid før nedtrappingen av krisetiltakene kommer. Det begrunner han blant annet med at arbeidsledigheten i eurosonen er lavere enn normalt og at inflasjonen ikke er så langt fra ESBs eget inflasjonsmål.

– Ledigheten faller over hele Europa og faller ganske fort i Hellas og Spania. I Portugal faller den som et blylodd, sier Andreassen.

FALLENDE LEDIGHET: Spania har hatt positiv utvikling på mange økonomiske områder. Her ser vi en turist ta ut penger i en minibank i Vilanova i la Geltru nær Barcelona.

Foto: Lluis Gene AFP

– Strekken i laget

Men det betyr ikke at alle innbyggerne i eurosonen oppfatter situasjonen like lyst.

– Det er forskjeller mellom land. Denne strekken i laget tilsier at de vil holde igjen. Det er ikke slik at alle i Hellas og Spania opplever at økonomien har blitt så mye bedre. De ønsker ikke høyere rente og høyere valutakurs nå, sier han.

– Er det en fare for at Draghi venter for lenge med å starte nedtrappingen?

– Det er argumenter for høyere rente. Faren er at for mange investerer for mye med veldig lave krav til avkastning på grunn av den lave renten.

– Men det argumentet er bedre i USA og mye bedre i Norge. I eurosonen er fortsatt kredittveksten og investeringsveksten ganske lav og det er ikke det samme behovet for å stramme inn, sier Andreassen.

Selv om Andreassen ikke tror Draghi vil varsle nedtrapping av krisetiltakene, ser han egentlig ingen grunn til at sentralbanksjefen skal la være.

– Draghi skal både si at det går bedre i Europa og at det fortsatt er behov for stimulansene. Jeg tror det tar litt tid før de melder om reduksjon. Men alle vet at dette må ta slutt snart og da er det mye bedre å si det med en gang, sier Andreassen.

Les også

– Har tatt veldig mange på sengen

Les også

Analytiker: Draghi bør kopiere «Neymar-effekten»

Les også

Spår rentehopp først om to år