Tror kineserne kvier seg for å eskalere konflikten: – Vil gjøre alt de kan for å unngå handelskrig

Den kinesiske responsen på USAs tolløkning har foreløpig vært begrenset. Ekspertene tror kineserne kvier seg for å eskalere konflikten ytterligere.

STØ KURS: Den kinesiske presidenten Xi Jinping, som her leverer sin avslutningstale under årskonferansen til Det kinesiske kommunistiske parti, er mannen som skal lede landet inn i en ny tid.

Foto: Andy Wong AP
Publisert:

– Kina er som regel ikke de som snakker høyest. Ofte modererer de sine uttalelser og planlegger hva de gjør, sier forsker Hans Jørgen Gåsemyr ved Universitetet i Bergen og Norsk Utenrikspolitisk Institutt til E24.

I forrige uke varslet president Donald Trump at USA vil innføre straffetoll på en lang rekke kinesiske importvarer. Dette følger innføring av amerikansk toll på stål- og aluminium som ble annonsert tidligere i år.

Responsen fra kinesisk hold har imidlertid vært relativt mild. Landets myndigheter har riktignok bedt USA om å slutte med «økonomisk skremsel» og sagt at de vil forsvare sine interesser, og de har innført straffetoll på enkelte varer fra USA som en respons på stål- og aluminiumtollen.

Men omfanget er begrenset, og det snakkes like mye om samtaler og samarbeid.

– Man kan merke seg at Kina har vært påtatt forsiktige etter at Trump kom til makten. De lærte tidlig at det kan være stor forskjell på det som blir sagt fra Trump-administrasjonen og det de faktisk har gjort, sier Gåsemyr.

Les også

USA og Kina forhandler i skyggene for å unngå handelskrig

Han tror kinesiske myndigheter har personell som følger med utviklingen time for time, og at de har lagt planer som kan iverksettes ved behov.

– Men de er forsiktige, og vil gjøre alt de kan for å unngå handelskrig eller dårlige forbindelser med USA, sier han.

Forsøker å vinne gehør

Financial Times skriver mandag at kinesiske myndigheter skal ha foreslått konkrete grep for å komme amerikanerne i møte.

Dette innebærer en lovendring som tillater utenlandsk majoritetseierskap i finans- og forvaltningsforetak. Kineserne skal også ha tilbudt seg å kjøpe flere halvledere fra USA, volumer som i dag går fra Sør-Korea og Taiwan, for å bøte på den skjeve handelsbalansen landene imellom.

– Strategien foreløpig ser ut til å være å ikke snakke veldig høyt om hvordan de vil svare amerikanerne. De ønsker først og fremst å gå veien via forhandlinger, og utad fremstå som balanserte og milde, for derigjennom å søke gehør, sier makroøkonom og Kina-kjenner Ole André Kjennerud i DNB Markets.

Han mener at de kinesiske myndighetene har innsett at en eskalering av handelskonflikten hverken tjener kinesiske eller amerikanske interesser.

– Samtidig ser de nok at det er en del forhold som peker mot at amerikanerne har god ryggdekning for sine innsigelser. Hadde det amerikanerne foreslår vært helt uten grunn, så ville det nok vært lettere for Kina å være mer aggressive i stilen, men det er ikke tilfellet, sier Kjennerud.

Saken fortsetter under bildet.

HANDELSPARTNERE: Den kinesiske presidenten Xi Jinping fotografert med den amerikanske presidenten Donald Trump i november i fjor.

Foto: Nicolas Asfouri AFP

Avventende til Trump

Både den amerikanske og kinesiske økonomien er i all hovedsak drevet av innenlandsk etterspørsel og det som skjer på hjemmebane. Amerikansk eksportnæring står for omtrent 15 prosent av landets brutto nasjonalprodukt, mens tilsvarende i Kina er 19 prosent.

Kina hadde et overskudd på handelen med USA på rundt 300 milliarder dollar i fjor. Ifølge Kjennerud kan man likevel ikke konkludere med at Kina har mest å tape på handelskrig landene imellom.

Les også

Nobelprisvinner i økonomi advarer mot økonomisk krise

– Vi ser jo for eksempel at i handelen mellom USA og Kina, så står amerikanske selskaper ganske dypt i det på begge sider. Nesten halvparten av Kinas eksport til USA er på en eller annen måte drevet av amerikanske selskaper, så man kan ikke si at her er Kina taperen. Det er mer raffinert enn som så, sier han.

Hans Jørgen Gåsemyr påpeker imidlertid at kineserne har interesser av at verdenshandelen skal flyte som normalt.

– Det betyr så utrolig mye for kinesisk økonomi. Kina er avhengige av å fortsette å selge produktene sine, og ønsker inderlig at den internasjonale økonomien skal gå smidig, fordi de har så mange interesser knyttet til den, sier han.

Derfor mener han at kinesiske myndigheter vil strekke seg.

– Dette er ikke noe «trigger happy» regime, og de er avventende spesielt i forhold til Trump.

Ikke klare for å være supermakt

En mer proteksjonistisk dreining i amerikansk økonomisk politikk peker mot en mer prominent stilling for Kina.

Eksempelvis har Trump gått hardt ut mot frihandelsavtalen Trans-Pacific Partnership (TTP), som Kina ikke er en del av, mens kineserne fremmer sin egen avtale, Regional Comprehensive Economic Partnership (RCEP).

Les også

Eksperter om Trumps frihandelsexit: – En gigantisk gavepakke til Kina

– Kina har uten tvil blitt mer synlige. Vi har en ledelse i Kina i dag som er langt mer offensiv når det kommer til Kinas internasjonale engasjement og de sakene Kina brenner for, men Kina er inne i en kjerneendring internt, sier Gåsemyr.

Han beskriver Kina som et utviklingsland som samtidig er en stormakt. De har mange ressurser, men også ressursbegrensninger, og er langt unna å ta en lederrolle i internasjonale spørsmål.

– De ønsker ikke å være noen ny supermakt. Kina fyller noen rom internasjonalt ettersom USA trekker seg ut, men det gir også Kina anledning til å slappe av litt. Kina sitter ikke og venter på å ta over for USA, for å si det sånn. De er ikke klare for det, sier forskeren.

Må holde maskineriet i gang

I Kina er man mer opptatt av å lykkes med overgangen fra et tradisjonelt, industritungt land til et land som i større grad leverer avanserte produkter og satser mer på høyteknologi.

Dette medfører flere betydelige endringer, blant annet knyttet til at forbrukerne skal kjøpe mer, spise mer og bruke mer. Det har også gitt utslag i mindre eksplosiv økonomisk vekst.

– Alle vet at den kinesiske veksten bremser. Det er et uttalt ønske. Men de må også sørge for at veksten er høy nok til at maskineriet holdes i gang, slik at ikke overgangen blir for brå. Det ville vært krise. Dette er noe de jobber ekstremt hardt med, sier Gåsemyr.

Han forteller at den kinesiske veksten og suksessen til den kinesiske modellen egentlig ikke har vært avhengig av verden, men veldig tett knyttet opp mot verden.

– Kina har vokst frem i en periode der verdensøkonomien i det store bildet har gått veldig bra og fått gjennomslag for sine produkter, og de må fortsette å selge sine varer og handle med verden. Derfor fører de en veldig aktiv politikk. De ønsker å utvikle nye produkter, i stor grad billigere enn andre land gjør, men de er ikke superbillige, sier han.

Saken fortsetter under bildet.

BELTE OG VEI: Kineserne står for utbygging av infrastruktur fra Tanzania til Ungarn. Her fra Haripur i Pakistan.

Foto: Aqeel Ahmed AP

Store ambisjoner

Som et ledd dette arbeider de også for å finne nye markeder for produktene sine. Dette kommer til syne blant annet gjennom «One belt and one road»-initiativet, der Kina leverer infrastruktur til store deler av verden, spesielt i området mellom Kina og Europa.

Les på E24+ (for abonnenter)

En dyr lærdom: Slik gikk det sist verden førte handelskrig

– Gjennom dette utvikler de både bedre handelsveier for å frakte produkter begge veier, men også forbindelser til de aktuelle landene og flere og større markeder, sier Gåsemyr.

Den kinesiske økonomiske politikken er basert på femårsplaner, som legger føringer for hva som skal satses på.

– Strategien er å ha noen store ambisjoner og mål, og så er de veldig fleksible underveis. De setter målene og planene, men strategien blir til mens man går, og de utnytter muligheten til å navigere, sier Gåsemyr.

Tidligere i år ble det gjort en lovendring i Kina som åpnet for at president Xi Jinping kan sitte mer enn to perioder.

– Det kanskje viktigste med dette er at man skaper inntrykk av at den politikken som føres i dag, vil fortsette å være politikken i morgen. Ingen skal vente noen kursendring eller vente på at han skal gi seg. Det er et sterkt signal om stø kurs, sier forskeren.

Han mener det Kina først og fremst mangler, er historisk erfaring med hva som skjer nå og etterpå.

– Dermed blir det et mer og mer spennende terreng. Kina kan i mindre grad se til andre land rundt dem, når de nå skal være blant dem som leder an og av og til være i tet.

Les også

Regjeringen håper å unngå Trump-toll

Les også

Kina vil fortsette samtaler med USA i skygge av trussel om handelskrig

Les også

– Ikke grunnlag for bekymringene

Her kan du lese mer om